Torsdag - Julen ringes inn.

Hei!
Nå er det en stund siden det har blitt noe innlegg. Jeg har rett og slett ikke orka, men det er ikke noen god unnskyldning. Føler bare at det er godt å få skrevet litt nå. Men jeg orker ikke å skrive om hver dag, men skal skrive litt om de forskjellige opplevelsene.
PC-katastrofe: Nå har den stasjonære Pc-en min bestemt seg for at den skal klikke. Jeg blir virkelig helt sprø. Nå oppfører den seg som om den er halvdød, men jeg bruker den minst mulig. Nå er hovedsaken at jeg skal klare å somle meg til å skrive en søknad etter nyttår.
Koselige samtaler: Som jeg nevnte i forrige innlegg, skulle jeg ha en prat med Isabel. Det ble en koselig prat, må jeg si. Vi prater ikke så ofte, og desto mer begivenhetsrike blir oppdateringene våre. Det er koselig å bli oppdatert på ting en har gått glipp av, og selvfølgelig å oppdatere litt sjøl og.Har også hatt en koselig samtale med Ida. Vi tok en kjapp samtale midt oppi alt styret. Men det gikk bra likevel. Jeg er glad vi fikk gjort det før jul, ellers vet vi aldri når det hadde blitt noe av.Har også snakka med Marita. Det var veldig godt å få det gjort. Vi har mistet den fantastiske lørdagstradisjonen vår. For en gangs skyld kan man si at forandring ikke fryder. Akkurat denne forandringen er jeg ikke tilfreds med, men det tyder på at noen har litt mer å gjøre enn i fjor.Har også prata med Lena i det siste. Vi har prata hver dag ei stund, men det dabba litt av. Det ble rett og slett for mye å prate i flere timer hver dag. Ja, jeg vet at vi har mye å snakke om, men det er litt krevende å snakke om vår hovedinteresse hver dag. Haha. Jeg år så vondt i magen av å le hver dag. Orker det rett og slett ikke.Snakka også med Munnti i går. Koselighet. Vi har også snakka litt jevnt i det siste. Våre samtaler er alltid begivenhetsrike.
Lørdagssøthet: Lørdag var jeg ganske sløv og gadd nesten ingenting, inntil klokka fem. Da stakk jeg bort til Daniel. Vi lagde pizza, så film, og spiste snop. Jeg ble veldig, veldig mett.Vi så ”Adams epler” og ”Elling”. Adams epler handler om noen ungdommer med problemer som bor i ei kirke for å forbedre seg. De bor sammen med en prest som har sine problemer. Med andre ord, en veldig spennende film. Jeg anbefaler den på det sterkeste. ”Elling” tror jeg de fleste har sett, så sier ikke noe om den. Men anbefaler så klart den også. Det r en meget sterk film. Alt i alt hadde vi en koselig kveld. Jeg orker virkelig ikke å tenke på om han reiser til Florida. Vet virkelig ikke hvem jeg skal ha sånne koselige kvelder og samtaler med. Den tid, den sorg.
Siste uke før skoleslutt: Siste uka har vært en blanding av kjedsomhet og koselighet. I norsk har vi hatt forberedelse til særemne. Jeg er rimelig klar til å framføre nå. Det gjenstår ikke mye igjen, så tror det skal gå bra å framføre på torsdag etter nyttår.I historie har vi hatt framføringer og avslapping. Det ble veldig avslappende for oss som meldte oss først. Er veldig fornøyd med at vi var ferdige allerede i forrige uke.I rettslære har vi sett film den siste uka, siden fredag faktisk. Vi så ”Et spørsmål om skyld”. Det er en veldig interessant film om en berømt stjerneadvokat som løser en interessant sak. Den anbefales på det aller, aller sterkeste.I tysk så vi ”Good bye Lenin”. Den er på tysk og synstolka. Den handler hovedsakelig om to ungdommer som opplever murens fall. Sier ikke mer, for den er veldig spennende, og burde sees. Tror den går på en del kinoer i og med at det er 20års jubileum for murens fall i år.
