Mandag - Blandede følelser.

Hei!

Nå er det visst en veldig, veldig trøtt dag. Vet ikke helt hvordan jeg i det hele tatt klarte å komme meg opp og på skolen. Men man klarer virkelig det utroligste hvis man vil.

Da har det gått en stund siden jeg har skrevet noe. Det er ikke fordi det har vært altfor mye å gjøre, men det har likevel vært hektisk nok. Man gjør sitt aller beste for å få til det lille man har å gjøre.

Nå er det altså mandag, første økt, andre time, psykologi, kjedelig for øyeblikket. Vi snakker om ett eller annet med kognitive skjemaer. Jada, jeg vet at jeg har meldt meg ut, men orker ikke annet. For det første skjønner jeg faktisk en del av det, i og med at jeg har lest hele kapittelet. For det andre; jeg kan ikke fatte og begripe hvordan lærere kan prøve å tvinge oss til å følge med på en haug med kompliserte ting når et praktisk talt er ferie. Hallo! Jeg skjønner ikke at noen prøver en gang. Jeg har en sterk følelse av at det ikke bare er meg som ikke er helt med i dag.

I morgen er min siste skoledag før jul. Onsdagen er den siste for alle, men i og med at jeg ikke går i noen klasse, er det ikke noe poeng å gå hit. Derfor tar jeg juleferie kl 16.00 i morgen. Ja, jeg vet at jeg har hatt en masse fri og ikke noe å klage på, men jeg gleder meg allikevel.

Eh! Var det noen som hørte omtrent det samme som meg nå? Seriøst! Her sitter jeg og planlegger å slappe av og ta det med knusende ro i ferien, også kommer NOEN og ber oss lese 32 sier i psykologiboka. Det var faktisk så morsomt at jeg var nødt til å holde tilbake latteren. Seriøst! Det er sånn cirka 0% sjanse for at noen kommer til å være så smart å gjøre det.

Hvor var jeg?... Juleferien! Den skal bli passe avslappende og sløv. Tror ikke jeg skal så altfor mye. Jeg vet i alle fall at jeg må se til å sende de julegavene jeg skal sende. Det blir nok romjulsgaver fra meg i år. 30. skal jeg og Ida til Isabel for å feire nyttårsaften. Det skal bli en koselig nyttårsaften! Har ikke tilbrakt nyttårsaften sammen med dem før, så det skal bli en ny opplevelse. Vi skal nok få det superfantastisk!

Den siste tida har det vel ikke skjedd så altfor mye. Vurderingsukene var rimelig stille i og med at jeg ikke hadde så mange fag som alle de andre. Tror jeg ble rimelig slapp av å ha så mye fri. Men de tingene jeg gjorde gikk til gjengjeld veldig bra. Fikk 5 på psykologiframføringa vi hadde på vurderingsdagen, 5-6 i politikk og menneskerettigheter og 6 i sosiologi. Det er absolutt tilfredsstillende. Jeg synes at jeg kan ta juleferie med god samvittighet. Det skal forresten bli velig rart å begynne neste termin og vite at dette er mitt siste halvår på videregående.

Der har vi stikkordet! Det hadde jeg helt glemt. I løpet av de to slappe ukene mine, hadde jeg ansvarsgruppemøte. Hvordan i alle verdens land og rike kunne jeg glemme det? Vel. Nå har jeg i alle fall huska på det. Vi snakka mest om hva som skal skje videre, og det ser sannelig ut til at jeg kommer til å ende opp på Blindern med tysk. Det er litt sprøtt, men et føles veldig riktig. Jeg har tenkt på andre alternativer også, men jeg kjenner at det er dette jeg vil. Jeg gleder meg uansett masse, masse. Må søke ei stund før de andre, 1.mars for å være nøyaktig. Men det er jeg ikke så bekymra for, i og med at jeg vet hva jeg vil. Det er verre for dem som fortsatt ikke har bestemt seg.

En annen langsiktig ting jeg har bestemt meg for, er skriveleir 2011. Yess! Det er allerede igangsatt en del planlegging for denne. Neste skriveleir er på Huseby som sist, tidspunktet er slutten av ferien i stedet for starten. Noe annet som også er endret, er forfatterne. Jeg husker ikke hva de som kommer heter, men jeg har på følelsen at det kommer til å bli en fantastisk leir uansett! Jeg kjenner at jeg gleder meg allerede.

En siste ting jeg føler for å tenke litt tilbake på, er 3.desember 2009. Det var en veldig spesiell dag hele Norge fikk et inntrykk av. Det var den dagen Regine Stokke, som kjempet en lang kamp mot kreften som herjet i henne, gikk bort. Kreft er et grusomt, men ikke veldig ukjent fenomen for verken oss her i landet eller mennesker i andre land. Man kan aldri vite hvorfor noen går bort i det stille, mens andre går bort med hele landet som sørgefølge bak seg. Jeg må dessverre innrømme at jeg også er blant dem som ikke skjønner det. Det har sannsynligvis litt å gjøre med menneskets personlighet, hvor mye et menneske gjør for å sette fokus på saken. Regine har satt spor etter seg ved å vise seg som et framtrene forbilde for mange, i tillegg til å bidra materielt for å hjelpe videre forskning mot kreft, i tillegg til å forbedre standarden på et sykehus. Det ser jeg på som en fantastisk historisk ting. Hun fortjener så absolutt all hederen som har vært henne til del det siste året, og som også kommer til å fortsette i mange år framover.

Da føler jeg virkelig at jeg har fått utløp for de fleste tankene mine. Jeg har alltid visst at det hjelper å skrive ting for å slippe å bære på alt. Problemet er bare at det er så tungt å starte. Det er som trening; man sliter de første ti minuttene før man føler at det flyter lettere. Det var en liten digresjon, men det får nå være så.

Jeg får sette i gang å lese de mange sidene vi fikk i psykologi. Jeg har så absolutt ikke lyst til å spare dem til ferien starter. Da blir det aldri noe av.

Ha en riktig fin liten uke, og en fantastisk jul dersom vi ikke snakkes før! :D

Tirsdag - Vet ikke helt hva jeg skal kalle innlegget.

Hei!

Nå er det så absolutt så sent at jeg egentlig

Bure vært i senga for lenge siden, men sånn er det altså ikke. Vel, det kan man bare ikke gjøre noe med. Den tida som har gått, har gått.

Nå er det vel en stund siden jeg har skrevet noe sist, og det er vel strengt tatt fordi det ikke har skjedd så veldig mye. Jeg har i bunn og grunn vært ganske sliten i det siste. Har ikke orka så mye, og derfor er jeg veldig glad det er vurderingsuker. Det innebærer nemlig at vi har fagdager i alle fagene i to uker framover, og med at jeg ikke har så mange fag får jeg bare 3 fagdager. Hipp hurra for det!

I det siste har det i alle fall ikke vært helt tomt. Jeg har hatt eksamen i samfunnsfag, noe som absolutt skulle ha gått bedre, men det er det også noe man ikke kan gjøre med for øyeblikket. Ferdig med saken! I tillegg har jeg vært litt sammen med Anna igjen. Ja, jeg kjenner godt at det nærmer seg siste gang nå. Er ikke en måned igjen engang, og jeg kjenner hvor trist det faktisk kan bli etter jul, sjøl om jeg eventuelt klarer å få en ny støttekontakt om ikke så lenge.

Nå kommer som nevnt vurderingsdagene. I morgen har jeg ingenting, men på onsdag er det politikk og menneskerettigheter. På fredagen kommer psykologien. Den gjorde vi ferdig i dag. Det er et prosjektarbeid som skal framføres bare framfor læreren takk og lov. Gruppa mi har om homofili som etter min mening er et interessant og greit tema. Gleder meg til å presentere det!
Onsdagen kommer sosiologien. Den er jeg ikke så nervøs for. Tror de andre skal se en fransk film. Det slipper jeg, så det blir nok en tekst og noen refleksjonsoppgaver på meg. Det er vel i og for seg greit. Tror jeg ligger bra an i sosiologi.
For å kompensere for alle fridagene jeg får de neste to ukene, skal jeg imidlertid ha naturfag på lørdag. Da blir det både prøve og framføring, men det skal jeg vel klare. Har begynt å forberede framføringa allerede, og om fordøyelsen (som prøven er om) kan jeg en god del. Regner med å fikse det også.

Neste tirsdag skal jeg ha ansvarsgruppemøte. Da skal det tas op litt av hvert, mest om ting som har med neste år å gjøre. Det er jeg veldig spent på. Er jo faktisk bare et halvt år til jeg slutter på videregående. Det må jeg innrømme at jeg ikke skjønner er mulig. Føles ikke som en evighet siden jeg begynte der, men gleder meg litt også, for å være ærlig. Savner folka fra gamleklassen, og utsiktene til å se noen av dem igjen er en lykkelig tanke!

På den litterære fronten beveger det seg heller ikke så fort, ikke sakte heller, kanskje sånn passe. Jeg gleder meg til å finne ut hvor mange lydbøker jeg har hørt i 2010. Dessverre (og her kommer en flau innrømmelse) ar jeg ikke lest en eneste punktbok i hele år. Jeg kan ikke fatte hvordan det er mulig. Men det har jeg store planer om å gjøre noe med i jula. Sånn kan vi ikke ha det! Jeg har imidlertid lest en veldig bra samfunnsengasjerende bok (unnskyld, hørt på lydbok!!!!) Den heter ”Wir Kinder vom Bahnhof Zoo” og handler om ei jente som kommer inn i et skrekkelig narkomiljø, blir misbruker, og kommer seg senere ut av situasjonen. Jeg syns det var en fantastisk bok, og noe annet som også er fantastisk er at jeg forsto alt som ble sagt. Om noen skulle ønske å lese den heter den ”Å være ung er for jævlig” på norsk. Anbefales på det aller sterkeste!

Og når vi alt er inne på kultur: Bayern vant en strålende seier mot Frankfurt hjemme. 4-1! Tegner bra.

Nå tror jeg det begynner å bli nok for i dag. Alltid, når jeg tror at jeg ikke har noe å si, har jeg mer enn hva som er bra for tidspunktet. En siste ting som kan nevnes er at jeg har hatt to koselige samtaler med Natalie og Marita den siste tida! Det skjer så altfor sjeldent (som jeg nok også har sagt) og det har i alle fall jeg og Marita snakka litt om. Jeg vet at vi fikser det, hvis vi vil.

Men nå er det sengetid og ny lesedag. Ha en fantastisk uke folkens, og spesielt dere som er på vei inn i en tentamensperiode!
Klem!

Fredag - En hektisk tid.

Hei!

Nå har det gått en stund siden jeg har skrevet noe, men det er rett og slett enten fordi det har skjedd for mye eller ingenting jeg har orket å skrive, eller fordi jeg er for sliten for tida.

Nå sitter jeg her, en kald men hyggelig fredagskveld, og hører på Spor 2 (blindeforbundets lydavis). Her blir det tatt opp en del interessante ting, og litt ting som ikke interesserer meg men som er like viktig.

Den siste tida har det vært veldig mye skolearbeid, i tillegg til at samfunnsfageksamen nærmer seg med stormskritt. Den skal finne sted 22.november fra 15.30. Jeg er ufattelig spent. Jeg gleder meg også til å bli ferdig. Det har vært så mye lesing, men det avhenger selvfølgelig av at det skal gå bra også. Hvis ikke; er det bortkastet, men jeg satser på at det ordner seg.

Saker og ting går opp og ned. Mye skjer av og til, og andre ganger skjer det ikke noe. Jeg kan begynne med forrige tirsdag. Da var jeg sammen med Anna etter skolen. Det var kjempekoselig. Vi gikk på biblioteket, prata og spiste litt. Jeg likte leiligheten hun deler med fire venner veldig godt. Det var virkelig et koselig sted. Boka jeg lånte var ”Prinsessen og morderen” som jeg ennå ikke har lest ferdig. Jeg merker at jeg synes det er koselig å henge sammen med henne, og jeg gruer meg så absolutt til jul og vårt kortvarige samarbeid er over.

På onsdag var klassen vår i politikk og menneskerettigheter på et rollespill der vi var medlemmer i FNs Sikkerhetsråd. Gruppa mi representerte Bosnia, og det var veldig interessant. Debatten handlet om Irans atomprogram. Vi kom aldri fram til noe, men det viktigste var at vi lærte hvordan FN-systemet fungerer. Jeg var veldig imponert over all ordenen som rådet i Sikkerhetsrådet, alle reglene og formene for debatt. Det ble heller ingen resolusjon, men det var heller ikke det viktigste. Vi lærte som sagt veldig mye om FN, og det kan hjelpe oss under en eventuell eksamen. Den er jeg helt klar på, i og med at jeg mangler t skriftlig fag og da vet jeg at det med stor sikkerhet kommer til å bli noe av.

På kvelden på onsdag var jeg, Hanne Berit, ei venninne av henne og Aleksander (en annen blinding) ute og spiste. Vi skulle hjelpe dem til å skrive en avhandling om synshemmede og ADL. Jeg følte at vi klarte å svare på det meste, og sist men ikke minst så fikk vi en utrolig koselig kveld. Det var det viktigste.

På torsdag var jeg utrolig sliten. Jeg hadde ikke fått sovet noe særlig natt til onsdag, og øving til psykologiprøve gjorde at søvnprosessen ikke ble noe særlig bedre natt til torsdag. Men det er altså til å holde ut. Nå har jeg imidlertid klart å stabilisere søvnen. Jeg satser på at det ikke blir så mye til neste uke, sånn at jeg skal få nok tid til samfunnsfagen neste uke. Hva psykologien angikk var prøva veldig vanskelig. Den var veldig fokusert på vurderingene våre av de ulike psykoanalytiske teoriene, og det r jeg glad for. Sjøl om jeg syntes det var vanskelig, fikk vi god trening i å tenke selv. Det treng til en eventuell eksamen.

