Mandag - Blandede følelser.

Hei!

Nå er det visst en veldig, veldig trøtt dag. Vet ikke helt hvordan jeg i det hele tatt klarte å komme meg opp og på skolen. Men man klarer virkelig det utroligste hvis man vil.

Da har det gått en stund siden jeg har skrevet noe. Det er ikke fordi det har vært altfor mye å gjøre, men det har likevel vært hektisk nok. Man gjør sitt aller beste for å få til det lille man har å gjøre.

Nå er det altså mandag, første økt, andre time, psykologi, kjedelig for øyeblikket. Vi snakker om ett eller annet med kognitive skjemaer. Jada, jeg vet at jeg har meldt meg ut, men orker ikke annet. For det første skjønner jeg faktisk en del av det, i og med at jeg har lest hele kapittelet. For det andre; jeg kan ikke fatte og begripe hvordan lærere kan prøve å tvinge oss til å følge med på en haug med kompliserte ting når et praktisk talt er ferie. Hallo! Jeg skjønner ikke at noen prøver en gang. Jeg har en sterk følelse av at det ikke bare er meg som ikke er helt med i dag.

I morgen er min siste skoledag før jul. Onsdagen er den siste for alle, men i og med at jeg ikke går i noen klasse, er det ikke noe poeng å gå hit. Derfor tar jeg juleferie kl 16.00 i morgen. Ja, jeg vet at jeg har hatt en masse fri og ikke noe å klage på, men jeg gleder meg allikevel.

Eh! Var det noen som hørte omtrent det samme som meg nå? Seriøst! Her sitter jeg og planlegger å slappe av og ta det med knusende ro i ferien, også kommer NOEN og ber oss lese 32 sier i psykologiboka. Det var faktisk så morsomt at jeg var nødt til å holde tilbake latteren. Seriøst! Det er sånn cirka 0% sjanse for at noen kommer til å være så smart å gjøre det.

Hvor var jeg?... Juleferien! Den skal bli passe avslappende og sløv. Tror ikke jeg skal så altfor mye. Jeg vet i alle fall at jeg må se til å sende de julegavene jeg skal sende. Det blir nok romjulsgaver fra meg i år. 30. skal jeg og Ida til Isabel for å feire nyttårsaften. Det skal bli en koselig nyttårsaften! Har ikke tilbrakt nyttårsaften sammen med dem før, så det skal bli en ny opplevelse. Vi skal nok få det superfantastisk!

Den siste tida har det vel ikke skjedd så altfor mye. Vurderingsukene var rimelig stille i og med at jeg ikke hadde så mange fag som alle de andre. Tror jeg ble rimelig slapp av å ha så mye fri. Men de tingene jeg gjorde gikk til gjengjeld veldig bra. Fikk 5 på psykologiframføringa vi hadde på vurderingsdagen, 5-6 i politikk og menneskerettigheter og 6 i sosiologi. Det er absolutt tilfredsstillende. Jeg synes at jeg kan ta juleferie med god samvittighet. Det skal forresten bli velig rart å begynne neste termin og vite at dette er mitt siste halvår på videregående.

Der har vi stikkordet! Det hadde jeg helt glemt. I løpet av de to slappe ukene mine, hadde jeg ansvarsgruppemøte. Hvordan i alle verdens land og rike kunne jeg glemme det? Vel. Nå har jeg i alle fall huska på det. Vi snakka mest om hva som skal skje videre, og det ser sannelig ut til at jeg kommer til å ende opp på Blindern med tysk. Det er litt sprøtt, men et føles veldig riktig. Jeg har tenkt på andre alternativer også, men jeg kjenner at det er dette jeg vil. Jeg gleder meg uansett masse, masse. Må søke ei stund før de andre, 1.mars for å være nøyaktig. Men det er jeg ikke så bekymra for, i og med at jeg vet hva jeg vil. Det er verre for dem som fortsatt ikke har bestemt seg.

En annen langsiktig ting jeg har bestemt meg for, er skriveleir 2011. Yess! Det er allerede igangsatt en del planlegging for denne. Neste skriveleir er på Huseby som sist, tidspunktet er slutten av ferien i stedet for starten. Noe annet som også er endret, er forfatterne. Jeg husker ikke hva de som kommer heter, men jeg har på følelsen at det kommer til å bli en fantastisk leir uansett! Jeg kjenner at jeg gleder meg allerede.

En siste ting jeg føler for å tenke litt tilbake på, er 3.desember 2009. Det var en veldig spesiell dag hele Norge fikk et inntrykk av. Det var den dagen Regine Stokke, som kjempet en lang kamp mot kreften som herjet i henne, gikk bort. Kreft er et grusomt, men ikke veldig ukjent fenomen for verken oss her i landet eller mennesker i andre land. Man kan aldri vite hvorfor noen går bort i det stille, mens andre går bort med hele landet som sørgefølge bak seg. Jeg må dessverre innrømme at jeg også er blant dem som ikke skjønner det. Det har sannsynligvis litt å gjøre med menneskets personlighet, hvor mye et menneske gjør for å sette fokus på saken. Regine har satt spor etter seg ved å vise seg som et framtrene forbilde for mange, i tillegg til å bidra materielt for å hjelpe videre forskning mot kreft, i tillegg til å forbedre standarden på et sykehus. Det ser jeg på som en fantastisk historisk ting. Hun fortjener så absolutt all hederen som har vært henne til del det siste året, og som også kommer til å fortsette i mange år framover.

Da føler jeg virkelig at jeg har fått utløp for de fleste tankene mine. Jeg har alltid visst at det hjelper å skrive ting for å slippe å bære på alt. Problemet er bare at det er så tungt å starte. Det er som trening; man sliter de første ti minuttene før man føler at det flyter lettere. Det var en liten digresjon, men det får nå være så.

Jeg får sette i gang å lese de mange sidene vi fikk i psykologi. Jeg har så absolutt ikke lyst til å spare dem til ferien starter. Da blir det aldri noe av.

Ha en riktig fin liten uke, og en fantastisk jul dersom vi ikke snakkes før! :D