Den siste dagen:Den siste dagen så vi som sagt film. I fjor var vi på skolen til ti, men i år skulle vi altså være der til tolv. Merkelig opplegg. Vi skulle til og med ha undervisning de første timene. Hvis man har en kjip lærer, ville man nok fått undervisning. Men vår smarte tysklærer er altså ikke av den kjipe typen. Derfor fikk vi se film.
Vi hadde quiz i andre økta. Vi fikk et ark med bokstaver på kryss og tvers. Der skulle vi finne navnet til ti historiske personer vi har hatt om. Det var rimelig jevn poengstilling, men ei gruppe klarte å komme seg fram til det tiende poenget noen få sekunder før resten. Jeg fikk ikke gjort noen særlig innsats, men det gikk bra likevel. Det var tross alt den siste dagen før jul. Det er måte på hvor stressa man skal være da.
Vi fikk altså juleferie, og jeg er veldig fornøyd. Sløvt og godt skal det være. Vi kan bare gjøre det vi vil og ikke tenke på lekser og sånne kjedlige ting. Vi trenger å lade opp.
Lille julaftensøthet:I går sto jeg opp i ellevetida. Var på øyebrynnapping. Skikkelig smertefullt, men godt å få det overstått. Jeg har faktisk begynt å bli vant til det nå.I totida stakk jeg bort til Daniel. Vi lagde pepperkaker og hadde en koselig samtale. Vi fikk litt stress på slutten, men vi rakk akkurat å bli ferdige.Klokka fem var vi klare til å gå ut i skogen bak huset. Der hadde det samla seg en del folk, i tillegg til at julenissen gjorde sin entré. Han hadde med seg godtepose og fikk julegrøten sin. Noen av de minste ble litt engstelige, men tror det gikk bra.
Vi satt inne og så på film etterpå. Koselig var det.Var el hjemme i halv nitida.
Planen var egentlig å legge seg tidlig, men det ble det ingenting av. Jeg hørte en lydbok ”Hvitt på hvitt”. Den er utrolig spennende. Kriminalromaner er min favoritt. Det resulterte i at jeg ikke fikk lagt meg før sju, og det igjen resulterte i at jeg ikke våkna før nærmere halv fire. Hallo! Snakk om natterangling.
Dagen i dag er ikke blitt brukt på noe interessant. Jeg har bare slappa av, prata i telefonen med Hanne, og hørt lydbok. Det har jeg store planer om å fortsette med resten av ferien. Jeg trenger å lades opp.
Framtidsglede:Det er ikke bare fælt alt som skjer or tida uten om ferie. Etter nyttår er det bare 20 dager til vi skal på Huseby. Kurs er noe av det mest fantastiske som skjer hvert år. Jeg er så glad vi får tilbud om disse kursene. Jeg gleder meg også sinnssykt til å møte alle de fantastiske folka som pleier å være med. Jeg savner å gjøre noe som egentlig er skolerelatert, men som til sjuende og sist ikke blir det likevel. Jeg elsker hele greia. Det høres kanskje sterkt ut, men sånn er det altså virkelig.
Første helga i februar skal Tysk-Norske ungdomsforum ha treff i Oslo. Jeg har meldt meg på, og tydeligvis fått plass. Gleder meg utrolig mye til å se igjen noen av folka. Ja, jeg gjør faktisk en del for å være med på disse treffene. Jeg går til og med på ski, enda så lite jeg kan fordra det. Gleder meg faktisk utrolig. Tenker ikke noe særlig på skigåinga. Det kan jo hende vi får stå på slalåm. Da blir det faktisk kult.
Nå begynner jeg å få vondt i hendene av å skrive. Tror jeg skal gå tilbake til min sløve, hypnotiske tilstand. Jeg kan gjøre det med god samvittighet nå.
Håper dere får en fantastisk julefeiring, alle sammen. Husk at noen alltid tenker på dere og er glad i dere. Stor juleklem!