I dag har jeg ikke gjort så veldig mye. Jeg sto opp rundt halv ni, dro til fysioterapeuten og fikk en god treningsøkt, sov en del og har skrevet en del samfunnsfag og det har jeg store planer om å fortsette med det resten av helga. Jeg må nok ofre begge helgene til samfunnsfag, og da akter jeg å unne meg litt ekstra fri etter det. Snart kommer også vurderingsukene, og da kommer jeg til å få en del tid til avslapping i og med at jeg ikke har like mange fag å ha vurderingsdag i.

Nå tror jeg at jeg skal slappe av litt og nyte resten av fredagskvelden. Jeg har lest en del og har god samvittighet. Vi snakkes, mennesker! Ha en fantastisk fin helg!

Gratulerer masse med overstått, broderen. Atten år er stort! :D

Lørdag - En halvsliten oppdatering. :-)

Hei!

Nå er det lørdag kveld, og det liker jeg veldig godt. Lørdager; og i sær kveldene er de fineste tidspunktene jeg vet om. Nå sitter jeg her og føler meg halvsliten. Det er også en følelse jeg liker ganske godt.

Hm. Hva i alle dager er det som får meg til å høres ut som en skrulling akkurat i dag? Det kan jeg beklageligvis ikke gi noe svar på. Tror det kun er å akseptere kjensgjerningen.

La oss nå gå tilbake til vanlige former. I det siste har det skjedd sånn passe mye. Det som tar aller mest plass i hodet mitt nå, er samfunnsfagen. Jeg fikk et brev fra privatistkontoret i går, og der sto det at eksamen er 22.november. det er altså nesten en måned til, og jeg er godt i gang med lesingen. Leser mye aviser og ser masse på TV også, så jeg regner med at det skal gå bra. Nei, det må gå bra!

Uka etter at jeg kom hjem fra DNJF var utrolig slitsom. Jeg kan ikke beskrive hvor slitsomt det var å gå rundt og ikke kunne føle seg skikkelig uthvilt. Tror det tok ganske lang tid å komme seg. Jeg kom meg vel i grunn helt i går morges. Da hadde jeg som vanlig fri og sov skikkelig ut. Det har også ført til at jeg kjenner bedre vor ufattelig mye jeg savner folk. Vet ikke om jeg kan beskrive det for meg sjøl engang, så jeg har ikke tenkt å prøve. Savn er noe som også må aksepteres, og jeg har akseptert at det må aksepteres Ja, nå hørtes jeg vel helt sprø ut igjen, men dette vet jeg faktisk at er ganske sant.

Noe annet som vi har drevet med de siste ukene, og som også tar en del plass i livet mitt, er et prosjekt i politikk og menneskerettigheter. Det er et skoleprosjekt mellom flere skoler der vi skal representere land i FNs Sikkerhetsråd. Siden vi er vertsskole skal vi ha flest land, altså fem. Nå skal vi først ha framføring for alle som går i klassen vår, før vi skal møte resten av folka 10.november å lage en FN-resolusjon sammen. Jeg gleder meg, til tross for at det er ganske tungt arbeid. Men vi har godt av en del utfordringer. Alt kan ikke gå på skinner bestandig.

Mandag etter skolen møtte jeg Daniel. Han dro til Florida på tirsdag. Det er litt merkelig. Vi møttes hver eneste dag i fjor, og jeg syntes det var merkelig at vi ikke møttes så ofte i år, men hvis vi ville møtes kunne vi bare ta en telefon eller noe sånt, og så kunne vi møtes nesten med en gang. Nå sees vi sikkert ikke på et år. Det er skikkelig merkelig, men jeg gleder meg så klart på hans vegne. Alle mennesker trenger nye erfaringer. Det skader ikke å komme seg ut av lille Norge og se litt mer av den store verden.

På torsdag møtte jeg igjen Anna (Ho som har blitt støttekontakten min). Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men nå har jeg i alle fall gjort det. Vi sykla en tur, gikk en tur, og satt inne og prata. Ho fikk møte folka, og vi hadde tre hyggelige timer. Jeg gleder meg til vi skal møtes igjen. Noe som imidlertid er litt synd er at ho skal reise til Hawaii etter jul, så jeg får ikke beholde henne så lenge. Vi får nyte den tida som er.

Nå tror jeg ikke at jeg har noe særlig mer å skrive. Begynner å få vondt i hendene av skrivingen. Har skrevet samfunnsfagnotater fra 40 sider i dag, og da syns jeg man fortjener å få litt fred. Vet ikke hva som skjer framover, men oppdatering kommer en eller annen gang. Nå akter jeg å spise litt tysk sjokolade, drikke kveldskaffe og høre litt musikk.
En ting som for øvrig kan nevnes sånn helt til slutt, var at lørdagen var en merkedag i livet mitt. 22.oktober i fjor var jeg i Berlin "aleine". Det er et stort skritt på vei mot selvstendighet, og dagen feires så klart! :D
Nyt lørdagskvelden snille mennesker!
Det fortjener dere.

Mandag - DNJF 2010 - Viel spaß und tollen Menschen! :D

Hei!

Nå har jeg kommet hjem fra DNJF og skrevet et innlegg. Noe er skrevet mens jeg var der, så litt rotete kan det bli. Men jeg har i hvert fall prøvd å dele våre opplevelser med dere blogglesere.

Torsdag:

I dag kom vi på flyplassen sånn rundt halv tre. Seriøst; jeg føler virkelig at ventetida kan bli ufattelig lang. Ja, jeg skjønner at det sannsynligvis er mye greiere for dem som har et stykke å reise. Jeg vet det av tidligere erfaringer. Man føler at man reiser mot et mål fordi man er underveis, men denne ventinga fører ingen steds hen.

Da vi endelig kom til flyplassen var det en hel masse folk der. Det likte jeg så absolutt. Jeg møtte Marita som absolutt første menneske, o det likte jeg også.

Vi ble henta og dro med buss sammen med masse tyskere og noen nordmenn til et hotell her i sørmarka. Ja. Det er et superfint hotell. Jeg fikk en hyggelig romkamerat Xenia.

Vi hadde Stadtrally. Da er vi altså delt inn i mange grupper, tror det var sånn ti stykker eller noe sånt, og vi går rundt i store deler av Oslo sentrum og svare på en masse spørsmål om byen, norsk politikk og en hel masse andre ting vi så absolutt ikke har greie på. Haha. Det var stort. Men en fin tur fikk vi da uansett.

Da vi kom tilbake igjen fikk vi kveldsmat og ble kjent med en del nye folk. Jeg liker veldig, veldig godt folka rundt meg. De fleste er så hjelpsomme, hyggelige og inkluderende. Møtte igjen en del av dem jeg møtte i fjor og i februar, og også en del nye folk. Det er storveis.

Etter maten fikk vi en presentasjon av alle gruppene/workshopsene vi kunne velge. Jeg er med i ”Chor”. Det er Marita også, sånn btw. Det er ei ganske stor gruppe på femten folk. Den er i alle fall større enn de fleste andre grupper. Korlederen vår, Daniel, er utrolig grei. Han snakker både norsk og tysk og det er kjempebetryggende. Vi gjorde ikke så mye, bortsett fra å vise de gjenstandene vi har tatt med oss. Alle fikk beskjed om å ta med en gjenstand som symboliserer vennskap for oss. Jeg tok med streamen min. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg pleier ofte åt a opp når jeg møter venner og ta vare på de minnene. Jeg visste ikke helt hva annet jeg skulle ta med. Noen tok med brev, bilder, mobil og en hel andre ting, helst gaver de har fått fra venner.
Jeg tror jeg var i seng sånn i halv tolvtida. Var så ufattelig trøtt. Dessuten stakk alle de andre og. Vi satt i baren og koste oss, men alle skjønte at vi trengte litt søvn før morgendagens utfordring.


Fredag:

Vi måtte stå opp så tidlig at jeg praktisk talt ikke vet hvem jeg er eller noe annet når vi står opp så tidlig. Frokosten var halv åtte, og til tross for at det var tidlig på morgenen smakte det veldig godt. Jeg er nemlig et frokostmenneske.

Etter frokosten dro vi til Munchmuseet. Vi var ikke på utstillingen, men vi satt inne i et stort rom og hørte på foredrag fra en del folk som støtter prosjektet om samarbeid mellom Norge og Tyskland. De var utrolig interessante å høre p, men var litt for trøtt til å få med meg alt. Uansett; jeg er så ubeskrivelig takknemlig for at de gjør dette for oss. Jeg ville ikke vært disse opplevelsene foruten.

Da vi kom tilbake, henta vi matpakker, drikkeflasker og gjorde oss klare for å gå ut. Været var rimelig bra, så vi trengte ikke å fryse all verdens. Alt gikk bra med unntak av skogen vi skulle inn i var full av klissvåte myrer. Jaja. Man kan ikke få både i pose og sekk bestandig. Det har vi kommet fram til en del ganger i helga.
Vi var delt inn i grupper etter farger. Jeg var gul. Hurra! Det var mange koselige folk på gruppa vår og anledningen til å bli bedre kjent bød seg. Da vi kom inn i skogen fikk vi tildelt oppgaven. Det var en tenkt situasjon der det hersket snøstorm. Alle i gruppa hadde fått et handikap som følge av denne ulykken. Jeg og Marita fikk lov til å være snøblinde. Haha. Det var ikke så veldig stress for oss som for enkelte andre, tror jeg. Vi kom opp i blinde og gikk ned i blinde. Ganz einfach! Greia var at vi skulle hjelpe hverandre ned igjen til startpunktet innen en time. Vi klarte dessverre ikke å få alle ned, så det ble fastlått at noen omkom. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange det var. Haha. Jeg vet at det ikke er så veldig morsomt, men syns å huske at vi lo en del etterpå. Det er tross alt ikke virkeligheten vi snakker om, så det var nok greit.

Da vi kom tilbake fikk vi mat, deilig suppe. Det sosiale ble praktisert for fullt, og denne gangen på norsk heldigvis. Tror jeg har snakka mest tysk alle dagene når jeg tenker meg om. Det blir så surrete inni hodet mitt noen ganger. Hyggelig var det uansett, god suppe og mye fleiping.

Etter maten begynte gruppearbeidet. Vi var altså i korgruppa og lærte en del sanger. Jeg ble veldig surrete i hodet fordi vi lærte så mange på en gang. Alle sangene fløt i hverandre utpå kvelden. Men det kan bli verre, og det kommer snart. Hehe.

Vi hadde grupper fram til middag. Jeg må innrømme at jeg alltid spiser så utrolig masse når jeg er på sånne turer. Det er alltid for mye å velge i, og det er alltid dessert. Snakk om å plage folk. Det var lassagne til middag og desserten må jeg innrømme at jeg ikke husker helt. Det kan ha vært flere forskjellige ting. Skjønt; vi hadde dessert både til lunsj og middag, så det er ingen enkel sak å holde orden på alt. Det var altfor mange valg under lunsjen. Det husker jeg i alle fall veldig godt. Maten var tross alt ikke det viktigste og det er nok derfor jeg ikke husker alt, men jeg husker uansett hvor godt det var og at veldig mange forspiste seg opptil flere ganger, inkludert meg selv.

Ette at vi avslutta gruppene og middagen hadde vi noe som het ”Lernkarusell” del 1: Zukunftsperspektiv. I denne første delen kom en del mennesker som representerte en del organisasjoner og andre som støtter ungdommer som ønsker å studere i utlandet, og nå særlig i Norge eller Tyskland. Jeg var ganske trøtt, men tror jeg lærte en del likevel. Har tatt med meg en del brosjyrer, og regner med å være litt mer våken når jeg leser dem.

Lørdagens program varte rimelig lenge. Jeg var egentlig veldig klar for å legge meg etter framtidsperspektivet, men det gjorde jeg ikke. Våkna litt mer utover kvelden. Derfor ble jeg sittende i baren sammen med en del folk, prate og praktisere en del tysk. Jeg liker sosialisering med koselige mennesker!
Tror jeg var i seng sånn i ettida.


Lørdag:

Jeg var praktisk alt halvdød da jeg våkna. Men det gjorde godt med frokost. Jeg kjente virkelig at det hadde vært to harde dager med lite søvn likevel.

Etter frokost hadde vi framtidsperspektiv del 2. Da kom det folk som var i forskjellige stillinger og fortalte oss litt om yrker og karrieremuligheter. Det var nesten like interessant som kvelden før. Tror jeg lærte en del av det også.

Halv elleve begynte vi med grupper igjen. Vi arbeidet med grupper i 7-8 timer avbrutt av mat og noen små pauser. Mer er det egentlig ikke å si om den saken, bortsett fra at vi lærte så mange sanger at hodet mitt føltes som en bikube med bier ra Norge og Tyskland. Vi ble også enige om hvilke sanger vi skulle synge på søndagen. Da skulle vi nemlig ha framføring for alle og vi skulle få se hva alle hadde holdt på med disse dagene. Vi skulle synge ”Gje meg handa di, ven”, ”Venn” og ”Du hast ein Freund in mir”. Det passer veldig bra med at vennskap var temaet.

Etter middagen hadde vi lydprøve. Det gikk veldig greit. Vi sto pent ved siden av hverandre og sang som vi skulle. Teksten hadde vi også lært. Jeg må si at jeg er veldig stolt av tyskerne som lærte de norske tekstene så fort, og særlig når den ene sangen er på nynorsk. De likte til og med sangen veldig godt. Gikk og nynna på den i pausene, under middagen og ellers overalt på hotellet.

Mye rakk jeg ikke etter lydprøven. Satt inne på rommet og skrev litt, dette innlegget faktisk. Jeg vet at hvis jeg ikke skrev litt underveis kom jeg til å glemme en del.

Rundt halv ni dro vi av sted til et lokale som heter Trikkehallen. Der hadde vi party fra 21.00-00.30. Det var utrolig koselig. Vi dansa, prata, spiste litt snop og hadde et ellers bare fint. Jeg ble kjent med en del nye folk, og det er ikke å forakte. Jeg vet at det nok er en del ting jeg kunne sagt om denne kvelden, men føler at det ikke er nødvendig. Tror de fleste skjønner hvordan sånne kvelder er. Det er rett og slett fullkomment.
Jeg tror vi var tilbake rundt ett og vi drev litt rundt før vi var i seng. Jeg var i seng i totida.

