Søndag - En hektisk start på det nye året. Schnell, schnell!

Hei!

Nå er 2011 veldig godt i gang, men jeg må si jeg ikke har hatt noen problemer med å vende meg til at det skal være 2011 i sånn cirka 365 dager. Det pleier jeg egentlig å ha, men uventet nok; ikke.

Hvordan var det å komme i gang da? Vel, det føler jeg ikke helt at jeg kan uttale meg om. Har bare vært på skolen en dag siden jeg starta. Grunnen til det har jeg planer om å fortelle litt om nå.

På tirsdag tok jeg toget inn til Oslo for å delta i lanseringen av boka ”Louis Brailles punktskrift - enkel og genial. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å dra, i og med at det var første skoledag, og jeg føler meg litt for pliktoppfyllende. Andre var imidlertid uenige, og det fordi jeg var en av bidragsyterne til boka. Jeg ble også spurt om å holde et innlegg, og det gjorde jeg. Det var masse koselige mennesker å møte igjen, og noen nye fjes å se, eller stemmer å høre om du vil. Haha.
Vi fikk i alle fall høre mange gode innlegg. Jeg var utrolig nervøs før det var min tur. Kari Brevik fra Huseby (synspedagog og punktlærer) og jeg hadde en dialog om mine erfaringer med punktskriften. Det fant vi ut passa veldig fint, i og med at ho har kjent meg siden jeg var 4-5 år. Ho fikk fram en masse poeng, med min hjelp så klart, i tillegg til å passe på å nevne en del ting jeg sa da jeg var liten. Jeg skal love dere at alle fikk seg en god latter. Ble litt flau da, men det blir man alltid når ting man sier blir nevnt. Ho fikk lov av meg også, så jeg var forberedt.
Vi fikk også høre en del andre bra innlegg, blant annet fra Bjørn Davidsen som er leder i komiteen av bokprosjektet. Han hadde virkelig vært med på å gjøre en utrolig god jobb. Som han sa er det mye viktigere at boka kommer noe for sent enn at kvaliteten ikke er god nok. Det er jeg så absolutt enig i.
Et annet innlegg jeg også likte veldig godt, var Eivind Knudsens. Han er advokat i blindeforbundet og selv blind, tidligere krigsfullmektig. Han snakket så utrolig fint om punktskriften, og beskrev seg selv som mer eller mindre avhengig av den. Tror jeg skjønner hvordan det er. Selv om man kan høre en del ting på lyd, er det ingen sjanser for at lydbokmediet skal ta over for verdien av det å ha et eget skriftspråk.
Vi avsluttet med sosialt samvær og tapas. Det var utrolig koselig. I tillegg ble noen av oss intervjuet. Skumle greier. Men intervjuet ligger visst inne på Talkshow på nettet. Det ble også gjort et fra blindeforbundet - Spor 2, så det kommer vel neste fredag eller noe sånt.

Etter mange koselige samtaler, måte vi dessverre bryte opp. Jeg hadde bestemt meg for å ta 16.49 toget, og det gikk rimelig bra. Bortsett fra det faktum at NSB-mannen som skulle hjelpe inn og ut av toget sa at han godt kunne hjelpe meg, men som han også sa: ”Neste gang du skal ut å reise, må du ha med deg en annen person”. Vel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Noe gammeldags og sprøtt er det. Men jeg rakk ikke akkurat å reagere før jeg satt inne på toget. Eli ble temmelig forbanna og skulle visst ringe NSB å klage. Det syns jeg også er riktig. Ærlig talt! Vi har faktisk kommet inn i 2011!

På kvelden kom Anna innom en tur. Ho skulle reise til Hawaii dagen etter, og den virkelige avskjeden sto for tur. Vi snakka og hadde det veldig koselig. Det er merkelig at jeg ikke har støttekontakt lenger. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal finne en ny. Kanskje har jeg det litt for travelt det siste halvåret. Men jeg ønsker henne selvfølgelig alt godt der borte, og det blir nok en del å lære, i tillegg til at ho får hjelpe andre mennesker i vanskeligstilte situasjoner.

På onsdag dro jeg igjen til Oslo, denne gangen sammen med Hanne Berit og mamma. Vi skulle på ADL-kurs på Huseby.
Jeg skulle ha kurs sammen med Sozan, som er på samme kursgruppa som meg, og som jeg kjenner veldig godt. Når jeg tenker meg om er vel var et mer dekkende ord, i og med at vi ikke har flere klassetrinnskurs.
Vi lagde en pastarett med pølser i. De andre som liksom skal lære oss noe ADL, lagde en sammen, med skjerm. Haha. Det er veldig synd at vi ikke fikk se på, men det var visst utrolig morsomt etter hva jeg har forstått. Begge smakte godt i alle fall.

Vi avslutta dagen med å prate om forskjellige situasjoner, og hvordan vi skal takle dem. Det var veldig givende. Må innrømme at jeg var veldig sliten da vi endelig kom hjem rundt 17.00.