Mandag - Hva skjer? Hvordan er livet?

Hei!
Nå er det visst lenge siden jeg har skrevet noe særlig. Jeg har lovet Isabel å skrive litt, fordi det alltids er koselig å høre hva venner driver med. Jeg føler egentlig at jeg ikke har så sinnssykt mye å si, men jeg har lært at alt er viktig. Alt fra små til store ting. Det har jeg rett og slett lært de siste dagene.
Jeg må bare få si litt om grunnen til det. Vi har nå, i over ett år, fulgt en jente som har gjennomlevd en grusom kamp mot smerte og redsel i over ett år. Hun kjempet til siste slutt. Torsdag 3.desember ga kroppen hennes opp. Det er beundringsverdig. I et av innleggene hun skrev, skrev hun om sin forfengelighet, om alle dagene da hun ventet på at det skulle komme bedre tider. Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i dette, og jeg har innsett at hun har rett. Det er ikke vits i å vente på at alt skal bli bedre. Man bør heller ta alt som det er i nuet. Vi skal glede oss over hver eneste stund. Og ja; jeg må innrømme at det faktisk kan være veldig vanskelig. Vi har historiedag akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat påstå at jeg gleder meg over denne stund. Men jeg skal ikke klage. Skal ikke forvente noe bedre. Kanskje får man en dag bruk for denne kunnskapen.Innleggene til Regine, og også andre jeg har hørt om (og også kjent) som har opplevd spesielle ting som har snudd livene deres på hodet, har lært meg en el ting. Jeg må virkelig si at jeg føler meg takknemlig for at dere videreformidler denne kunnskapen til allmennheten. Tusen takk!
Jeg skal ikke påstå at det har skjedd så utrolig mye i et siste. Etter høstkurs har jeg vært veldig sløv, men har klart å henge med sånn noenlunde. Jeg er ikke så misfornøyd med resultatene egentlig. Ting går den rette veien, og jeg har virkelig ikke noe å klage på. Livet mitt går i en jevn strøm. Vi er i gang med den andre tentamensuka, og jeg gleder meg så klart til jul! Det håper jeg dere andre også gjør. Da har vi nemlig ferie og ingen forpliktelser i forhold til skole og den slags. Nå begynner jeg igjen. :P Haha, kommer nok aldri til å bli helt fornøyd. Nå fikk jeg assosiasjoner til buddhismens ene sannhet nemlig Sannheten om utilfredshetens opphav. Den der må jeg nok jobbe litt med. Føler virkelig at jeg klarer å drive fram utilfredsheten veldig ofte, men den kan faktisk dempes veldig om man går inn for det!
Framover kan en ikke si at det skjer stort. Vi har tentamener, og jeg gleder meg som sagt til ferien. Det skal bli så usannsynlig deilig å slappe av, lese noen skjønnlitterære bøker og bare være sammen med folk. I kveld skal jeg lese litt til rettslære og psyke meg opp til engelsken i morgen. De foregående tentamenene har gått bra, så det er lov å håpe. Skal også finne på noe med Jon. Vet ikke helt hva, men hadde vært greit å ta en tur ut. I morgen skal jeg skravle litt med Isabel! Jeg gleder meg veldig. Vi snakkes ikke så ofte, så det er virkelig et lyspunkt når vi tar oss tid til det. :)
Nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Er nødt til å spise litt før økta setter i gang, men det har jo blitt en oppdatering.Vi snakkes!
Senere:Jeg fikk altså ikke publisert i dag. Fikk av en eller annen grunn en feilmelding. Måtte slutte, siden vi skulle fortsette med historiegreiene våre. Jeg var utrolig ukonsentrert, men brukte tida på litt tafsing og skravling. Haha. Det er meg, vet dere.
Etter skolen ble det visst litt soving. Jeg var så ubeskrivelig trøtt på slutten av dagen. Våkna sånn i sekstida og var så sliten at jeg nesten ikke orka å tenke på noe.
Gikk en tur med Jon i halv sjutida. Lite ante jeg om at det kom til å bli den siste på noen måneder. Haha. Det var en skikkelig bra setning. Neida; det er ikke så ille. Han kommer vel tilbake i april en gang. Men dere kjenner meg, dramaqueen. Skal nok overleve.
Ellers vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til akkurat nå. Tror jeg skal slappe av litt, prøve å psyke meg opp til engelskdagen. Jeg gleder meg ikke for å si det sånn, men det skal vel gå greit.
Da får vi si det er nok for denne gang. Vi snakkes, søte mennesker!

tirsdag - Jeg er fortsatt litt sliten.

Hei!

Nå har jeg tenkt å begynne dette innlegget. Om jeg får publisert det, vet jeg ikke. Men vi får se.

Forrige mandag var jeg utrolig sliten. Var skikkelig trøtt på skolen også. Da jeg kom hjem jobba jeg en del med religionsprosjektet. Hadde mest lyst til å sove egentlig.
I sjutida kom Jon og vi stakk for å se "Jenta som lekte med ilden". Det var en utrolig bra film! Regner med at de fleste har sett den nå, men anbefaler den for dere som ikke har gjort det. Det eneste jeg reagerte veldig på var at de forandret en god del og gjorde filen veldig forskjellig fra boka på mange områder. Det er litt teit.