Gårsdagen var adskillig kortere enn de andre. Vi var oppe allerede litt over halv åtte. Pakking og utsjekking sto for tur. Det kjentes allerede veldig trist. Under frokosten satt jeg og Marita og spøkte sammen med Harald, en kul fyr fra Ålesund. Det hjalp veldig på trøttheten. Vi holdt oss våkne i det minste. Hihi.

Halv ti sto alle presentasjonene for tur. Jeg kan ikke få sagt hvor stolt jeg er av alle sammen. Tenk hva alle har fått til på kun fire små dager, teater, fortellinger, kampanjer, tegneserier, musikk og mye, mye mer. Jeg synes virkelig vi har vært utrolig kreative. Alle presentasjonene hadde noe med vennskap å gjøre, et tema som er ufattelig viktig!

Etter forestillingen spiste vi middag, noe som jeg egentlig betraktet som lunsj, og deretter var den tunge avskjedsstunden kommet. Jeg forsøkte å skyve den til side lenge, men det lot seg dessverre ikke gjøre i det lengste. Mange fantastiske mennesker å si ha det til, men det måtte gjøres. Vi er absolutt enige om at vi må holde kontakten, både via Facebook og eventuelt møtes. Das schaffen wir!

Bussturen føltes uendelig lang, men var ganske hyggelig. Jeg satt sammen med en av lederne som dro sammen med oss nordmennene som skulle til flyplassen. Tyskernes fly gikk ikke før seint på kvelden og de skulle få se Oslo. Jeg hadde absolutt store planer om å sove hele veien. Trøttheten var så uendelig at øynene mine rant hele veien hjem fra Oslo og til flyplassen. Men den gang ei. Snakk om skravlete fyr. Hjernen min føltes skikkelig flatklemt da vi var framme.

Resten av dagen ble egentlig brukt på å slappe av og å fordøye alle inntrykkene fra dagene vi har hatt. Jeg klarte ikke å gjøre noe annet, enda jeg burde ha gjort mye. Det gjelder i dag også, men har ikke fått gjort så veldig mye.

Jeg ser at jeg ikke har nevnt så mange personer. Hovedgrunnen til det er at det er så mange mennesker jeg har lyst til å snakke om, og da ville det tatt altfor mye tid (som jeg ikke har), og altfor mange sider som kommer til å kjede eventuelle blogglesere. Jeg vet ikke hva jeg skal si, egentlig. Jeg vil i alle fall takke alle for en ubeskrivelig langhelg! Jeg kan ikke beskrive hvordan vi har hatt det med ord, men jeg har forsøkt så godt jeg kan. Håper jeg har klart å formidle en liten bit av våre utrolig fine opplevelser. Jeg savner alle menneskene jeg har vært sammen med disse dagene. Det kjennes i hele kroppen og blir nok et sår av savn. Jeg vet at en skorpe kommer til å legge seg over såret, men det vil bli bedre. Uansett; alt det fine skal bevares i hjertet!


Hva ferien før forumet angår, har det ikke skjedd så mye. Det ble utrolig mye avslapping. På onsdag snakket jeg med Natalie, noe som absolutt er koselig! Det er faktisk ikke så lenge siden vi har snakket sammen, og det er utrolig fint. Ho hjalp meg med en spørreundersøkelse som jeg skal sammenligne med en annen for å skrive en sosiologioppgave. Tusen takk!

Nå tror jeg ikke at jeg skal skrive noe særlig mer. Må gjøre litt før kveldsundervisninga starter.
Vi snakkes, alle sammen!

Mandag - Høstferie og avslapping.

Hei!

Ja, nå er det virkelig ferie. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kjenner det. Jeg savner den feriefølelsen som alltid pleier å melde seg den siste dagen før skoleslutt. Vi har i alle fall ferie fram til søndag.

I starten av ferien skal det ikke skje så veldig mye. Tror jeg må gjøre ferdig noen oppgaver både i politikk og menneskerettigheter og sosiologi. Jeg vet at jeg har tid til det etter ferien, men da kommer det sikkert nye ting vi må gjøre og da kommer jeg til å angre. I tillegg skulle jeg ha lest en del samfunnsfag, i og med at jeg skal opp til jul som privatist. Det vet jeg ikke om jeg har sagt tidligere. Hvis ikke, så har jeg i hvert fall gjort det nå. På torsdag braker det imidlertid løs! Da begynner Deutsch-Norwegisches Jugendforum i Oslo. Jeg gleder meg vanvittig til å se igjen folk og til å treffe nye folk så klart. Jeg har sjekka litt rundt om folk som kommer, men de fleste av tyskerne jeg kjenner kommer ikke dessverre. Takk og lov at det kommer noen folk jeg kjenner. Og vi skal så klart bli kjent med nye folk også. Det er noe av det viktigste. Sist men ikke minst skal det bli ufattelig kult å se Marita igjen! Det begynner å bli en stund siden.

I det siste har det ikke skjedd så altfor mye. Skolearbeidet r en overkommelig og grei mengde, med unntak av psykologien. Den orker jeg seriøst ikke å tenke på. Blir så ubeskrivelig sliten. Forresten; min kjære leselist har kommet hjem fra rens, så nå er det full fart igjen inntil neste gang.

På lørdag møtte jeg ei jente som har meldt at ho ønsker å bli støttekontakten min. Jeg hengte opp en del lapper, og to dager etterpå fikk jeg en telefon. Ho heter Anna og kommer fra Sverige. Ho virka kjempekul. Dessverre blir ho ikke i Norge lenger enn til jul, men jeg vil gjerne at ho skal være støttekontakten min likevel. Da er det i hvert fall i orden for en stund.

Hva interesser utenfor skolen angår, har jeg lest en del bøker. Jeg tror jeg skal slå lydbokrekorden fra i fjor. Tror ikke jeg hørte mer enn 63 i fjor, og jeg tror allerede jeg er over den grensen. Det skal bli interessant å se hvor mange det har blitt etter nyttår. I tillegg følger jeg fortsatt med på litt fotball, mest landskaper selvfølgelig, men liker andre ting også. Jeg har funnet ut at den prøver å snike seg inn i hele meg, og det må jeg absolutt forhindre, ellers kommer jeg til å bli ubeskrivelig sliten. Det fins så absolutt andre ting som heller trenger en større plass i livet mitt. Hehe. Men vi får ta det som det kommer.

Da tror jeg at jeg har fått skrevet ned det aller meste. Skal nok ha litt mer å skrive når jeg kommer hjem fra Oslo. Hvis jeg ikke er for sliten skriver jeg på søndag, men det kommer nok en oppdatering ikke så lenge etterpå i alle fall.
Vi snakkes folk! Kos dere i ferien, og gled dere, dere som ikke har ferie enda! :D

Mandag - Mandagstrøttht og litt stress.

Dette skrev jeg på skolen i dag, men i og med at nettet absolutt måtte streike der borte, fikk jeg ikke publisert det før nå:

Hei!

Det er sannelig ikke ofte at jeg skriver blogg på skolen, men det skader da ikke at det skjer en og annen gang.

Nå har jeg hatt en dobbel med psykologi og en dobbel med sosiologi. Det holder godt på en stund spør du meg. Nå er det kun en uforpliktende time i historie igjen, før det er på tide å vende hjem og sørge for at politikk og menneskerettighetsoppgaven blir levert innen i kveld kl 20.00. Det må imidlertid skje før jeg sal på skolen igjen klokka 19.00. Da er det nemlig naturfag.

Naturfagen starta forrige mandag. Det var ikke så verst. Masse hyggelige folk og en flink lærer. Tror vi skal klare det fint.

På tirsdagen fikk jeg gjort unna en del, i tillegg til at jeg fikk en prat med Natalie. Det er alltid like fint å få prata i og med at det ikke skjer så ofte.

På torsdagen var jeg på skolen på kvelden igjen, men det var heldigvis ikke skolerelatert. Tilrettelagt fikk besøk av elevene fra Johanngeorgenstadt. Det var så utrolig koselig å se folka igjen. Vi spiste god elggryte, dansa, spiste is, og prata masse. Ja, jeg fikk praktisert masse tysk. Det er jeg veldig glad for, i og med at det ikke rekker å skje så ofte. Jeg må passe på å vedlikeholde den. Apropos tysk; snart er det DNJF-samling igjen. Bare tre uker. Gleder meg superstort!

I alle fall hadde vi det ikke så verst. Jeg ble kjent med noen nye folk også møtte jeg igjen kjente fjes. Det var for eksempel veldig koselig å se Tiffany igjen. Jeg fikk en søt bamse med rød sløyfe av henne. Ho fikk en del klær av meg. Superkoselig var det altså!

Helga ble ikke brukt på stort. Jeg så en del Cæsar-episoder. Jeg hadde også store planer om å bli ferdig med politikk og menneskerettigheter, men det ble det ingenting av. Jeg fikk i alle fall en kjempelang prat med Marita! Det var utrolig koselig! <3 Vi snakker ikke så ofte, og det burde vi i grunn gjøre noe med. Vi fikk i alle fall snakka i over seks timer, men det trengtes nok. Dessuten møtes vi jo snart på DNJF. Yess folkens! Jeg er rimelig stolt av at jeg klarte å overtale henne til å delta i år!

Nå hadde jeg tenkt å rekke å spise litt før historie, så vi får snakkes folkens!

PS! Hvis det er ufattelig mange feil her, er det fordi jeg er så kald på hendene. Det er iskaldt her inne!

Lørdag - Helgekos.

Hei!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe, og det er antakelig fordi det ikke har skjedd noe av betydning. I tillegg ble forrige gang helt elendig. Snakk om plages med sentimentalitet. Men det har faktisk blitt ganske mye lettere nå.

Det var litt merkelig at september kom. Det går så utrolig fort syns jeg. Vi er faktisk snart halvveis ut i måneden. Det er litt skummelt hvor fort tida går.

Leksemengden har begynt å øke litt. Ikke det at det er overkommelig, men jeg kjenner at det begynner å bli en del. Naturfagen starter forresten på mandag, og da blir det enda litt mer å gjøre. I tillegg har jeg meldt meg opp som privatist i samfunnslære. Det kan bli både spennende og skummelt. Men jeg skal avslutte den til jul, så slipper jeg å ha det hengende over meg til våren. På toppen av det hele skal jeg ha en historietime i uka sammen med 3STS som litt hjelp for at det gikk litt dårlig til eksamen i vår. Jeg har nemlig tenkt å melde meg opp igjen til våren å se om jeg kan få gjort det bedre. Her gir vi oss aldri før vi er fornøyde. Kun det beste er godt nok!

På tirsdag hadde jeg min aller første prøve dette året, i sosiologi. Jeg grudde meg sånn som jeg pleier, men tror faktisk det gikk ganske bra. Gleder meg litt til å få den tilbake. Har på følelsen at vi kommer til å få noe skriftlig arbeid både i psykologi og politikk og menneskerettigheter om ikke så altfor lenge.

En del telefonprat har det også blitt i det siste. Jeg og Lena snakker som vanlig ganske ofte. Kanskje ikke fullt så ofte som vi pleier, men nesten. Vi får de fleste oppdateringer før de har gått virkelig ut på dato. Jeg snakka også med Stina forrige søndag. Det var utrolig lenge siden, og kjempekoselig! Sånt må vi passe på å gjøre for ofte. Jeg føler at ikke bare jeg, men de fleste av oss blindingene har det så travelt at det nesten forsvinner i glemmeboka. Men derfor må vi plukke det opp igjen når vi begynner å kjenne at det har gått for lang tid. Hint, hint. Bare sett i gang folkens! Og det gjelder ikke bare blindinger forresten, men alle en har mistet kontakten med den siste tida. Det kan være skikkelig trist av og til.

Nå er vi midt oppi helga, og jeg har store planer om å få lest litt. Ikke skolefag, men skjønnlitteratur. Det var noe av det jeg skulle gjøre i sommer, men det ble det visst ikke noe av. Jeg har lånt ”Lånt tid” fra NLB og ”Ein Mord wie Samt und Seide” fra DZB i Tyskland. Jeg må virkelig få det unnagjort før det blir jul. Av og til tar skolefagene enten for mye tid, ellers så er jeg for lat til å gjøre noe annet enn å slappe av. Men sånn er jeg nå en gang. Det får bare godtas.

For meg startet helga allerede i går. Jeg har fri alle fredager. Det er årets happening. Vet ikke om jeg har nevnt det. Jeg tilbrakte mesteparten av formiddagen og ettermiddagen med litt lesing og Hotel Cæsar. Det er absolutt en fin måte å starte helga på.

På ettermiddagen var jeg en tur i byen sammen med Daniel. Vi rusla litt rundt og så på saker og ting. Vi brukte en god del i parfymeavdelinga der vi lukta så mye på parfymer at jeg fikk veldig vondt i hodet. Men gikk derfra før det ble virkelig ille. Jeg har veldig erfaring med dette nå.

Vi avslutta kvelden med å gå på Peppes der vi spiste sterk kyllingpizzaa. Det er utrolig godt og vi ble rimelig mette også må jeg få si. På toppen av det hele ble det litt kjøping av snop også. Det var helgas forberedelse for mitt vedkommende.

I dag har det blitt en del spising av godteri og lassagne som sein middag. Jeg må si at jeg er ubeskrivelig mett. Tror ikke jeg har vært så mett på lenge.

Nå tenkte jeg at jeg skulle se litt film og slappe av. Jeg har i grunn ikke så mye dårlig samvittighet for ugjort ting heller som jeg pleier å ha, så litt avslapping og snopspising er vel fortjent.
Vi snakkes snart folkens!
Nyt resten av helga.

Gratulerer med dagen på forhånd, mamma. Glad i deg! :D

Mandag - Sentimentalitet på høyt nivå!

Hei!

Ja, i dag var visst dagen for sentimentalitet. Det er visst ikke noe jeg kan få gjort noe med. Sånn må det bare bli.