Da jeg begynte på skolen på torsdag, ble jeg møtt av en svær politikk og menneskerettighetsoppgave, i tillegg til en passe stor sosiologiframføring. Ja, det er straffen for å være litt treg, men jeg føler at jeg har kontroll på det nå. Nå skal jeg konsentrere meg litt om internasjonale klimaproblemer.

Da føler jeg at jeg har fått ned det meste. Er på tide å øve litt mer sosiologi til i morgen. Tror jeg skal ta meg en treningsøkt også. Har ikke fått trent noe i år enda, og det får alltids opp selvtilliten min.

Vi snakkes!

Mandag - 2010!

Hei!

Nå er enda et år gått, og jeg vet som vanlig ikke hva jeg skal si. Året har sannsynligvis som alltid bestått av både opp- og nedturer. Det er ikke godt å si hva det har vært mest av. Men jeg føler for å oppsummere noe av et som har skjedd. Jeg vet heller ikke om jeg er i stand til å huske alt som har skjedd. Men om noen lurer, er det bare å lese i bloggen min. Alt står der! J

- Nyttårsaften. Den var helt utrolig å tenke på at vi sto framfor inngangen til 2010. Jeg syntes det var helt utrolig. Klarte ikke helt å forstå det liksom. Jeg var sammen med familie og venner og hadde det helt utrolig.

- Kurs på Huseby i januar. Dette var vårt siste kurs. Vi fikk ikke dra på noe kurs som fjerdeklassinger i 2010. Økonomien strakk dessverre ikke til. Det var siste innspurt i det vi fikk lære om både rettigheter og selvstendighet. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men lærerikt og fornuftig var det nå i alle fall. Det kjentes også veldig godt at dette var siste klassetrinnskurs. Kan egentlig ikke forstå det heller.

- DNJF Alumnitreff i februar. Der traff jeg igjen mange fantastiske mennesker jeg møtte i oktober 2009. I tillegg møtte jeg en del nye mennesker. Det kommer jeg nok aldri til å angre på at jeg deltok på. Fantastisk tiltak!

- Russetida som startet allerede i høst for vårt vedkommende. Jeg følte at det kunne bli litt mye til tider. Vi var liksom russ litt for lenge, men det var ei så trist da det tok slutt natt til 18.mai. Jeg kommer aldri til å glemme de morsomme partyene, russeklærne, sosialt samvær og mye mer som fulgte med russetida. Det er nok et vendepunkt i livet, også fordi det aldri kommer til å gjenta seg.


- Eksamenene jeg hadde i vår. De var både en opp- og nedtur for meg. Jeg skal ikke påstå at jeg var overvettes fornøyd med noe av det. Men jeg forsøker å akseptere det jeg er minst fornøyd med så godt det lar seg gjøre.

- Avslutninga med klassen min. Det var utrolig fint og trist på samme tid. Jeg kan ikke beskrive hvordan to av de mest fantastiske årene i mitt liv har forløpt. Jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg har gått i verdens beste klasse. Vet ikke om det kommer til å bli like bra noen gang. Vi fikk i alle fall en verdig avslutning! Jeg er glad i dere, kjære mennesker!


- VM og starten på min glødende interesse for fotball som også består i dag. Jeg vet ikke helt om det er noe særlig å skryte av. Det kan visst være en belastning av og til. Man blir jo så irritert når man taper. I tilfelle noen ikke har fått det med seg, er laget mitt Bayern München, og som land holder jeg med Tyskland. Det bør vel egentlig være nok. Skal ikke kjede dere med teite detaljer.

- En utrolig koselig sommerferie. Sommerferien var både fantastisk og sløv. Jeg starta med å være aleine hjemme sammen med broderen. Fikk besøk av Lena, og det ble nok en skikkelig fotballsommer dette året. Fint fikk vi det i alle fall. Masse grilling, spising, snop og prat. Det kan man ikke klage på. I tillegg var jeg en tur i Bosnia, noe som heller ikke var så verst.


- Skolestarten i høst. Den var jeg litt redd for, men det gikk mye bedre enn forventet. Nå er jeg vel etablert i noen klasser, men må innrømme at jeg føler meg litt utenfor sosialt i mange situasjoner. Jeg kan likevel ikke forvente så mye mer, men skal ikke klage. Jeg har uansett klart meg bedre enn forventet. Har et stabilt forhold til omgivelsene.

- Et fantastisk koselig besøk fra Johanngeorgenstadt fant sted i slutten av september. Det var en uforglemmelig og fin kveld for meg. Jeg fikk dessverre ikke vært sammen med dem hele uka, i tillegg kommer ikke besøkene til å være to ganger i året som før, men kun én. Jeg år nok heller ikke delta mer, men jeg ønsker alle som leder prosjektet alt godt. Det kommer til å gå utrolig fantastisk tror jeg. Nei, det vet jeg!