På tirsdag skjedde det ikke så mye. Jeg tror faktisk jeg brukte mesteparten av dagen til å skrive ferdig religionsprosjektet og å skrive om menneskerettigheter i rettslære. To prosjekter på en gang altså.

Onsdagen var jeg heldigvis blant dem som fikk lov til å framføre. Var på gruppe med Ole Martin. Syns vi klarte det ganske bra. Og sånn i tilfelle jeg ikke har nevnt det, så hadde vi om jødedommen. En spennende og interessant religion.

Jeg dro etter at en halv time av engelsken var over. Jeg skulle nemlig ta toget til Oslo å overvære Braillejubileet. En bok om forskjellige synspunkter, "Bare røre, ikke se", ble også lansert. Det var en veldig fantastisk begivenhet. Flere fantastisk flinke mennesker holdt foredrag om hva slags betydning punktskriften har for dem. Vi hadde også sosialt samvær etter hvert. Koselig var det å se en del mennesker.

Resten av kvelden tror jeg at jeg brukte på rettslæreprosjektet. Ble i alle fall ferdig og klar for morgendagens framføring.

Torsdagen sov jeg store deler av dagen. Symptomer på diverse greier var ute og gikk. Tror jeg kjente at det var like før jeg kom til å bli syk, men her tar vi alt på sparket. Ingen vits i å ta noe på forskudd.
På kvelden pakka jeg for det meste og så litt på TV. Ellers bare slappa jeg av. Ingen lekser. Skikkelig herlig. Hele uka hadde vært full av lekser, og nå endelig en fristund.

Fredagens skoledag tror jeg utartet seg veldig normalt. Kan ikke huske at det skjedde noe stort og begivenhetsrikt.

Jeg dro til Gardermoen i femtida. Der møtte jeg en masse søte mennesker som også skulle på høstkurs. Satt litt sammen med Christina. Har ikke sett henne siden skriveleir, så det var veldig koselig. Satt sammen med Solveig-Marie på turen til Haraldsheim. Kan virkelig ikke huske når vi møttes sist, men tror faktisk det var på kurs i januar, altså om ikke så altfor lenge til ville det blir ett år. Koselig var det likevel. Men tror vi prata mer enn alle de andre til sammen. Hehe.

Da vi kom fram, fant jeg ut at jeg skulle dele rom med Lena og Marita. Det kunne nok ikke blitt bedre. Vi var på rommet ei stund og skravla om løst og fast. Har ikke sett Marita siden leieren 2008 tror jeg. Ho var jo ikke med på klassetrinnskurs.
Vi fikk taco til middag. Jeg ble veldig, veldig mett. Is til dessert fulgte på. Tror sjelden jeg pleier å bli så mett som når vi er på slike turer.

På kvelden hadde vi bli-kjent-opplegg. Der hadde vi en instruktør som skulle lære oss latteryoga. Jeg skal ikke akkurat påstå at jeg ble overbegeistret, men tror det gikk bra likevel. Bli ble tross alt litt bedre kjent med dem vi ikke kjenner fra før.

Jeg var egentlig ganske sliten utover kvelden. Jeg, Lena og Munnti satt på rommet og snakka og hadde det koselig. Vi begynte å slåss også, faktisk. hehe. Det var en intern greie, men vi ble både slitne og svette. haha. Kjempestart på kurset. Vi drev litt rundt til rundt tolv. Da stakk jeg og Lena på rommet for å legge oss. Tror jeg sovna i ettida.

Lørdag var jeg veldig våken da vi gikk til frokost.

Nettopp! Jeg rakk ikke å skrive ferdig innlegget, men det er bare å begynne igjen. Egentlig burde jeg øve til historieprøve, men er så syyykt lei av imperialisme og 1.verdenskrig. Har jo en del tid igjen da. Dessuten har jeg fått igjen min elskede, bærbare PC så det går litt raskere å skrive nå enn det gjorde med den lånte PC-en.

Vi trodde egentlig at vi hadde god tid til å spise, men frokosten var egentlig fra halv ni til halv ti. Jeg fikk ikke føle hvor dårlig tid vi egentlig hadde, men hørte at det var andre som fikk merke det.