I dag starta vi med psykologi og da kom jeg i tanker om hva vi pleier å ha i første økt på mandager. Det var nok det som utløste sentimentaliteten. Det var heller ikke noe jeg kunne gjøre for å stoppe den. Men det var i grunn like greit. Det er hva jeg oppfatter som en forsinket reaksjon. Jeg forventa at det skulle skje for lenge siden, noe vi definerer som en selvoppfyllende profeti. Det hadde vi om i sosiologi for ikke så altfor lenge siden. Men det måtte skje før eller senere.

De to siste ukene har gått ganske radig. Vi har ikke hatt all verdens med lekser i fagene og jeg har ikke følt meg helt utslitt av lekselesing og overforbruk av hjerneceller. Jeg må nok fortsatt medgi at Politikk og menneskerettigheter det beste faget av de fagene jeg har. Men jeg har ikke noe imot de andre heller. I sosiologi har jeg for øvrig også blitt kjent med noen folk, så man føler seg ikke så ensom. Likevel var det der sentimentaliteten overmannet meg verst. På mandager i andre økt pleier vi å ha gym. Det savner jeg ikke så utrolig masse, men likevel. Man begynner å kjenne det. Jeg SAVNER den fantastiske klassen miiin!

For øvrig har det ikke skjedd så altfor mye. Jo, jeg var hos Daniel på fredag. Det var utrolig koselig. Vi så film, spiste pizza og sjokolade. Det var kjempefint å få snakka litt igjen. Vi ses ikke så ofte lenger. Det er også litt merkelig. Jeg blir så glad av å ta igjen masse oppdateringer på ting vi ikke får anledning til å snakke om slik vi gjorde hver dag i fjor.

Æsj! Nå er jeg egentlig ikke i bloggskrivingshumør. Jeg var rimelig klar til så skrive ned litt av hvert, men så ringte Lena og da forsvant bloggskrivingshumøret. Ikke at det er hennes skyld, men sånne følelser blir erstattet av andre så snart en annen ting skjer. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men sånn er det nå en gang. Tror også at jeg føler meg litt for sentimental til å skrive så veldig mye nyttig. Vi har visst også utsiktene til en sosiologiprøve om åtte dager å se framtil, så det er nok ikke dumt å begynne allerede nå siden leksene ikke har hopa seg såpass opp at man føler at man ikke får gjort annet enn skolearbeid.

Tror heller jeg får skrive mer når jeg føler for det. Vi får snakkes mer. Ha ei super uke, folkens!

Torsdag - En liten og rotete oppdatering.

Hei!

Nå er det torsdag, og jeg har faktisk snart helg. Bare en time!

Ja, det r helt utrolig! Min nye timeplan har gitt meg fri på fredager. Helt utrolig! Det føler jeg er årets høydepunkt.

Egentlig har det ikke skjedd noe av betydning. Vet ikke helt om noe har skjedd i det hele tatt, faktisk. Tror jeg har brukt mest energi på å slappe av og lade opp til skolestart. Men jeg er dessverre ikke noe mindre trøtt og sliten enn før skolen slutta. Jaja. Det går seg vel til det og.

Skolen begynte altså i går. Da skjedde det ikke så mye. Det var ikke så veldig mye opplegg for mitt vedkommende. Jeg har ikke kommet i noen klasse, så det var å dra hjem nesten med en gang. Ikke sånn å forstå at jeg ikke går i noen klasser, men tilhører ikke noen klasse med tanke på at alle fellesfag er ute av bildet, bortsett fra naturfag, men det blir på kveldsundervisninga.

I dag starta vi med politikk og menneskerettigheter. Det var utrolig kult syns jeg. Vi fikk en liten innføring i faget, noen stikkord og litt presentasjon. Det virker som en superkoselig klasse, og fremfor alt, en god lærer. Vi får det nok ikke så verst tror jeg.

Akkurat nå hadde vi psykologi. Det r den timen som pågår nå, men vi hadde ikke så mye å gjøre i dag så vi fikk slippe halvveis ut i timen. Nå er det bare sosiologien som gjenstår og da er det bare å ta kvelden. Vi har ikke fått noen lekser, så det er ikke noe å bekymre seg over. Fint!

I tillegg har jeg vært på fysioterapi. Det var både godt og ekkelt på samme tid. Jeg fikk treningsprogram og gikk gjennom en del øvelser. Dette tegner til å bli bra. Jeg har store planer om å bli bedre.

Nå tror jeg at jeg skal publisere dette å gjøre meg klar til siste time. Kjenner at enda ei celle i leselista har tatt ferie. Sykt irriterende.

Vi snakkes, folkens!

Lørdag - Hvordan går det, egentlig?

Hei!

Nå er det lørdag og det føles fortsatt ikke sånn. Som jeg sa tidligere; sommerferien har klart å ødelegge den helgefølelsen jeg r så glad i. Jeg gleder meg virkelig til rutinene blir innført igjen!

Da jeg kom hjem tilbrakte jeg noen rolige dager med å slappe av, høre lydbok og se på TV. Jeg prøvde rett og slett og ikke slite meg fullstendig ut. Planen var at jeg egentlig skulle dra til Lena på lørdagen, men det ble nesten praktisk umulig med tanke på sen hjemkomst og tidlig flyavgang dagen etterpå. Derfor droppa jeg bursdagsselskapet, hvor irriterende det enn var. Derfor fikk vi noen koselige dager fra mandag til torsdag.

Mandagen kom jeg seint på kvelden. Vi fikk ikke gjort så veldig mye. Men dessverre fant vi ut (like før vi skulle legge oss) at potetgull og sjokolade er veldig godt. Vi satt og spiste i en evighet før vi gikk til sengs og hørte på ”Den tredje tvilling”. Den har jeg hørt før, men det er nesten like spennende hver gang.

Rundt halv ni fant vi ut at vi skulle sove. Haha. Det er helt forferdelig. Men da ringte noen folk i familien til Lena og bestemte seg for å komme på besøk. Vi led oss gjennom 3 og en halv time med å sitte stille og å holde oss våkne. Ikke det at det ikke var hyggelig, men slitsomt var det.

Vi sov ei stund før vi spiste middag, for deretter å ta en tur til Melhus og handle litt. Kvelden ble egentlig bare tilbrakt med prating og avslapping. Vi la oss ikke før halv fire likevel.

Mora til Lena dro på campingtur på onsdagen og vi sløva hele dagen. Rundt halv fem gjorde vi de siste forberedelsene til tacoen. Solveig-Marie, Tanita og ei venninne av Solveig-Marie, Tamara, kom. Det var så utrolig hyggelig å se igjen folk! Jeg har ikke møtt Tanita på seks år og vi hadde så absolutt mye å snakke om. Tror det var meg, Solveig-Marie og Tanita som holdt praten i gang. Haha. Ja, det tar helt av.

Vi lekte nødt og sannhet. Hehe. Det kan faktisk være litt skummelt noen ganger, men festlig og.

De ble til rundt elleve. Vi fikk en uforglemmelig fin kveld alle sammen tror jeg.

På torsdagen sto vi opp ganske tidlig og brukte omtrent hele dagen til å se på Cæsar. Faren til Lena kom og henta oss rundt fire. Der lekte vi med Lenas søte lillesøster, spiste middag og halvsov, inntil vi dro til Vernnes klokka halv åtte.

Jeg var i grunn ganske sliten da jeg kom hjem, men la meg ganske seint likevel. Det er visst min standard, det.

Jeg har ikke gjort så mye, verken i dag eller i går. Det er i grunnen veldig greit det. Jeg må lade opp til skolestart på torsdag. Jeg gleder meg nesten, sjøl om jeg gruer meg og...

Da tror jeg ikke at jeg har så veldig mye å skrive om. Føler likevel at ting blir mest oppramsing, men det er godt å få det ned. Vi snakkes vel siden, folkens! Nyt resten av ferien! :D

Fredag - Mitt første innlegg som 19-åring og mitt første innlegg i Wien.

Hei!

Jeg hadde store planer om å skrive blogg i går, men det ble det ikke noe av, dels fordi vi fikk en del besøk og dels fordi jeg måtte pakke og gjøre meg klar til hjemreisen.

I går fylte jeg altså 19. Det føles litt greit og litt merkelig. Jeg trivdes faktisk veldig godt som attenåring. Jeg synes i grunn ikke at vi trenger å bli eldre. Haha. Det er en sensasjonelt god alder! Og selvfølgelig: Tusen takk for alle kjempekoselige og utrolig omtenksomme bursdagsmeldinger! Kjempeglad i dere alle sammen! Jeg må spesielt få lov til å nevne meldingene jeg fikk fra mine tyske venner, på norsk! Sie schreiben sehr gut Norwegisch! Ja, det er faktisk sant. :D Men jeg ble like glad for alle gratulasjonene. Ikke tro noe annet.

I går var jeg ganske trøtt og sliten. Det hadde sikkert noe med at jeg ikke sov så veldig. Av og til pleier jeg å høre lydbok uten å gjøre meg klar til å sove. Da sovner jeg, våkner sånn cirka to timer senere og ikke snakk om at det blir noe søvn på meg etter det. Dette vet jeg imidlertid, men jeg pleier ofte å gjøre den samme tabben.

Det førte altså til at jeg var veldig sliten da vi fikk besøk i går. Men det betyr ikke at det ikke var koselig for det. Vi spiste kake, prata og hadde det bare koselig. Jeg fikk forresten litt gaver og, superkoselig! Tida hadde visst løpt fra oss fant jeg ut. Før jeg visste ordet av det var det tid for å si farvel for i år. Det var tristere enn det pleier, med tanke på at sommerens opphold ikke har vært så ille som det pleier. Jeg savner faktisk folk allerede!

I tillegg fulgte jeg med på fotballkampen Stuttgart - Molde. Ja, jeg tuller ikke. Jeg har virkelig blitt sprø. Forstå det den som kan. Molde holdt ledelsen en god stund, og en god stund så det også ut som de skulle vinne og gå videre til Europa League. Det gjorde de altså ikke. Stuttgart vant på håret. Hurra! Der var kvelden min fullkommen.

Hva de foregående dagen angår, var de ganske stille. Det ble egentlig mest avslapping og en tur på bading. Jeg digger badeanlegget vi pleier å dra til. Det er ganske mange fine bademuligheter og fint vær var det også. Jeg fikk både mer farge og noe inni granskauen mye flass. Men nå er det heldigvis over.

Vi dro rundt to i dag. Flyet til Wien gikk 20 over tre, og nå sitter jeg altså her i Wien og venter på flyet som skal fly oss hjem til Gardermoen og Jessheim. Jeg må bare få lov til å si hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem.
Noe av det jeg gleder meg mest til og som jeg har savna:

Senga mi. Senga mi i Bosnia er ikke så verst, men ingenting kan sammenlignes med senga mi som jeg sover i hele tida.

Kjøkkenet. Jeg digger å lage mat hjemme på kjøkkenet vårt i Norge. Der vet jeg hvor alt er og hvordan alt skal gjøres. Det kan heller ikke sammenlignes.

Den store leselista mi. Sorry, Easy Braille. Det er ikke noe i veien med deg. Bruker deg jo på skolen hver dag, men hjemme dominerer Braille Star 80.

Å lese punktbøker. Jeg rakk ikke å hente boka jeg hadde bestilt for ferien, så nå skal den leses. Gleder meg veldig!

Folk. Jeg savner folka jeg omgås til daglig. Nå er jeg vant til å savne folk, men dette er noe helt spesielt.

Sånn! Der var de viktigste tingene sagt. Nå tror jeg at jeg skal avslutte her og vente ferdig til vi skal sjekke inn.

Vi snakkes folkens!
Ha ei fantastisk helg!

Gratulerer med gårsdagen Tina og Lena!

Søndag - Sommervær og litt hjemlengsel.

Hei!

Nå er det søndag morgen, eller lørdag natt. Kommer an på hvordan man ser det. Hvis jeg hadde vært et fornuftig menneske (noe jeg ikke er) hadde jeg vært i seng. Men det er jeg altså ikke.

Tida går så utrolig fort. Jeg vet at den bruker å gå veldig sakte når jeg er i Bosnia, men det har faktisk gått utrolig bra i forhold til det det pleier. Jeg skal absolutt ikke klage. Står det bra til med ferien deres også, forresten?

Lørdag dro vi for å besøke besteforeldra mine. Det var utrolig koselig, men kaldt. Jeg ble litt sjokka faktisk. Her i Sarajevo var det glovarmt, men der borte blåste det og var kaldere enn det pleier å være enkelte ganger i Norge. Da kan dere tenke dere sjøl.

Søndagen dro vi til Kroatia for å bade. Det ble halvveis mislykka. Vinden blåste så ille at en nesten ikke kunne hva en sa eller holde på tingene våre. På den andre siden var det mye sol, så soling ble det. Vind i kombinasjon med sol betyr raskere solbrenthet, sies det. Og jeg skal love dere at det stemmer. Jeg tror aldri jeg har vært så solbrent i mitt liv. Den kvelden lo jeg i senga og skalv og kjente hvor vondt det faktisk var. Den natten definerer jeg som en av de verste i mitt liv.

Mandagen følte jeg meg bedre sjøl om jeg var plaget av svimmelhet. Jeg kunne praktisk alt ikke gå noe sted. Heldigvis ble det bedre utover dagen. Men ble ikke særlig mye sosialitet og mat på meg da. Jaja. Av og til må det være lov å føle seg dårlig. Men jeg fikk da snakka litt med folk og vært litt generelt sammen med familie og venner.

På tirsdag dro vi hjem. Det var jeg glad for. Jeg savna veldig å ligge i min egen seng. Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig for å dele rom med mange mennesker, men overleves en og annen gang.

De siste dagene har ikke gått med til så mye. Jeg har pleid solbrentheten en del og det har blitt mye bedre. Nå flasser jeg bare, og det er ekkelt. Tenk å se på at huden faller og ikke minst kjenne at den faller av når du klør deg på armen. VRÆÆÆL! Tror jeg har litt flassfobi.

