Torsdag - Julen ringes inn.

Hei!
Nå er det en stund siden det har blitt noe innlegg. Jeg har rett og slett ikke orka, men det er ikke noen god unnskyldning. Føler bare at det er godt å få skrevet litt nå. Men jeg orker ikke å skrive om hver dag, men skal skrive litt om de forskjellige opplevelsene.
PC-katastrofe: Nå har den stasjonære Pc-en min bestemt seg for at den skal klikke. Jeg blir virkelig helt sprø. Nå oppfører den seg som om den er halvdød, men jeg bruker den minst mulig. Nå er hovedsaken at jeg skal klare å somle meg til å skrive en søknad etter nyttår.
Koselige samtaler: Som jeg nevnte i forrige innlegg, skulle jeg ha en prat med Isabel. Det ble en koselig prat, må jeg si. Vi prater ikke så ofte, og desto mer begivenhetsrike blir oppdateringene våre. Det er koselig å bli oppdatert på ting en har gått glipp av, og selvfølgelig å oppdatere litt sjøl og.Har også hatt en koselig samtale med Ida. Vi tok en kjapp samtale midt oppi alt styret. Men det gikk bra likevel. Jeg er glad vi fikk gjort det før jul, ellers vet vi aldri når det hadde blitt noe av.Har også snakka med Marita. Det var veldig godt å få det gjort. Vi har mistet den fantastiske lørdagstradisjonen vår. For en gangs skyld kan man si at forandring ikke fryder. Akkurat denne forandringen er jeg ikke tilfreds med, men det tyder på at noen har litt mer å gjøre enn i fjor.Har også prata med Lena i det siste. Vi har prata hver dag ei stund, men det dabba litt av. Det ble rett og slett for mye å prate i flere timer hver dag. Ja, jeg vet at vi har mye å snakke om, men det er litt krevende å snakke om vår hovedinteresse hver dag. Haha. Jeg år så vondt i magen av å le hver dag. Orker det rett og slett ikke.Snakka også med Munnti i går. Koselighet. Vi har også snakka litt jevnt i det siste. Våre samtaler er alltid begivenhetsrike.
Lørdagssøthet: Lørdag var jeg ganske sløv og gadd nesten ingenting, inntil klokka fem. Da stakk jeg bort til Daniel. Vi lagde pizza, så film, og spiste snop. Jeg ble veldig, veldig mett.Vi så ”Adams epler” og ”Elling”. Adams epler handler om noen ungdommer med problemer som bor i ei kirke for å forbedre seg. De bor sammen med en prest som har sine problemer. Med andre ord, en veldig spennende film. Jeg anbefaler den på det sterkeste. ”Elling” tror jeg de fleste har sett, så sier ikke noe om den. Men anbefaler så klart den også. Det r en meget sterk film. Alt i alt hadde vi en koselig kveld. Jeg orker virkelig ikke å tenke på om han reiser til Florida. Vet virkelig ikke hvem jeg skal ha sånne koselige kvelder og samtaler med. Den tid, den sorg.
Siste uke før skoleslutt: Siste uka har vært en blanding av kjedsomhet og koselighet. I norsk har vi hatt forberedelse til særemne. Jeg er rimelig klar til å framføre nå. Det gjenstår ikke mye igjen, så tror det skal gå bra å framføre på torsdag etter nyttår.I historie har vi hatt framføringer og avslapping. Det ble veldig avslappende for oss som meldte oss først. Er veldig fornøyd med at vi var ferdige allerede i forrige uke.I rettslære har vi sett film den siste uka, siden fredag faktisk. Vi så ”Et spørsmål om skyld”. Det er en veldig interessant film om en berømt stjerneadvokat som løser en interessant sak. Den anbefales på det aller, aller sterkeste.I tysk så vi ”Good bye Lenin”. Den er på tysk og synstolka. Den handler hovedsakelig om to ungdommer som opplever murens fall. Sier ikke mer, for den er veldig spennende, og burde sees. Tror den går på en del kinoer i og med at det er 20års jubileum for murens fall i år.