Vi starta rundt ti. Teatersport var det som sto på programmet de fire neste timene. Det var både krevende og interessant. Vi var delt inn i grupper og skulle utføre diverse oppgaver. Må nok si at jeg og Lena satset veldig på å være på grupper de aller fleste gangene. Noen av oppgavene var helt merkelige, men jeg likte de fleste. Den jeg likte aller best var nok den der vi hadde tre valgmuligheter: Enten skulle vi gå på jungelsafari, føde et barn, eller bygge hytte. Gjett hva jeg og Lena valgte? Ja. Du gjettet riktig; vi skulle føde barn. Det gjorde vi altså på omgang. Noen av de som hadde dratt på jungelsafari endte med å være fødselshjelp. Haha. Dere kan tro det tok helt av. Jeg elsker virkelig når man ”driter seg litt ut” og får oppmerksomhet pga. det. Vet ikke hvorfor, men har liksom en hang til litt oppmerksomhet av og til, særlig når du vet at sjansen for å oppnå det r stor.
En annen oppgave jeg også syns var veldig morsom, andlet om at vi skulle lage en fortelling i fellesskap. Vi skulle bare si ett ord hver. Det kunne være både irriterende og morsomt, men det var nok noe av det mest krevende. Tror det tok litt av, men vi klarte å få en noenlunde ”normal” historie til slutt.

Før middagen stakk jeg, Lena, Munnti, Mikael, AnneLine og Solveig-Marie til butikken. Dette var nok det beste tidspunktet å fikse litt godis på før det ble for seint. Vi klarte da å komme oss inn, handle og endelig komme oss ut av den trange butikken. Herregud, for et styr! Blindinger som går rundt i butikken og prøver å handle. Det funker faktisk veldig greit, men når vi er mange; kan det skape problemer. Tror ikke vi ga butikkpersonalet for mange varige mën. De var veldig hyggelige og hjelpsomme også.

Etter middagen (som for øvrig bestod av lassagne), hadde vi quiz. Det var veldig kunnskapsrikt. Vi lærte mange nye ting og fikk prøvd vår kunnskap om NBFU. Jeg r sånn passelig fornøyd med innsatsen vår, sjøl om vi ikke klarte det så veldig bra. Det r viktigst å delta!

Resten av kvelden hadde vi sosialt samvær og kos. Jeg var sammen med Isabel en stund. Koskos. Vi hadde ikke prata på ei stund. Så var jeg litt sammen med Solveig-Marie, Marita og Ida på et rom. Men ble litt trøtt av å sitte stille så, fant Lena og Munnti og vi stakk på rommet for å kødde litt. Der var det nok litt for mye griseprat, hehe Men det er faktisk noe jeg setter pris på til tider.
Til slutt gikk vi inn på rommet der sosialiseringa foregikk og satt der ei stund. Jeg holdt på å sovne oppå Munnti så fant ut at det var best å komme seg i seng. Var vel i seng sånn rundt halv fem.

Søndag morgen forsov vi oss i grunn, men sien vi er så raske til å ordne oss, gikk det rimelig greit. Jeg og Lena kom oss til frokost, mens Marita ble igjen for å ordne tingene sine.

Stein-Erik fortalte litt om hvordan det var å ha førerhund: Positive og negative sider, hvordan man får hund, og litt om det de kan. Jeg syns det hørtes veldig interessant og lærerikt ut. Vurderer å ta kontakt med førerhundskolen for å prøve ut litt.

Til slutt gjenstod evalueringa. Der fikk vi fram en del ting som vi hadde reflektert over i løpet av kurset.

Etter lunsj var det hjemreise. Jeg holdt på å sovne i bussen. Ble henta ganske fort da vi kom på Gardermoen, så det var ikke noe styr. Tror jeg sov litt etter at jeg kom hjem også. Jeg brukte litt av kvelden på å lese kapittelet om imperialisme og kolonisering. Det var ikke dumt, for da slipper jeg å gjøre det i dag. Jeg kan bare lese notatene mine.

I går følte jeg meg rimelig dårlig. Jeg ble hjemme fra skolen, slappet av og gjorde en del lekser. Jeg tok notater til religionsprøva. I morgen er det rett og slett bare å lese notater. Tenk at man kan gjøre sånt i god tid å gjøre det så lettvint for seg sjøl.

I dag var jeg ganske opplagt da jeg kom på skolen (litt for seint pga. drosjeproblemer). Vi leste ferdig resten av en tekst om dop på tysk. Den var ganske innvikla men lærerik.
Vi begynte med å se en film, ”Die weisse Rose”. Den handler om to søsken som sammen med andre arbeider som motstandere under 2.verdenskrig. Jeg har ikke sett så mye av den, men vet allerede at den kan anbefales på det aller, aller sterkeste! I tillegg er det synstolking på filmen. Det gir filmen et helt annet preg. Synstolking på tysk er faktisk bedre enn på norsk. Vet ikke hvorfor, men det er vel bare sånn. Gleder meg til å se resten.