I ettermiddag var vi på et stort kjøpesenter og handla inn en del ting vi skal ha med oss hjem til Norge, saker og ting som er billigere her eller ting som ikke er å få tak i i Norge. For mitt vedkommende bestod kjøpet i 6 tyske sjokolader Haha. Jeg vet jeg er sprø, men det er faktisk noe av det beste jeg vet. Kan ikke noe for det. Det skjer heldigvis ikke så ofte, så føler at jeg kan tilgis av eventuelle misfornøyde mennesker.

Jeg vet ikke helt hva resten av ferien skal brukes til. Vi reiser hjem 6.august, og 7. reiser jeg til Lena for å feire bursdag. Det blir koselig. Vi har bursdag samme dag, faktisk.

Nå tror jeg at jeg har fått ned det meste. Er vel på tide å komme seg i seng om ikke så lenge.
Vi snakkes!

Torsdag - en liten oppdatering.

Hei!

Nå er det torsdag og jeg begynner å bli lei varmen allerede. Det er utrolig godt med sol, men det får da være grenser.

Vi kom til Bosnia på mandagen. Reiste sånn i femtida på morgenen. Vi mellomlanda i Wien, Østerrike. Der venta vi i sånn cirka fire timer. Jeg synes det var en koselig flyplass, og for å toppe gleden fant jeg tysk sjokolade, MMMMM! Da vi reiste med flyet fra Wien til Sarajevo fikk jeg sikkerhetsbrosjyre i punkt. Det lir jeg veldig glad for. Det burde etter min mening være en selvfølge på fly. Blinde har vel like mye rett til å tilegne seg sikkerhetsinformasjon akkurat som andre folk, og på samme måte. Den var til og med på tysk og det er første gangen jeg har sett det. Da ble jeg enda gladere.

Jeg hadde store planer om å sove lenge da vi kom fram, men det ble det ingenting av. Når man døgner har man gjerne lyst til å sove litt lenge, men det klarte familien å ødelegge. Haha. Alle velta inn sånn i sjutida. Men det var koselig likevel. Tror vi satt og prata til ellevetida.

Disse dagene har ikke bestått av så veldig mye. Vi har heldigvis fått nett, så det er mulig å holde kontakt med verden. Det synes jeg er godt. Det er slitsomt å stikke innom internettkafféen for å komme seg på nett. Det har likevel ikke blitt så mye data i dag, heldigvis. Vi har vært en tur i byen, sett litt på saker og ting og spist. Det har vært veldig koselig.

I slutten av uka, eller starten av neste uke, reiser vi en tur til besteforeldra mine. Der skal vi overnatte på kveldene i tillegg til å reise til Kroatia å bade på dagen. Gleder meg masse! Tror faktisk det er på tide at jeg får litt farge også. Det skader ikke. Vi er jo så bleike hele vinteren.

Jeg har egentlig ikke så veldig mye mer å skrive om, sjøl om jeg har litt lyst.Sitter og hører ”Det tapte symbol” av Dan brown, ei bok jeg for øvrig anbefaler på det sterkeste, og spiser tysk sjokolade. Jeg synes faktisk ikke at man kan kreve mer av en slik nydelig kveld. For meg er dette fullkomment, selv om det kanskje høres ubeskrivelig kjedelig ut for andre.

Vi får snakkes mer når jeg finner på noe fornuftig å skrive om.
Kos dere videre, folkens!

Fredag - Koselig besøk og maaasse tid.

Hei!

Nå har det sannelig godt en del tid siden jeg skrev sist. Dagene går i ett, og jeg trodde ikke tida kunne gå så fort. Nå er det snart brått tiden for å reise til Bosnia.

Lena kom altså på fredag. Vi har ikke rukket å gjøre så veldig mye, eller, rettere sagt, vi har ikke hatt så mye å gjøre. Men vi har hatt det innmari koselig likevel. Takk for noen uforglemmelige dager.

Lena kom altså på fredag. Begge var i grunn veldig trøtte og følte for å sove, men det ble det ingenting av. På ettermiddagen spiste vi taco. MMMMM. Tror vi satt oppe ganske lenge sånn rundt 5 tror jeg vi la oss.

Lørdagen ble også tilbrakt på samme måte, med unntak av en tur til butikken og to fotballkamper. Vi kjøpte litt snop til kveldens begivenheter. Tyskland so Uruguay i bronsefinalen, og fikk altså bronse, i tillegg til at den ene spilleren fikk to titler. Det synes jeg er en kjempeinnsats!

Søndag var det mye soving og VM-finale. Jeg tror seriøst vi sov til to på ettermiddagen.

Mandag, tirsdag og onsdag ble tilbrakt med fullstendig relaxing. Onsdagen så vi mest på Cæsar tror jeg. Jeg tror ærlig talt ikke at det er så mange som har sett og analysert Cæsar som meg og Lena.

I går hadde vi tenkt å stå opp tidlig slik at vi fikk noen timer sammen. Vi stilte vekkerklokka til halv tolv, men det kunne vi spart oss. Vi sov like godt over begge vekkerklokkene. Skjønner ikke at det er mulig. Vi våkna rundt halv to og fikk litt tid sammen. Lena dro til Gardermoen klokka 416.00. Jeg syntes i grunn det ble velig stille her i huset da Lena forsvant. Jeg passa på å ta meg en treningsøkt for å sørge for at stillheten ble trengt opp i hjørnene. Jeg kan heldigvis trøste meg med at det er godt og vel tre uker til vi ser hverandre igjen.

I går tilbrakte jeg en del tid med Cæsar. Følte for å følge opp aktiviteten vår. I kveld skal jeg ha huset for meg sjøl se mer Cæsar, høre ”Det tapte symbol”, spise smash og sitte på face. Jeg skal også aller mest sannsynlig prate med Marita en gang i kveld.

Jeg har pakka ferdig og er klar til å dra. Vi reiser grytidlig mandag morgen. Vi må skifte fly i Wien. Det skal nok gå veldig bra. Gleder meg litt til å se folka igjen.

Da tror jeg i grunn at jeg har fått med et aller meste. Tror ikke jeg skriver mer før vi kommer fram. Vi får snakkes mer om noen dager! God helg, alle sammen!

Lørdag - Bøker und Fußball.

Hei!

Nå er det Lørdag
og det skjer ikke så veldig mye. Jeg merker ikke så veldig godt til at det er lørdag. I ferien merker man ikke at det er ferie eller helg. Alle dagene går i ett.

Jeg har ikke gjort noe særlig. Det har blitt mest lesing, men det er jeg faktisk ikke lei for. Jeg vil ikke at det skal være mye styr, liker at det er stille og at det ikke skjer så mye.

En av de bøkene jeg har lest, og som har grepet meg mest, er Regines bok: en ung jentes siste ord. Det er en bok som har rystet mange i Norge. Regine har nådd hele Norge, og også andre land, med sine budskap. Hun har klart å få flere tusen mennesker til å forstå hvor viktig et er å redde kreftsyke og hvor viktig det er at de som er på sykehuset til behandling får det bra. Boka vart i litt over ni timer. Jeg gråt i nesten seks av de timene, og det sier veldig mye synes jeg. Tenk hvor grusom og vond verden kan være til tider. I tillegg ble jeg veldig forbanna over alle de latterlige og frekke kommentarene som kom inn på bloggen hennes. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte folk kan være så latterlig kalde og hensynsløse. Snakk om ikke å tenke på andre enn seg sjøl i sånne stunder!

Mye lesing blir det altså de neste dagene. Det skal bli godt å få lest en del bøker. Har ikke hatt så mye tid til det på slutten. Har planer om å bestille en del fra Tyskland også. Det må visst skje litt brennkvikt, ellers blir det for seint for avreisen til Bosnia 19.juli.

Apropos Tyskland; i dag var det kamp, Argentina - Tyskland. Jeg var veldig nervøs. Derfor brukte jeg tida på en del ting uten at det hadde så veldig mye for seg, bortsett fra turen til Coopen som broderen og jeg tok for å få tida til å gå. Snakk om å bli så interessert i fotball at man ikke klarer å sove, spise eller noe som helst annet. Haha. Jeg er smittet av basillen som enkelte kanskje vil si. Nå vel; jeg håpa selvfølgelig på tysk seier. Det ble det også, men det ble ikke bare seier. Det ble fullstendig utradering! 0-4 til Tyskland!!!! Jeg trodde kampen mot England var et utrolig scoop. Det skulle vise seg at kampen mot Argentina skulle bli et endra bedre ett. Tenke seg til. Jeg trodde det var ille nok å tape 4-1. Men det er absolutt ikke noe å klage over. Jeg digger prestasjonene til de folka. Joachim Löw, treneren deres, visste nok hva han gjorde da han miksa laget. Neste gang skal Tyskland møte Spania, og det kan bli en meget interessant kamp. Jeg gleder meg stort allerede.

Nå tror jeg ikke at jeg skal sitte her å komme med mer tomprat. For enkelte kan dette være ganske irriterende også, særlig hvis dere var og sikkert fortsatt er Argentinafans. Sorry for det, og det mener jeg faktisk! Jeg er i grunn veldig trøtt også. Det har blitt en lang dag med lite søvn, så tror jeg skal legge meg snart. Får skrive mer når jeg har noe å skrive, i alle fall noe som kanskje er litt mer spennende. Skal skrive litt før avreise i hvert fall.

Vi snakkes folkens!

Fine sommerdager og ny interesse!

Hei!

Nå er det søndag, men det merker jeg absolutt ikke noe til. Søndagsfølelsen eksisterer ikke i feriene. Da går alle dagene i ett. Vi merker ikke forskjell på helg eller ukedager, bortsett fra at folka jobber på hverdagen enda.

Onsdagen var en utrolig koselig dag for mitt vedkommende. Klokka kvart over åtte kom Marita med flyet fra Alta. Det var ubeskrivelig koselig å se henne igjen. Vi har ikke møttes siden høstkurs og det er ganske lenge siden. Tror ikke vi prata så mye da heller.

Da vi kom hjem, spiste vi og så fotballkamp. Eller, jeg så fotballkamp. Men det kommer jeg tilbake til senere. Vi ble sittende å prate i flere timer. Vi hadde ganske mye å oppdatere hverandre på. Det var godt å få høre litt om både det ene og det andre. Tror det ble ganske seint. Den var vel godt over tre da jeg sovna. Marita er mye flinkere enn meg til å holde seg våken.

Det var utrolig hardt og våkne kvart på tolv på torsdag. Vi hadde ikke trengt det, men vi hadde blitt enige om å se Cæsarepisoden som gikk da. Marita har visst ikke fulgt med å cæsar like lenge som meg, så det var greit å oppdatere seg litt på fortidshendelser.
Etter det spiste vi frokost. Kjøkkenet var visst ganske koselig de to dagene. Jeg skjønner ikke at man kan ha så mye å prate om som oss. Vi må nok ta det igjen. Jeg vet ikke når vi møtes igjen, men jeg har overtalt Marita til å melde seg på Tysk-Norske ungdomsforums neste treff. Håper ho gjør det! Hvis begge får plass, møtes vi jo. :D

Resten av dagen ble vel brukt på prating, spising og enda mer prating. Det kan hende noen tenker at vi må ha hatt det ekstremt kjedelig, men jeg er ikke av den oppfatning. Prating og avslapping kan være bedre enn noe annet til tider.

Da fredagen kom og Marita skulle reise, føltes det rimelig tomt før ho dro. Jeg savner all skravlinga, sjøl om det bare var litt over en dag. Jeg er absolutt oppsatt på at vi snart må møtes igjen. Jeg kan jo si, som Natalie sier, tusen takk for fantastiske dager! Jeg er helt enig i at det er en klisjé, men den er helt sann!

Nå til min nyervervede interesse! Den kvelden Marita kom, spilte Tyskland mot Ghana, og vant 1-0. Jeg var nok rimelig lykkelig da ja, men ikke så lykkelig som i dag. I dag var det Tyskland mot England, og Tyskland utraderte dem 4-1. Det var sannelig ikke verst. Dere vet hvordan man spiller fotball! Seieren var i alle fall ikke det jeg kaller flaksseier. 1-0 definerer jeg ofte som det, fordi man kanskje scorer sånn uten at det var så veldig planlagt, eller at man hadde flaks i et øyeblikk. Nå skal ikke jeg snakke så mye om det, for jeg har ikke greie på fotball. Men gratulerer med seieren likevel! :D :D :D

Nå er jeg for rastløs til å sitte her å skrive mer. Følte bare for å oppdatere litt. Sitter her og hører musikk, og da føler jeg oftest for å bevege meg til rytmen. Jeg er visst sånn.

Vi har forresten veldig fint vær for tida, til langt på kveld faktisk. Det er også enda en grunn til ikke å sitte her og glo i PC-en.

Vi snakkes! Nyt ferien videre!

Onsdag - Rotete innlegg.

Hei!

Nå er det et stykke ut i ferien, og jeg har begynt å kjenne feriefølelsen. Det var på tide syns jeg. Jeg begynner å kjenne den en stund i forveien, men ikke i år!

Nå er det en ganske varm dag. Jeg burde egentlig sitte ute, men føler ikke for det. Derfor sitter jeg her inne og skriver og venter på at tida skal gå.

Når en gleder seg til noe, går tida uendelig sakte. Det har jeg ikke tenkt å skrive utfyllende om. Det er nemlig fordi jeg regner med at de fleste, ja sannsynligvis alle, har opplevd det en eller annen gang. I kveld kommer Marita, kvart over åtte! Jeg gleder meg til vi skal møtes igjen. Vi har ikke møttes siden høstkurs, og det er kjempelenge siden. Det er forresten ikke sikkert når vi kommer til å møtes igjen. Derfor er det veldig praktisk at vi får møtes nå. Det er bare litt over en dag, men det er bedre en ingenting. Tipper det blir koselig!

Jeg kjenner veldig godt at året er omme. Jeg syns også det er skummelt å tenke på siste året som nærmer seg, men jeg akter ikke å bruke tida på det enda. Det bare dukker opp av og til, men da blir det straks fortrengt. Jeg fatter ikke hvordan et skoleår uten den fantastiske klassen min, skal utarte seg. Det vil tida vise!