Den siste dagen:Den siste dagen så vi som sagt film. I fjor var vi på skolen til ti, men i år skulle vi altså være der til tolv. Merkelig opplegg. Vi skulle til og med ha undervisning de første timene. Hvis man har en kjip lærer, ville man nok fått undervisning. Men vår smarte tysklærer er altså ikke av den kjipe typen. Derfor fikk vi se film.
Vi hadde quiz i andre økta. Vi fikk et ark med bokstaver på kryss og tvers. Der skulle vi finne navnet til ti historiske personer vi har hatt om. Det var rimelig jevn poengstilling, men ei gruppe klarte å komme seg fram til det tiende poenget noen få sekunder før resten. Jeg fikk ikke gjort noen særlig innsats, men det gikk bra likevel. Det var tross alt den siste dagen før jul. Det er måte på hvor stressa man skal være da.
Vi fikk altså juleferie, og jeg er veldig fornøyd. Sløvt og godt skal det være. Vi kan bare gjøre det vi vil og ikke tenke på lekser og sånne kjedlige ting. Vi trenger å lade opp.
Lille julaftensøthet:I går sto jeg opp i ellevetida. Var på øyebrynnapping. Skikkelig smertefullt, men godt å få det overstått. Jeg har faktisk begynt å bli vant til det nå.I totida stakk jeg bort til Daniel. Vi lagde pepperkaker og hadde en koselig samtale. Vi fikk litt stress på slutten, men vi rakk akkurat å bli ferdige.Klokka fem var vi klare til å gå ut i skogen bak huset. Der hadde det samla seg en del folk, i tillegg til at julenissen gjorde sin entré. Han hadde med seg godtepose og fikk julegrøten sin. Noen av de minste ble litt engstelige, men tror det gikk bra.
Vi satt inne og så på film etterpå. Koselig var det.Var el hjemme i halv nitida.
Planen var egentlig å legge seg tidlig, men det ble det ingenting av. Jeg hørte en lydbok ”Hvitt på hvitt”. Den er utrolig spennende. Kriminalromaner er min favoritt. Det resulterte i at jeg ikke fikk lagt meg før sju, og det igjen resulterte i at jeg ikke våkna før nærmere halv fire. Hallo! Snakk om natterangling.
Dagen i dag er ikke blitt brukt på noe interessant. Jeg har bare slappa av, prata i telefonen med Hanne, og hørt lydbok. Det har jeg store planer om å fortsette med resten av ferien. Jeg trenger å lades opp.
Framtidsglede:Det er ikke bare fælt alt som skjer or tida uten om ferie. Etter nyttår er det bare 20 dager til vi skal på Huseby. Kurs er noe av det mest fantastiske som skjer hvert år. Jeg er så glad vi får tilbud om disse kursene. Jeg gleder meg også sinnssykt til å møte alle de fantastiske folka som pleier å være med. Jeg savner å gjøre noe som egentlig er skolerelatert, men som til sjuende og sist ikke blir det likevel. Jeg elsker hele greia. Det høres kanskje sterkt ut, men sånn er det altså virkelig.
Første helga i februar skal Tysk-Norske ungdomsforum ha treff i Oslo. Jeg har meldt meg på, og tydeligvis fått plass. Gleder meg utrolig mye til å se igjen noen av folka. Ja, jeg gjør faktisk en del for å være med på disse treffene. Jeg går til og med på ski, enda så lite jeg kan fordra det. Gleder meg faktisk utrolig. Tenker ikke noe særlig på skigåinga. Det kan jo hende vi får stå på slalåm. Da blir det faktisk kult.
Nå begynner jeg å få vondt i hendene av å skrive. Tror jeg skal gå tilbake til min sløve, hypnotiske tilstand. Jeg kan gjøre det med god samvittighet nå.
Håper dere får en fantastisk julefeiring, alle sammen. Husk at noen alltid tenker på dere og er glad i dere. Stor juleklem!

Mandag - Hva skjer? Hvordan er livet?

Hei!
Nå er det visst lenge siden jeg har skrevet noe særlig. Jeg har lovet Isabel å skrive litt, fordi det alltids er koselig å høre hva venner driver med. Jeg føler egentlig at jeg ikke har så sinnssykt mye å si, men jeg har lært at alt er viktig. Alt fra små til store ting. Det har jeg rett og slett lært de siste dagene.