Ettermiddagen er ikke blitt brukt på så veldig mye. Litt historielesing, styring med den bærbare PC-en, og ellers bare avslapping. Nå begynner jeg faktisk å bli lei av å høre på mine gen klapring på PC-en. Det er på tide å publisere og komme seg tilbake til koloniene og krigene, særlig hvis man har ambisjoner om å fikse det bra i morgen.

Vi snakkes seinere, kjære mennesker! Glad i dere.

Takk for en super helg, folkens! Jeg er så glad for at vi møttes. Det går så alt for lang tid mellom hver gang.

Søndag - Jeg har ikke så mye fornuftig å si.

Hei!

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal skrive nå. Det har ikke skjedd noe å skryte av, og jeg føler bare for å skrive litt.

Jeg har i grunn en smule dårlig samvittighet for at jeg ikke ga et mer fyldig Tysklandsreferat, særlig med tanke på det nesten åtte siders referatet jeg skrev sist. Det er nesten en skam.

Den siste uka har det ikke skjedd så mye. Jeg har hatt en god del å gjøre. Poenget er at alle lærerne skal plage oss nå like før tentamen. så skal de ha en liten pause, også skal de til å rette for fullt. Sånn er det tydeligvis. Jeg (og sikkert mange andre også), kjenner at det nærmer seg juleferie. Ja, jeg vet at det er en stund til, men det går framover. Det kommer til å skje om ikke så lenge. Jeg fatter ikke hvordan det har gått for seg. Det følles som om vi nettopp begynte i tredje. Herregud! Den tida.

Jeg har hatt noen koselig kvelder på nettet med folka fra forumet. Herlige saker. Jeg digger alle de skjønne menneskene. gleder meg utrolig masse til vi skal møtes igjen! Det burde ikke bli lenge til, i alle fall ikke hvis det blir noe treff i februar slik det er snakk om.

Framover:
I morgen blir det nok en vanlig skoledag. På kvelden skal jeg ENDELIG se ”Jenta som lekte med ilden”. Det har det vært snakk om lenge, men det har vi ikke fått til.

På tirsdag hadde jeg planlagt å gå på russekro, men tror ikke jeg kan. Det skjer så sinnssykt mye. vi har to framføringer, en onsdag og en torsdag. Vi har også muligens en prøve på torsdag. Det blir heldigvis flere russekroer å glede seg til.

På onsdag skal jeg reise fra skolen litt tidlig for å ta bussen inn til Oslo og delta på Braille-jubileet. Jeg har gleda meg noe sinnssykt til det i lang tid. Jeg fikk litt dårlig samvittighet da vår kjære historielærer meddelte oss at vi ikke burde være borte denne uka, men det får ikke hjelpe. Neste gang et hundreår siden Braille ble født er over, er jeg nok ikke i live lenger. en historietime må man kunne ofre. Jeg må bare ta meg inn igjen, og det satser jeg på at jeg fikser.

På fredag etter skolen er det bare å skynde seg hjem, hente den ferdigpakkede kofferten og komme seg av sted til Gardermoen. vi skal nemlig til Haraldsheim og ha høstkurs. Det blir utrolig koselig å se alle de skjønne menneskene igjen. Jeg angrer virkelig ikke på at jeg meldte meg på. Det kan faktisk hende jeg gjør det når jeg er hjemme på søndag og kjenner hvor trøtt jeg faktisk kan bli, men det får så være.

Jeg burde egentlig ta meg litt av leksene og litt sånn forskjellig, men jeg orker ikke. Føler ikke for å bruke så masse energi på det akkurat nå. Men det blir nok til at jeg slutter å skrive snart. Jeg er nødt til å renskrive russereferatet fra sist møte. Man skal nyte den siste kvelden før man må sette i gang og slåss med ei ny uke.

Dere får nyte det siste av kvelden, folkens! Vi snakkes mer siden!

Deutschlandbericht - begleiten!

Hallo!

Nå er jeg sinnsykt sliten. Skjønner ikke hvordan det er mulig. Det verste er vel at leksemotivasjonen er så utrolig liten. Jaja, jeg kommer vel til å bli desperat når det virkelig gjelder, noe som antakelig skjer allerede i morgen.