Noe annet som også for øvrig er bestemt, er at Lena skal komme hit fra 9.juli, og sannsynligvis bli til 15.. Det trodde vi ikke at vi kom til å få gjort før jeg reiser til Bosnia, med tanke på at folka reiser lenge før oss. Jeg, broderen og Lena skal altså tilbringe noen hyggelige dager sammen. Det tipper jeg også blir en meget spennende og interessant tid. Ich freue mich!

En tredje ting som også er nytt, er at jeg har fått en viss interesse for fotball. Det er ikke slik at jeg har samme interesse for fotball som Lena, Natalie eller Isabel. Nei, men jeg er litt interessert i VM. Jeg skal nok følge litt med på det som skjer i kveld. Mitt favorittlag, som selvfølgelig er tyskland, spiller mot Ghana i kveld. Jeg må innrømme at jeg ikke er optimistisk, men vi vet jo aldri hvordan det kommer til å gå. Time will show.

Dagene som har gått har for øvrig ikke blitt brukt på så veldig mye. Jeg har slappa av, snakka en del med Lena i telefonen og også fått en liten prat med Natalie! Det var absolutt en etterlengtet og godt likt prat! Jeg elsker telefonen.

Nå slo visst rastløsheten til, i tillegg til at innlegget bare ble noe rot. Jeg tror jeg stikker av gårde og prøver å finne på noe smart. Vi snakkes, folkens! Nyt ferien som skrider frem!

Gratulerer gårsdagen, Sandra. Håper du fikk en super dag.

Fredag - 3STA!

Hei!

Nå er det ferie. Ferien har faktisk vart i en dag, men jeg føler fortsatt ikke at det er ferie. Det er nok ikke unormalt, men jeg håper den vil komme sakte men sikkert.

Nå sitter jeg og deler en potetgullpose med leselista mi og tenker på de to siste årene av livet mitt. I går tok en tidsepoke i livet mitt slutt. Jeg er ikke ferdig på videregående, men det er klassen min, 3STA. Jeg vil kalle de to siste årene sammen med den ubeskrivelig, fantastiske klassen min i to år, et eget kapittel i livet mitt. Jeg har nytt den siste uka sammen med klassen. Vi har snakka, spilt spill, solt oss på tjernet og hatt enda mer sosialt samvær. Det kan rett og slett ikke beskrives. Nå er det over. Det er antakelig derfor jeg ikke kjenner feriefølelsen, fordi jeg ikke vil gi slipp på den gode følelsen jeg har hatt den siste uka.

Da jeg begynte i klassen for to år siden, hadde jeg fullstendig angst. Jeg var livredd for at jeg ikke kom til å bli kjent med noen. Jeg satt og lyttet til alt som skjedde rundt meg, hørte på alle de kule folka som hadde så mye interessant å si, som hadde så fantastiske, sosiale antenner. ”Her passer jeg virkelig ikke inn,” tenkte jeg. Men der tok jeg grundig feil. Klassen var så sammensveiset og inkluderende, men det var så absolutt plass til en til, for ikke å snakke om to. Jeg kjente veldig fort at jeg hørte hjemme i klassen. Det ble klassen min også. Jeg ble en del av fellesskapet. Siden veldig tidlig på året i 2.klasse, har jeg ikke visst hva det å være alene betyr. Det var et ikke-eksisterende moment som ikke fantes i livet mitt lenger.

Klassefellesskapet og de tre siste årene som har gått, har nok satt spor i de fleste. Årene på videregående er blant de viktigste i modninsprosessen. De fleste har blitt mer voksne, mer ansvarlige og mer klare for å gå ut i verden. Jeg er likevel overbevist om at vi kommer til å møtes igjen!

Vi har hatt mange gode (og sikkert også) noen litt mindre gode stunder i løpet av disse årene. Jeg vet at vi har hatt lest av de gode. Jeg kunne sitte her å skrive hele natten hvis jeg skal klare å oppsummere de to årene jeg har fått lov til å være en del av 3STA, men jeg har likevel lyst til å prøve å trekke fram noen fine stunder. Jeg tviler på at jeg klarer å komme på halvparten av dem i farta, men det er ikke alt som kan skrives ned heller. Enkelte ting bare må oppleves for at en skal forstå hvordan det var.

Da jeg begynte i klassen. Det var en veldig skummel start. Jeg har aldri vært så nervøs og redd i mitt liv, men det var absolutt ugrunnet! Jeg lengter virkelig tilbake til den tiden. Det var en av de beste periodene i livet mitt. Det gjorde også overgangen fra liten til stor skole veldig grei.

Fellesfagtimene. Disse timene har vært de mest fantastiske disse to årene. Det r fordi vi er samlet. Klassefellesskapet har strålt ut av alle kriker og kroker på rom 253.

Friminuttene. Friminuttene har vært noen herlige og bråkete opplevelser. Klassen vår var blant de mest aktive og sosiale klassene på hele skolen, nei kanskje i hele verden!

Ekskursjoner. Vi har ikke hatt så veldig mange, men de har absolutt vært uforglemmelige. Selv om enkelte ting kanskje har fortonet seg som veldig lite interessante og morsomme, har vi alltid klart å lyse opp den negative auraen. Vi har alltid klart å gjøre om den mulig dårlige stemningen til noe godt. Noe jeg husker spesielt godt, er teltturen vi hadde i fjor vår. Vi dro sammen med en annen klasse, og veldig mange var negative til å delta på turen. Jeg skal ikke nekte for at jeg var blant dem. I tillegg var det surt vær og regn. Men da vi samla oss ved bålet på kvelden, prata og spilte kort, ble ting så utrolig mye bedre. Stemningen lettet umerkelig og gjorde det til en nesten morsom opplevelse. Sånn har jeg aldri opplevd en opplevelse som fortoner seg som en kjedelig opplevelse.

Den støtten vi har gitt hverandre i nervøse og vanskelige perioder. Eksamen er et godt eksempel på dette. De fleste har hatt nervøse opplevelser i forhold til eksamen, men å prate om det har ikke vært noe problem i klassen vår.

Det jeg vil nevne til slutt, og det som har vært viktigst i klassen vår, er klassemiljøet. Det er det som har former hverdagen vår disse tre årene. Det har vært viktig for at vi skulle føle oss trygge den tiden vi har gått sammen. Det er det som har motivert oss til å oppnå de gode resultatene vi har oppnådd. Jeg er så ubeskrivelig stolt av klassemiljøet i klassen vår!

Nå har jeg skissert grovportrettet av tiden min i 3STA. Som sagt kunne jeg ha skrevet i mange timer, men det føler jeg egentlig ikke for. Det er enkelte ting man bare skal bevare inni seg. Man trenger ikke å uttrykke seg hele tiden.

Avslutninga markerte slutten på vår tid sammen. Den var utrolig fantastisk og treffende. Jeg ble truffet helt inn i hjertet. Det jeg likte best; var avslutningen på klasserommet. Vi fikk noen positive ord fra våre to uforglemmelige kontaktlærere, og en representant fra klassen holdt tale om lærerne. Vi fortjente det alle sammen! Det var både latter og gråt, og det er sånn det skal være på en slik kveld. Det er en kveld jeg definitivt ikke kommer til å glemme. Tror nok det ble tatt noen tusen bilder også.

Nå føler jeg for å publisere dette. Jeg har som sagt skrevet de tingene som er viktigst, men de er også bare berørt på overflaten. Jeg vil helt til slutt takke for et supert samhold de siste årene! Takk for at jeg har fått være en del av 3STA!

Søndag - Snart ferie!

Hei!

Nå er det virkelig ikke mye igjen av året. Det føles skikkelig merkelig ut, men godt også. Jeg er så utslitt at jeg ikke vet om jeg hadde orket stort.

På fredag hadde vi en superslapp dag. Jeg hadde ikke engelsk, men i både rettslære og norsk hadde vi koselige leker og sosialt samvær. Jeg ble nesten slappere enn når vi har faglige ting. Haha. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Men sjøl om jeg hadde sovet godt natta før, sov jeg som en stein etter skolen. Jeg har visst fått et eller annet sovesyndrom igjen.

I helga har jeg ikke gjort mye. Jeg har sovet, hørt lydbok, trent og vært på shopping. Det siste var nok det som var av mest nytteverdi. Det ble tre t-skjorter, ei bukse, et skjørt, en topp og et par sandaler. Det anser jeg for å være ganske bra. Jeg tror jeg er klar for ferien! I tillegg er antrekket for torsdag kveld (avslutningskvelden) kjøpt.

Jeg gruer meg vanvittig til torsdag kveld. Etter den, fins ikke 3sta lenger. Det er så merkelig å tenke på. Det er klart at 3STA fins. Det kommer jo en ny klasse, men det blir ikke vår 3STA. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig. I tillegg fatter jeg ikke hvordan jeg skal klare meg uten den fantastiske gjengen jeg har gått sammen med i to år. Det kommer til å bli en stor omveltning. Den fører forhåpentligvis noe positivt med seg. Det skal forresten bli godt å slutte med noen av fagene mine også. Norsk og historie er blant dem. Det er to store fag jeg gleder meg til å legge bak meg. Resultatet har ikke blitt så verst heler, så jeg skal ikke være misfornøyd.

I morgen skal jeg begynne rimelig seint. Skal være på skolen til elleve. Vi skal høre på et foredrag. Ellers skal det ikke skje så mye mer den dagen. Jeg har ri på tirsdag fordi det er innlevering av bøker og PC-er. På onsdag skal vi ha sosialt samvær med kontaktlærerne våre. Vi vet ikke hva vi skal finne på enda. Det avhenger litt av været, tror jeg.

Jeg tror faktisk jeg skal legge meg om ikke så lenge. Har ikke sovet så mye i natt for å få sove i natt. Det var ganske fornuftig har jeg funnet ut. Derfor blir det tidlig kveld. Men det gjør ingenting. Det skal en få gjort opp for i ferien.

Vi snakkes folkens!
God ferie til de som har fått og gled dere, dere som snart får! Syns vi fortjener det, alle sammen!

Gratulerer med dagen, Natalie, Rita og Trond. Jeg håper dere fikk en absolutt uforglemmelig strålende dag!

Gratulerer også til Tyskland med knusende seier mot Australia. Yess! :D

Torsdag - En liten oppdatering.

Hei!

Nå er det torsdag, og vi har friminutt. Det er evig langt. I dag føles det i alle fall sånn.

Denne uka har gått ubeskrivelig sakte. Jeg kom på skolen mandag, og fikk den skumle beskjeden: ”Du skal opp i muntlig historie”. Jeg fikk litt angst, men jeg tok meg rimelig fort inn igjen. Så var det i grunn bare å gå hjem å lese.

De to dagene er det ikke så veldig mye å si om. De var fulle av stresstanker, nerver og alt annet som hører med til eksamen. Jeg fikk Midtøstenkonflikten. Det er både en spennende og krevende konflikt.

Jeg fikk fullstendig stressanfall på eksamen. Jeg kan si at det gikk sånn passelig greit. Mer vil jeg ikke si om den saken! Det er ikke alt man vil gå inn på.

Jeg tilbrakte store deler av kvelden i går på å snakke med Lena. Det hjalp litt på det dårlige humøret, i tillegg til at ho fikk litt hjelp med nervene. Det trengtes hørtes det ut som. Det er derfor man har venner, hehe. Vi har forresten funnet oss en ny greie å si, sånn btw.

Nå er det i alle fall snart ferie. Jeg gleder meg så ubeskrivelig til det. Jeg synes uansett jeg fortjener det, sjøl om jeg gjerne skulle gjort ting bedre på en del områder i år. Men det kommer nye sjanser neste år, og det er jeg glad for. Akkurat nå kjenner jeg at jeg gruer meg til avslutninga. Tenk så trist det blir, når alle de ubeskrivelig fantastiske menneskene jeg har gått i klasse med, slutter. Det føles som om en vegg blir tatt bort.

En annen ting som er positivt, i alle fall etter min mening, er at streiken er over. Det er veldig godt at skolen er full av liv igjen. Det trengs. I tillegg får vi karakterene og alle de formelle tingene i orden før ferien. Det er kjempebra!

Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive. Vi har hatt det veldig avslappende i dag. Vi har spilt Gruble i norsken. Det har vært utrolig koselig. Jeg tror jeg kommer til å bli kjempesløv å slite med å komme i gang i høst. Men det gidder jeg ikke å tenke på nå. Vi tar ting som de kommer.

Nå tror jeg at jeg skal stikke og finne en måte å slå i hjel den siste halvtimen av pausen på. Historietimen blir også slækk. Har hørt rykter om at vi skal se film. Det samme gjelder tysken. Rettslære er avlyst.

Men vi snakkes, kjære folk! Lykke til til dere som har eksamen i dag og nærmeste framtid. Dere kommer til å klare det supert!

Søndag - Hodet er som en bikube.

Hei!

Nå er det tidlig på morgenen, og jeg burde definitivt sovet. Har brukt de siste timene til å snakke med Lena, absolutt ikke noe dumt å bruke tida på!

De to siste dagene har vært hektiske. På torsdag hadde vi forberedelse til rettslære. Da satt vi inne på et rom og noterte litt om de stikkordene som var oppgitt på forberedelsesarket. Jeg fikk imidlertid ikke gjort så mye, men gjorde det på kvelden da. Jeg er også veldig glad for at jeg ikke hadde noen spørsmål til det som var på arket, for ellers kunne det ha blitt litt stress, særlig hvis man kom på ting utover kvelden. Vi er nemlig fortsatt i streik.

På fredag hadde vi eksamenen. Den var ikke så ille som jeg hadde trodd. Var skikkelig nervøs hele natta. Sov nesten ingenting, men det kunne absolutt gått verre. Jeg skal ikke klage.

Lørdagen har ikke blitt brukt så mye, mest musikk, prating, nett og lydbok. Det har vært en veldig god og avslappende dag. Ja, jeg vet veldig godt at jeg burde forberede et foredrag til engelsken, og også bli helt ferdig med søknaden. Men her er min tendens til å være så ubeskrivelig treig. Jaja. Ta meg som jeg er!