Jeg må bare få si litt om grunnen til det. Vi har nå, i over ett år, fulgt en jente som har gjennomlevd en grusom kamp mot smerte og redsel i over ett år. Hun kjempet til siste slutt. Torsdag 3.desember ga kroppen hennes opp. Det er beundringsverdig. I et av innleggene hun skrev, skrev hun om sin forfengelighet, om alle dagene da hun ventet på at det skulle komme bedre tider. Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i dette, og jeg har innsett at hun har rett. Det er ikke vits i å vente på at alt skal bli bedre. Man bør heller ta alt som det er i nuet. Vi skal glede oss over hver eneste stund. Og ja; jeg må innrømme at det faktisk kan være veldig vanskelig. Vi har historiedag akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat påstå at jeg gleder meg over denne stund. Men jeg skal ikke klage. Skal ikke forvente noe bedre. Kanskje får man en dag bruk for denne kunnskapen.Innleggene til Regine, og også andre jeg har hørt om (og også kjent) som har opplevd spesielle ting som har snudd livene deres på hodet, har lært meg en el ting. Jeg må virkelig si at jeg føler meg takknemlig for at dere videreformidler denne kunnskapen til allmennheten. Tusen takk!
Jeg skal ikke påstå at det har skjedd så utrolig mye i et siste. Etter høstkurs har jeg vært veldig sløv, men har klart å henge med sånn noenlunde. Jeg er ikke så misfornøyd med resultatene egentlig. Ting går den rette veien, og jeg har virkelig ikke noe å klage på. Livet mitt går i en jevn strøm. Vi er i gang med den andre tentamensuka, og jeg gleder meg så klart til jul! Det håper jeg dere andre også gjør. Da har vi nemlig ferie og ingen forpliktelser i forhold til skole og den slags. Nå begynner jeg igjen. :P Haha, kommer nok aldri til å bli helt fornøyd. Nå fikk jeg assosiasjoner til buddhismens ene sannhet nemlig Sannheten om utilfredshetens opphav. Den der må jeg nok jobbe litt med. Føler virkelig at jeg klarer å drive fram utilfredsheten veldig ofte, men den kan faktisk dempes veldig om man går inn for det!
Framover kan en ikke si at det skjer stort. Vi har tentamener, og jeg gleder meg som sagt til ferien. Det skal bli så usannsynlig deilig å slappe av, lese noen skjønnlitterære bøker og bare være sammen med folk. I kveld skal jeg lese litt til rettslære og psyke meg opp til engelsken i morgen. De foregående tentamenene har gått bra, så det er lov å håpe. Skal også finne på noe med Jon. Vet ikke helt hva, men hadde vært greit å ta en tur ut. I morgen skal jeg skravle litt med Isabel! Jeg gleder meg veldig. Vi snakkes ikke så ofte, så det er virkelig et lyspunkt når vi tar oss tid til det. :)
Nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Er nødt til å spise litt før økta setter i gang, men det har jo blitt en oppdatering.Vi snakkes!
Senere:Jeg fikk altså ikke publisert i dag. Fikk av en eller annen grunn en feilmelding. Måtte slutte, siden vi skulle fortsette med historiegreiene våre. Jeg var utrolig ukonsentrert, men brukte tida på litt tafsing og skravling. Haha. Det er meg, vet dere.
Etter skolen ble det visst litt soving. Jeg var så ubeskrivelig trøtt på slutten av dagen. Våkna sånn i sekstida og var så sliten at jeg nesten ikke orka å tenke på noe.
Gikk en tur med Jon i halv sjutida. Lite ante jeg om at det kom til å bli den siste på noen måneder. Haha. Det var en skikkelig bra setning. Neida; det er ikke så ille. Han kommer vel tilbake i april en gang. Men dere kjenner meg, dramaqueen. Skal nok overleve.
Ellers vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til akkurat nå. Tror jeg skal slappe av litt, prøve å psyke meg opp til engelskdagen. Jeg gleder meg ikke for å si det sånn, men det skal vel gå greit.
Da får vi si det er nok for denne gang. Vi snakkes, søte mennesker!