- DNJF-teff i oktober. Enda et nytt treff jeg deltok på, dette er det andre. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men jeg digger de treffene og menneskene som kommer. I tillegg til masse aktiviteter og sosialt samvær, blir jeg bedre i tysk. Det kan jeg heller ikke bli god nok i. Jeg har fått meg mange nye venner også, i tillegg til å se igjen en del fantastiske mennesker!

- De nye planene mine som ble etablert. Dette handler altså om framtida. Nå er det bestemt at jeg skal studere tysk. Den bestemmelsen angrer jeg overhodet ikke på. Gleder meg masse, masse! Mye er ikke i orden enda, men vi er godt i gang med å få orden på saker og ting!


- Det at jeg hadde støttekontakt den siste perioden før jul. Anna var som jeg antakelig har nevnt, ei utrolig koselig jente. Vi fikk veldig få, men fine timer allikevel. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg sa ja til å ha henne som støttekontakt, sjøl om jeg visste at perioden kom til å bli veldig kort.

- En utrolig fin og avslappende ferie. Mesteparten av juleferien i år ble brukt på å slappe av, høre lydbøker, være sammen med familie og venner, og bare bruke tida på å samle krefter.

Ja, da har jeg egentlig oppdatert det som har skjedd i 2010 før jeg slutta å skrive siste gang. Som vanlig har jeg konsentrert meg om oppturer, og det mener jeg er det riktige fordi man selvfølgelig ikke skal glemme nedturene, men det er mye hyggeligere å se tilbake på opptrene.

30.desember i fjor dro jeg og Ida til Isabel. Det var veldig koselig. Det var min første gang, og etter min mening absolutt ikke en dag for tidlig. Vi begynte med å spise middag, spille uuno og prate. Det var veldig utmattende men artig. Jeg er egentlig ikke så utrolig glad i å spille kort, men det var gøy å spille uno. Skjønt: Mitt tips er, om man er så få som vi var, bør man ta en del pauser for ikke å bli for sliten før man kommer til 500 poeng. Dette kjenner jeg kan bli en av mine få stunder med kortspill, derfor kan de også sees på som litt spesielle. Det er egentlig ikke helt min greie.

Nyttårsaften tok vi det rolig for å spare krefter. Det var nok ikke så dumt. Skjønt; vi leste ”Idas dans” og jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det en måte å slappe av. Jeg må innrømme at jeg var på nippet til å begynne å gråte ikke så rent få ganger.

Klokka 17.00 spiste vi middag: Kylling, poteter og soppsaus. Det smakte fortreffelig. Dessverre begynte vi å drikke for tidlig. Det er i og for seg kanskje ikke noen stor feil, men jeg tok visst litt av. Drakk litt for mye, for tidlig. Utrolig godt smakte det i alle fall, hele greia.

På kvelden hadde vi overetasjen for oss sjøl. Vi spiste masse snop, drakk altfor mye og prata mye tull. Jeg var nok altfor berusa allerede før tolv, og det var nok også noen andre også. Skjønt; all heder og ære til Ida som klarte å holde seg edru og fin hele kvelden! Haha. Der fikk vi den, Isabel.

Da det nye året ble ringt inn, sto vi ute og drakk champagne. Den smakte utrolig herlig. Vel, det var en god smak på det nye året.

Etter at vi hadde stått ute i kulda og snakka med Simen (broren til Isabel), gikk vi inn og spilte kort, i tillegg til å fortsette drikkinga. Jeg må innrømme at hjernen min ikke orka noe særlig mer. Den sa veldig greit i fra på slutten. Vi var nok i seng tidligere enn en nyttårsaften ville tillatt det om vi ikke hadde tatt helt av.

Vi sto opp i rimelig tid, tror den var rundt tolv, og spiste pizza til frokost. Takk og lov at vi fikk pizza og ikke skulle spise brødskiver. Det fant vi ut ikke kom til å bli noe særlig. Som ventet fikk nok jeg og Isabel litt mer å slite med enn Ida, men det er sannsynligvis veldig fortjent.

Vi avslutta ettermiddagen med unospilling og litt mer høring av ”Idas dans”. Den boka er så utrolig nydelig! Jeg har bestilt den for å lese resten, sjøl om jeg har hørt den før.

Jeg var vel hjemme rundt klokka sju.

Ellers har jeg egentlig ikke brukt de siste dagene på noe særlig. Nå kjenner jeg at skolen skal starte om ikke så lenge. Jeg skal imidlertid på boklandsering i morgen og ADL-kurs på onsdag, så jeg får ingen skolestart før torsdag. Da er det bare en dag før helga kommer. Det er en altfor mjuk start.

Da føler jeg i grunn at jeg har fått ned det aler viktigste. Jeg er glad jeg har fått det ned, og at det ikke tok for lang tid.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Godt nyttår til dere alle!