Forrige uke gikk utrolig fort. Mandagen hadde vanlig skoledag. Den gikk fort og normalt for seg. Tirsdag hadde vi OD-dag. Da var jeg hjemme og skulle liksom lese litt lekser og sånn, men det ble det ikke så mye av. Det hadde jeg heller ikke forventa at jeg kom til å gjøre. Onsdagen var jeg så sliten at jeg nesten sovna i historietimen. Skjønner ikke hva det kommer av. Jeg sov skikkelig og alt var helt ok.

Torsdagen var jeg på Gardermoen i ellevetida. Der møtte jeg Maria (ei som går i andre på samme skole som meg) og Elisabeth. Henne kjenner jeg ikke noe særlig, men ble bedre kjent med henne. Det var utrolig lang kø foran innsjekkinga, men vi fikk da omsider sjekka inn, og vi var klare for turen til Berlin.

Da vi var framme; var det bare å skynde seg til bussen, komme seg til hotellet og å rekke å spise før vi skulle til byen. Det rakk vi nesten ikke.

Turen i byen var ganske lang, nesten to timer. Men vi hadde det utrolig koselig! vi skulle egenlig bruke GPS og lytte til en stemme som fortalte Berlinmurens historie. Det var få i gruppa vår som gjorde det; så jeg droppa det jeg også. gikk sammen med ei jeg ble kjent med på Gardermoen, Maja Müller. Hun er halv tysk og er utrolig koselig jente. vi har masse til felles. Pratinga ble i alle fall veldig fin.

Da vi kom tilbake igjen, skulle vi installere oss på rommene. Det rakk vi ikke før vi dro. Og gjett hvem som fikk et lite sjokk da vi fant ut at vi skulle dele rom med tyskere? Jo, tenk, det var meg det! Hehe. Jeg klarte å ta meg inn igjen temmelig fort heldigvis. romkameraten min het Madeleine. Jeg skjønte fort at jeg ikke hadde mye å frykte. Hun er ei utrolig skjønn og pratsom jente. vi fikk mange koselige kvelder på rommet sammen. Hun gjorde at tysken min flyter lettere. Det var det selvfølgelig mange andre som sørget for også.
I alle fall; vi spiste litt og hadde åpning. så kom vi inn i den store gruppa vi hadde meldt oss inn i. Jeg var med i ”Sprache und Kreativität”. Etter det delte vi oss inn i enda mindre grupper. Jeg var med i ”Erzählerworkshop”. Der skulle vi lage fortellinger og ellers utvikle vår kreativitet i fortellerkunsten. vi gjorde ikke så mye i gruppa den kvelden. vi presenterte bare de gjenstandene vi hadde tatt med oss. vi skulle ta med noe som identifiserte oss. Jeg tok med en bok og forklarte om punktskrift og hva jeg likte med det. Det var en ganske spennende runde med alt fra bøker til bilder til sjokolade.

Jeg ble sittende sammen med ei koselig jente, Sina. vi satt inne på musikkrommet sammen med noen andre folk og sang og hørte musikk. Jeg var sykt trøtt av reisen og ellers lite søvn; så var i seng rundt tolv.

Var sånn halvvåken da vi sto opp dagen etterpå. men tror det gikk rimelig bra. Jeg skal virkelig si dere: Hvor sykt vanskelig det kan være at norsk ikke er det første språket du snakker når du våkner. Det er skikkelig merkelig. Jeg kan ikke helt beskrive det, men dere skjønner det sikkert hvis dere opplever det en gang.

Etter frokost dro vi til ambassaden (tror jeg). Der hørte vi på en del foredrag. Vet ikke helt hva jeg syns om dem, men vet at det siste var mest interessant. Der var det en som fortalte om hvordan det var å leve i DDR-tiden. Det har jeg alltid likt å lese og å høre om.

Etter lunsj hadde vi grupper igjen. Det var så sinnssykt interessant. Vi hadde mange forskjellige fortellerformer. vi ble kjent med hverandre, laga historier om hverandre. snakka om noen som hadde gjort det mulig for oss å ”gå gjennom veggen”. Jeg valgte Louise Braille. Jeg følte at vi ble godt kjent med hverandre gjennom disse øvelsene.

På ettermiddagen hadde vi ”lærekarusell”. Hm, finner ikke noen annen god oversettelse. Der ble vi informert om ulike muligheter for å komme oss til tyskland. Det syns jeg var utrolig spennende. Jeg følte at jeg hadde mer lyst til å reise til tyskland. gleder meg sykt til å starte prosessen.