Forresten: I dag ble det avgjort at Marita kommer hit og blir her fra 23.-25.juni. Ho har aldri vært her, så det gleder jeg meg veldig til! Vi har ikke møttes på evigheter, og får nok ikke noen muligheter ellers. Det er så absolutt best å ta initiativet sjøl. Jeg gleder meg i alle fall veldig!

Som jeg sa; er vi fortsatt i streik. Vi merker det en del også Nå mandag skal det tildeles muntligeksamener, men det kan for så vidt bli avlyst. Det er både fint og trist. Fint fordi man slipper å grue seg, og trist fordi man har jobba opp mot det i tre år og ikke får vist det man har lært i løpet av disse tre årene.

En annen ting jeg også har tenkt på, og som jeg for så vidt også har diskutert med to av mine kjære venner, er temaet for streikingen. Jeg ser så absolutt det positive i de drastiske tiltakene som er iverksatt. De kommer selvfølgelig til å gagne oss som skal ta over om ikke så mange år. Da er faktisk likestilling et viktig tema. Det er veldig viktig at begge kjønn har de samme rettigheter og plikter. Det burde selvfølgelig være et viktig mål å nå. Det er noe samfunnet har kjempet mot i mange år, og også kommer til å kjempe om i mange år til, tror i alle fal jeg. Jeg tenker helst på en enda mindre og mer utsatt gruppe: Nemlig mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er så klart naturlig at jeg tenker en del på våre samfunnsforhold, ettersom jeg kan betegnes som et menneske med nedsatt funksjonsevne. Men jeg anser meg også som et rimelig oppegående og aktivt menneske. Jeg kan og vil utrette mye. Det vil nok også veldig mange andre! Det jeg vil fram til, er at jeg savner noe rundt det. Det snakkes om å sikre framtiden til den yngre generasjonen. Er ikke vi også en del av den framtiden? Har ikke vi like mye rett til arbeid på lik linje med alle andre?

Dette er tanker som har summetrundt i hodet mitt i noen timer nå. Jeg har som sagt delt dem med noen, men jeg deler dem gjerne med flere. Jeg liker diskusjoner om viktige ting. Jeg kjente også at det var godt å få det nedskrevet. Evnen til å formulere tankene mine har ikke sviktet meg enda. Det er jeg veldig glad for. Den bærer jeg i meg hele tiden og bruker den både i skriftlige og muntlige sammenhenger.

Nå som jeg har fått ned en del av tankene mine, føler jeg at det blir lettere å gå til ro. Jeg kjenner som sagt at det var godt å få satt ord på det som surrer rundt der inne.


Nyt siste dag av helga, folkens!
Vi snakkes.

Onsdag - Streik!

Hei!

Nå er det ti minutter til skolen begynner, men dette er ikke en vanlig skoledag. Stillheten er svært trykkende inne på skolen. Jeg burde sannsynligvis prøvd å gjøre noe fornuftig, men det klarer jeg ikke. Jeg er full av kaotiske tanker, men samtidig er det helt tomt også.

Nå er vi i gang med en streik. Størsteparten av lærerne på skolen vår er tatt ut. Det er hovedårsaken til at det er så stille. Mange elever trenger ikke å møte opp til undervisningen. Det hadde strengt tatt ikke jeg heller behøvd. Første time er utelatt pga. streiken. De to andre fagene mine blir derimot avholdt som vanlig. Det er jeg glad for. Hvem skulle vel trodd det? Jeg lengter virkelig etter en normalisert hverdag.

Skolen er sannsynligvis ikke oppført på noens liste over favorittsteder. Jeg skal ikke påstå at den gjør det for meg heller, definitivt ikke. Men akkurat nå kunne hvilken som helst ting som lagde støy eller noen form for aktivitet være velkommen. Jeg ville til og med blitt glad for en mattetime, og det sier veldig mye. Matte er et av de fagene jeg overhode ikke ville hatt noen befatning med om jeg kunne slippe, selv om det skal sies at det er nyttige greier.

Nå begynner det imidlertid å bli litt lyd ute i gangen. Det er jeg glad for. Hadde ikke orka å sitte her en dobbelttime å vente på engelsken og kjenne på den totale stillheten. Det minner for mye om hardt rammede områder etter store, uforanderlige hendelser.

For at det ikke bare skal bli streikesnakk, kan man jo prøve å nevne noe annet som skal skje, sjøl om det også blir rammet av streiken. På fredag skal jeg ha eksamen i rettslære. Det er jeg veldig spent på. Jeg tror ikke jeg er mer nervøs enn for norsken, slik jeg trodde jeg kom til å bli. Jeg føler på meg at jeg har de fleste temaene i boks. Det gjenstår å lese litt mer forvaltningsrett og å innarbeide metode skikkelig. Det er ikke tid til å kaste bort dagen med blaing i boka og ting som hefter slik at tida går fra meg. Jeg gleder meg uansett til å få det overstått. Da skal jeg ha ei avslappende helg uten for mange forpliktelser. Jeg har brukt en del energi på å lese til rettslære.

Den siste tida har det ikke skjedd så altfor mye. Jeg har hatt en del å gjøre. Nå er det siste innspurt før ferien og karakterene skal settes. Det er helt utrolig at ett skoleår kan gå så usannsynlig fort. Det aller tristeste er at den fantastiske klassen jeg har gått i i to år, nå blir oppløst. Jeg vil ikke la den tanken slippe til, men jeg kjenner at den begynner å bli mer påtrengende enn den har vært noen gang. Jeg prøver imidlertid å tenke positivt på neste år. Det er nytt år, nye klassekamerater, nye muligheter. Man kan tross alt bli kjent med nye folk sjøl om det føles ille at alle menneskene som har vært en stor del av hverdagen i to år; nå forsvinner. Jeg kjenner at jeg nok kommer til å tenke noen triste tanker og felle noen tårer på avslutninga. Det synes jeg faktisk at jeg kan tillate meg. Jeg har hørt at det ikke er verd å prøve å skyve vonde tanker vekk. Da kommer de som regel tilbake i enda sterkere grad. Uansett; jeg vet at jeg er i besittelse av den styrken som skal til for å komme meg igjennom dette også. Det er ikke første gangen jeg har opplevd tunge stunder, tross alt!

Jeg kjenner at dette ble et veldig trist innlegg, men av og til føles det godt å få uttrykke seg på andre måter enn å si ting høyt. Det er ikke alltid en orker det, og jeg føler ikke for å snakke med noen om alt som skjer akkurat nå. Ikke misforstå: Jeg er så ubeskrivelig glad for at jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg, både venner i lokalmiljøet og venner andre steder. Jeg vet også at de fleste stiller opp dersom en ønsker å prate om ting en har på hjertet. Det ønsker jeg nok også, men av og til kan det føles godt å gå gjennom det alene. Tanker og inntrykk må ofte bearbeides i ensomhet. Dere kjenner sikkert til det. Til slutt kan jeg jo også nevne at jeg ikke føler veldig med dem som har det mye verre. Jeg anser ikke meg selv blant dem, selv om det føles veldig tungt og ikke ha noen som kan slå opp i lovsamling og bok på eksamen, oppslagsverk.. Jeg har med andre ord ingen plan B dersom ting skulle skjære seg en smule. Men det holder å tenke på fare for liv og helse. Da slutter en veldig fort å tenke på hvor viktig en eksamen er; for den er nemlig ikke i nærheten så viktig som et menneskets liv!

Nå tror jeg at jeg skal prøve å skrive ferdig søknaden min til Deutsch-Norwegisches Jugendforum. Fristen er ikke før 18.juni, men det skader ikke å søke før heller. Jeg er et veldig solete menneske, men jeg kjenner at for første gang har jeg ikke dårlig samvittighet for det.

Nok en gang beklager jeg at det ble et veldig trist og negativt innlegg. Jeg pleier vanligvis ikke å være sånn, men det må være lov av og til. Håper dere har forståelse for det.

Håper alle får en fin dag! Det synes jeg virkelig dere fortjener.
Klem!

Mandag - Jeg vet ikke.

Hei!

Dette innlegget kommer til å bli fylt med tomprat. Jeg har i grunnen ikke så veldig mye fornuftig å skrive om. Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvorfor jeg skriver.

Nå sitter jeg foran PC-en og burde lest religion. Jeg har fått en ny sjanse til å fikse prøva på onsdag. Det håper jeg virkelig. Jeg er veldig klar for å få en god karakter til standpunkten min. Jeg er et veldig effektivt menneske for tida, og det har jeg tenkt å være fram til 9.juni. Det vil si; hvis det blir muntlig eksamen på meg. Det får vi vite 7.. Og hvis det ikke blir noe på meg, har jeg praktisk alt ferie da.

Uka som har gått har forløpt rimelig normalt. Tirsdagen var de fleste trøtte og elendige. Jeg var ikke noe unntak. Torsdag hadde jeg min (forhåpentligvis) siste historieprøve. Den fiksa jeg visst fint, så jeg kommer nok til å få en 5-er på standpunkten, takk og pris!

På fredag hadde alle i hele Norge eksamen i hovedmål. Jeg grudde meg veldig, men jeg hadde sovet lite natt til torsdag, så jeg sovna rimelig problemfritt natt til fredag. De var utrolig herlig. Jeg likte dessverre ikke noen av oppgavene, men jeg valgte den jeg likte best. Skreiv om mannsidealer og sånne ting; ting jeg virkelig ikke skjønte meg noe særlig på. Jeg følte virkelig ikke at jeg ble venn med teksten min. Det lover ikke godt. Det finner vi ut 22.juni, når dommen faller.

Helga har jeg brukt på å slappe av. Jeg har nok tatt det for rolig. Jeg burde visst lest religion, men det har jeg ikke fått meg til å gjøre. Vurderer å ta en liten time nå om ikke så lenge. Jeg er visst meget lat. Kvelden har folka tilbrakt hos Oscar (naboen) som fylte 83 i går. Det var veldig koselig med prating, kakespising og kaffedrikking. Sånne ting trengs av og til.

Nå skal jeg i hvert fall publisere dette og prøve å døyve den dårlige samvittigheten.
Vi snakkes! Nyt resten av kvelden.

Mandag - En epoke i livet mitt er over.

Hei!

Nå er det mandag og 17.mai. Det er en meget spesiell dag. Men den er allikevel forskjellig fra år til år.

Noe av det som kjennetegner årets 17.mai, er at russetida er over. Det er skikkelig merkelig. I går hadde vi avslutning, russedåp. Det var utrolig gøy. Vi ble døpt utpå kvelden, og ellers hadde vi bare sosial aktivitet og en del drikking. Jeg ble døpt ”tyskgeniet”. Haha, nerdalarm! Men jeg skal ikke nekte for at jeg er litt stolt av det. Dette er faktisk noe jeg er dreven på, og etter de flestes mening, bør jeg være stolt av det. Da får jeg vel være det da.

I dag har vi ikke gjort så veldig mye. Vi har egentlig bare prata, gått i tog og prata enda mer. Det har i grunn vært en rimelig rolig dag, hvis man ikke regner med overfall av en haug småunger som maser om ”Russekort!”. Koselig har det uansett vært!

I det siste har det ikke skjedd så mye som er verd å nevne, bortsett fra det faktum at eksamen nærmer seg. Jeg skal opp i norsk hovedmål nå fredag, og rettslære 4.juni. Jeg skal ikke akkurat skrike hurra, men jeg er ikke misfornøyd heller. Det kunne vært så mye verre! Jeg tror dette skal gå rimelig bra.

Jeg vet ikke helt hva som skjer for tiden, eller hva jeg vil skal skje. Hodet mitt bare surrer. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe som helst. Jeg burde perfeksjonere tyskoppgaven min som skal leveres i morgen. Perfeksjonere betyr at jeg ikke akter å la mange feil passere mitt falkeblikk. Her skal det beste komme fram!

Jeg kunne sikkert skrevet så mye mer, særlig om det som har skjedd i det siste, med russeting og sånn, men jeg orker bare ikke. Får heller fortelle til dem som har lyst til å høre. Jeg tror jeg skal nyte de siste timene i russedress. Den skal nemlig av om noen få timer, og den skal aldri mer tas på. Det høres helt sprøtt ut.

Da snakkes vi! Håper dere fikk en fin 17.mai!

Lørdag - Hverdagen går i en jevn strøm, men har det fint likevel.

Hei!

Nå er det for så vidt natt, og jeg burde være i seng. Ikke det at det er så veldig seint. Klokka er bare halv ett om ikke så lenge. Jeg har heller ikke tenkt å legge meg på en stund.

Nå er det lørdag og 8.mai. 8.mai er en spesiell dag. En av de viktigste grunnene, er Norges frigjøringsdag etter 2.verdenskrig. Det er en merkedag i historien. Vi kan være stolte når vi tenker på den dagen. Den kommer nok ikke til å bli glemt for det første.

For meg er denne dagen også rimelig viktig. Ja, nå er det nøyaktig ett år siden jeg kom hjem fra Johanngeorgenstadt etter å ha blitt kjent med mange fantastiske mennesker i løpet av ei kort uke. Den uka var både fantastisk og magisk på alle vis. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å beskrive det som hadde skjedd med kun noen ord. Nå ble det faktisk nesten åtte sider, men det gjør ingen forskjell. Innlegget ligger inne i bloggen dersom noen ikke skulle huske eller ikke har lest det, og kanskje har lyst til å lese det. Folka har or så vidt vært der igjen. De kom hjem i går.

Nå har det gått to uker siden jeg skrev sist. Den uka før den som har vært, var den siste vurderingsuka. Den var meget krevende både med det ene og det andre. Mandag hadde jeg ingenting. Da var jeg på suppefesten til tilrettelagt. Det var utrolig koselig. De er så utrolig flinke til å lage mat. Jeg ble sinnssykt mett, i tillegg til at jeg fikk en rimelig sosial dag. Glad i dere folkens!

På tirsdag var det forberedelsesdag. Det visste jeg imidlertid ikke. Jeg trodde vi skulle se en film og gå rett på skrivinga. Det skulle vi altså ikke. Vi skulle ha skriving onsdag. Det gikk heller ikke. Det ble glemt at jeg har engelsk med første, så det kolliderte rettslære. Kjempekult!

Derfor var det som sagt rettslære onsdag. Jeg tror ikke det gikk så verst, men jeg ble i grunn ganske sliten. Er vant til å skrive case, men det ble mye på en dag. Vi hadde to caser som vi skulle skrive fullt ut, og en i stikkordsform. Det var slitsomt nok. Men vi fant fram til de fleste lovene og reglene som skulle til for å løse oppgaven. Det er ikke verst.

Torsdag var det hovedmål. Det var ikke akkurat det verste, men jeg hadde en utrolig hodepine, så den ble litt fæl i grunn. Det gikk da bra uansett. Men hodet mitt fungerte så treigt, og jeg brukte mye mer tid enn jeg ellers ville gjort.

Fredag var det historie. Da skulle vi jobbe med Midtøstenkonflikten. Den er ganske interessant og trist. Grunnen til at vi har den er at vi skal ha en internasjonal konflikt som fortsatt er pågående, og den er i aller høyeste grad pågående. Jeg synes det var vanskelig å forstå alt som skjedde, men det begynner å komme på plass nå. Det er bare å klore seg fast, så får man med seg det man vil.

Den helga ble jeg med Daniel og folka hans på hytta. Det var utrolig koselig, selv om vi fikk en del snø på lørdag. Vi så en del film, snakka, spiste mye mat (og sjokolade) hehe, hørte musikk (for min del), også ble det litt vedhogging på enkelte. Det var i alle fall en veldig koselig helg. Jeg ble litt sliten, så det var godt å få slappa av litt da vi om ned igjen.

Den uka som har vært nå har vært litt hektisk. Tirsdag måtte jeg ha engelsken som jeg ikke fikk hatt onsdagen i vurderingsuka. Det var litt kjipt. Jeg hadde gleda meg til å bli kvitt den, og nå er jeg det. Vi har også fått tilbake en del av heldagsprøvene. Det gikk ikke så verst. Jeg fikk 5 i hovedmål, 5+ i sidemål og 6- på tysken. Det oppfatter jeg som et rimelig godt resultat. Er spent på de andre også. Det som overraska meg mest, var tysken. Jeg var så lei etter den. Følte at temaet, Sveits, ikke var så veldig mitt område, i tillegg til at jeg syntes jeg hadde et så elendig språk. Der tok jeg altså feil. Jeg har også fått beskjed om at hvis jeg fikser en 6-er på den siste skriveoppgava, er 6-ern min til sommeren. Det betyr at jeg får den på vitnemålet også. Det hadde vært så utrolig kult. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle klare det skriftlig, men jeg begynte å bli rimelig sikker på den muntlige karakteren rett etter jul. Har fått snakka en del tysk, så syns jeg fortjener en 6-er der. Det blir i alle fall spennende å se hvordan det blir etter skriftlig oppgave etter 17.mai. Det er da vi skal levere den inn. Det er lov å håpe!

Russetida er imidlertid ikke en like stor suksess som alt det andre. Jeg har for så vidt ikke vært med på så mye, men at de andre er slitne tar på. Det er forresten en del andre som ikke har vært med i det siste heller. Det har også vært en del styr som har vært til at russen på slappe av litt. Jeg kan ikke si jeg har satt meg så nøye inn i det, men sånt skjer visst hvert år. Jeg vil uansett påstå at russetida har vært skjønn!

På torsdag hadde vi religionsprøve. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk. Det blir interessant å finne ut.

Nå er det fredag, eller lørdag kan man si. Det er litt vanskelig å vite hva man skal tenke om det. Jeg synes i alle fall det er deilig med helg. Mamma og pappa er på konsert i Oslo, og jeg og søsteren er alene hjemme. Vi har kosa oss med mat og masse snop. Jeg er utrolig mett. Jeg har også hatt en lang og koselig prat med Lena. Det gjør vi ganske ofte for tida. Vi setter av en del tid sjøl om hverdagen er travel.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt trøtt. Sitter og hører på en sang som heter ”Heidenröslein”. Den er litt rar, men utrolig fin liksom. Den sier veldig mye, og jeg liker den. Jeg pleier som regel å like rar musikk, og det r jeg stolt av, faktisk!

Jeg vet ikke helt hva som skjer videre. I helga tror jeg det blir litt avslapping, samt en del historielesing. Det trengs. Det blir heller ikke en lang uke neste helg. Vi får bare ei halv uke, etter den onsdagen da vi får vite hva vi skal opp i til eksamen. Det kan bli skummelt.

Nå skal jeg imidlertid gå og høre litt mer musikk før jeg hopper i loppekassa.
Natta folkens, og ha ei fantastisk god helg! Det fortjener dere etter denne strabasiøse uka.

Gratulerer så masse med dagen som var i går, Ole Martin!

Søndag - rimelig stille.

Hei!

Nå er det søndag, og helga er vel på en måte snart over. Jeg har imidlertid ikke noen heldagsprøve i morgen. Det betyr at jeg stort sett kan ta det med ro.

I dag er det en halvkjølig dag. Det hører man også på folk, forresten. Det er helt stille utenfor. Jeg hadde planlagt å gå ut og nyte sola, men det blir det altså ikke noe av. Nå sitter jeg inne på rommet mitt og hører på DEUTSCHLANDRADIO - Kultur. Det gikk nettopp et interessant hørespill, men nå er det slutt. Nyheter har erstattet spenningen. Jaja. Sånn går det når man tror man skal komme til spenningspunktet i historien.

Uka som har vært, har gått ganske fort. Mandag hadde jeg ikke noen prøver. Det var godt å ha en dag uten noe å gjøre. Tirsdag hadde vi norsk sidemål, bokmål for mitt vedkommende. Jeg skreiv ei novelle om forskjellen på det hjertet vi har i kroppen og det hjertet vi pleier å tegne. De har ikke stort til elles, bortsett fra fargen. Vet ikke helt om jeg er noe særlig fornøyd, men det kunne gått verre. Jeg var mer fornøyd med den forrige novellen jeg skreiv, på forrige vurderingsdag. Jaja, vi får se hva resultatet blir.

På onsdag hadde jeg heller ingenting. Da vurderte jeg å lese litt engelsk, men det ble det ingenting av. Typisk: Når jeg har planlagt å gjøre en seriøs innsats for å slippe å gjøre noe i helga, blir det aldri noe av. Det er ikke første gangen det skjer.

På torsdag hadde vi religion. Vi dro til HL-senteret i Oslo. Det var Quislings hjem under krigen. Der hang det en del grusomme bilder som viste hva som skjedde med folk som ikke var ønsket under krigen. Jeg syns det var skikkelig vondt å høre alle historiene og om bildene som var inne i de ulike rommene. Jeg har sjelden blitt så påvirket av noe som det vi opplevde. Men jeg fikk en følelse av at jeg var blant de få, og det kan ha sin naturlige årsak.

Fredag hadde jeg tysk. Det skal jeg ikke påstå gikk supert. For det første var den store feilen at vi skulle ha om et tema vi så vidt har hørt noe om, Sveits. Men jeg fikk da rablet ned noe. Brukte også den ekstra timen jeg kunne bruke og det tror jeg ikke jeg hadde vondt av.
Noe annet fint som skjedde på fredag, var at russekortene mine endelig kom. Jepp! Det hadde jeg gledet meg til ei stund, og nå er de i havn. Har gitt bort end el, og folk synes de er morsomme. Det er så absolutt det viktigste!

På lørdag var jeg en tur hos Daniel. Vi prata, gikk tur, lagde taco og prata enda mer. Det er alltid koselig å være der. Vi må jo prøve å finne på noe, nå som vi snart ikke går i samme klasse og før han reiser til USA i oktober.

Nå er det altså søndag, og jeg har ikke mobilisert noe energi for å gjøre noe nyttig. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det å høre på radio for nyttig, men det er i alle fall interessant. Jeg får hørt noen kulturnyheter, eventuelle hørespill, og jeg får litt tysktrening. Det skader aldri; så jeg kan gått definere det som nyttig. Jeg har imidlertid bestemt meg for at jeg skal lese ferdig de to engelske tekstene i dag. I morgen orker jeg bare ikke. Jeg er aldri noe særlig motivert for engelsk.

Nå skal jeg gå og surre rundt ei stund til, før jeg klarer å somle meg til å lese tekster. Vi får snakkes, koselige mennesker!

Forreste; nå er It girl (8) ferdiglest. Den er så absolutt fantastisk. Jeg gleder meg noe sinnssykt til fortsettelsen.

Gratulerer med dagen som var, Stina. Håper du fikk en koselig bursdag!

Lørdag - Solskinn og russetid.

Hei!

Nå er det lørdag. Det er ikke så sent heller. Men jeg våkna veldig tidlig, så derfor føles det som om det er utpå ettermiddagen.

Nå er det lørdag, og vi har et opphold i den enorme leksemengden vi har hatt den siste tida. Det er så vidt jeg har klart å gjøre alle leksene til riktig tid. Men nå har vi altså fått et pusterom. De to neste ukene skal vi ha vurderingsuker. Da har vi heldagsprøver i alle mulige skriftlige fag, og hele dager med de muntlige fagene også. Da får vi prøve alle fagene før eksamen. Trekket til skriftlig er 12.mai og jeg føler meg allerede en smule bekymret...

Det er altså hva de to siste ukene har inneholdt. Det har skjedd så mye at det praktisk talt ikke har blitt tid til andre ting enn innleveringer, oppgaveskriving og framføringer.

I går begynte imidlertid russetida. Tradisjonen her er at vi skal gå en hel dag med russebuksa vrengt. Derfor gikk alle med vrengt russebukse i går. Skoledagen ble ganske merkelig. Vi fikk mange kommentarer og hadde det sinnssykt gøy. Vi gjorde vår første russeknute i går. Alle satt under pulten i norsktimen. Det var en rimelig ubehagelig følelse. Vi fant ut at en skoletime var bestemt til 90 minutter. Men det er egentlig to skoletimer, juks! Men siden vi har så kul norsklærer, gikk det ikke så verst. Ho ble litt oppgitt over oss, men det endte faktisk med at ho også satte seg under pulten.

På kvelden var det vrengefest. Jeg var innom en tur. Det var ganske koselig, men veldig slitsomt og. Det var mye folk og kanskje litt for mye drikking. Jeg kjente i alle fall at jeg ble veldig vant til russebuksa mi, og det er bra, i og med at jeg praktisk talt er nødt til å bo i den en hel måned. Seriøst. Her er det best å passe seg. Vi får ikke vaske dem heller, så det er nok fornuftig.

Ja, nå er altså russetida i gang. Jeg er redd jeg ikke får brukt så mye energi på det, dessverre. Men har tenkt å bli med på noe av det. Det kan rett og slett bli for mye hvis man skal prøve å delta på alt. Vi har nok å stå i med.

Da har jeg skrevet et kjedelig og rotete innlegg, men samvittigheten er i det minste roa.

Vi får snakkes, folk!

Gratulerer med overstått, Isabel.

Påske - (Ohne sonnenschein).

Hei!

Ja, nå er påskeferien godt i gang. Jeg må si at det allerede føles som om ferien kommer til å forsvinne før vi får sukk for oss. Men vi nyter alle dagene og timene vi får. Hurra! Det er mulig å være litt glad, sjøl om vi ikke får så mye sol denne påsken som vi fikk i fjor.

Nei, det har fortsatt ikke skjedd noe særlig. Jeg klarer ikke komme på noe som skjer eller som har skjedd. Jeg veit at det skjer ting og kommer til å skje ting hele tida, men jeg klarer aldri å komme på det når jeg skal skrive det. Dessuten kan det være av så liten betydning at det ikke er vits i å skrive det heller. Men det fins jo alltids noe å skrive om.

Et tema som jeg ikke har tatt opp, men som Natalie har tatt opp. Nemlig; It girl! Hvis noen ikke har lest om eller hørt om den serien, er det en serie om kostskoleelever i USA. De havner i alle mulige problemer til alle mulige tider. Det er en serie man kan lese for å slappe av. Man trenger ikke å holde tråden, sånn som i kriminalromaner. Den serien anbefales på det aller, aller sterkeste!

Noe som opptar tankene mine for tida, er de forestående eksamenene. Det er absolutt sikkert at det blir eksamen i år. Jeg vet ikke hvor mange det blir. Det er fire eksamener i tredje, men jeg skal ikke ha alle fire i år. Jeg gleder meg så vanvittig til å få unna dem jeg skal ha i år. Det skal bli så utrolig godt å puste ut.

Noe annet jeg også gleder meg til, er sommerferien. Det skal bli utrolig godt og ikke gjøre noe. Skjønt; jeg kommer sikkert til å bli lei ferien veldig fort også. Jeg er ikke blant dem som kan holde meg uvirksom over lengre tid. Jeg ve ikke helt hva som skjer i ferien, men jeg skal vel en tur til Bosnia i starten. I tillegg fyller Lena 20 år. Det blir vel en tur til Trondheim når ferien nærmer seg slutten. Da får vi muligens feire litt sammen, i og med at vi har bursdag samme dag.

Nå vet jeg ikke helt hva mer interessant jeg skal skrive om. Det har ikke skjedd noe i ferien, bortsett ra mye lydbøker og en del telefonprat. Jeg burde gjort en del lekser, men har ikke klart å sumle meg til det. Det skal endres på. Jeg må være ferdig med et religionsforedrag til onsdag, og da nytter det ikke å holde på med det på tirsdag.

Nå skal jeg gå og lese videre i It girl. Jeg er på bok 7. Fantastisk leseopplevelse!

Vi snakkes, folkens! Nyt resten av ferien. Det fortjener vi alle sammen.

Gratulerer med overstått, Linn. Håper du ikke ble for deppa på grunn av alderen som muligens er i ferd med å tynge deg. Du har absolutt ingenting å være redd for.