Jeg rakk så vidt å spise middag før vi skulle reise til klatringa. Følte seriøst at jeg ikke fikk spist skikkelig. Haha. Men sånn var det i alle fall. Jeg var litt engstelig med tanke på at lederne i gruppa var litt skeptiske. Føler ikke at jeg fikser ting hvis ikke andre har litt tro på meg også. Jeg satt i bussen sammen med Ayse, ei koselig jente på atten fra Tyrkia. Jeg har fått mailen hennes og gleder meg sykt til vi skal mailes. Vel. Vi dro i hvert fall sammen. Da vi kom skulle vi varme opp med en slags reflekslek. Vi skulle holde hverandre ei hånda, så skulle noen prøve å trekke seg unna, mens vi skulle prøve å få tak i dem igjen. Har aldri skjønt det der, men grei oppvarming i grunn.
Vi begynte med hinderløye. Det var kjempegøy å klatre opp på tau og balansere. Jeg følte at jeg fikk masse trening ut av det. fikk litt hjelp, men genialt var det. Etterpå klatra vi i klatreveggen. Kom opp begge gangene. Jeg var rimelig fornøyd, men ble flau fordi jeg fikk så masse skryt. men; det er alltid koselig å høre koselige ting fra skjønne mennesker.

Jeg var vannvittig sliten da vi kom tilbake. La meg til å sove i tolvtida.

På lørdag hadde vi enda en lærekarusell på morgenen. Da prata vi om enkelte yrker. Jeg syns det var kult at journalist var blant dem. Fikk høre hvordan man kunne bli journalist i Norge og eventuelt i Tyskland. Hørte også på en som var tolk og en som holdt på med diplomatisk tjeneste. Skjønte ikke helt det siste der, men det gjorde ikke noe. Satt å skravla med noen folk så føler ikke at det var det helt store tapet. tolketjenesten var imidlertid veldig interessant!

Etter hvert dro vi til byen igjen. vi bodde faktisk til i utkanten så måtte kjøre en del buss. Gruppa vår gikk gjennom en del gater og lyttet til en dame som fortalte historier om Berlin. Det er noe av det mest spennende historieopplegget jeg har vært med på. Nå vet jeg litt mer om opphavet til Berlin, og det er litt viktig nå som man har vært der.

På ettermiddagen hadde vi mer gruppearbeid. Da forberedte vi oss på framføringer. to i gruppa mi skulle fortelle hver sin historie, også skulle vi fortelle en sammen. Det var kult! Jeg ble nervøs, men det gikk bra.

På kvelden hadde vi framføring. Å! Helt seriøst. for noen fantastiske og kreative mennesker. Jeg likte virkelig alle framføringene. Jeg visste ikke at man kunne få t il så mye kreativt på fire dager. Jeg kjente hvor glad jeg var i gruppa mi. Herlige skjønne mennesker! Jeg savner alle så sykt masse allerede!

Etter avslutningen dro vi til et sted og hadde party. Det var greit nok. Vet ikke helt hva jeg skal si om det. Liker ikke så godt høy musikk, så satt inne på et rom med lite lyd. Satt sammen med ei jente fra Stavanger, Eirin. Snakka også med en del andre folk. en vellykka kveld ble det uansett.

Da jeg kom tilbake lå jeg i senga og skravla med Madeleine i to timer. Seriøst. Jeg gikk faktisk gjennom veggen når det gjelder tysk. Jeg klarte å snakke i vei i to timer uten problemer. Wow. Jeg er skikkelig fornøyd.

På søndag hadde vi en slags kaffélek. vi skulle bytte bord hvert tjuende minutt og svare på noen spørsmål. Var ganske trøtt, men tror det gikk greit. vi fikk klarhet i en god del ting da, også fikk vi se resultatet etterpå.

Vi dro til flyplassen etter lunsj. Dessverre ble flyet forsinka, så vi ble værende på flyplassen i over fire timer. Seriøst. Det var virkelig langweilig.

Jeg føler i grunn at jeg kunne sakt så mye, mye mer. Men føler ikke for å beskrive alt med ord bestandig. Enkelte ting skal føles; og man skal beholde det i sitt indre. Her har dere meg.

Denne uka har gått utrolig fort. Har hatt end el å gjøre og ikke hatt tid til å blogge. Men tenkte jeg skulle publisere dette snart. Tror jeg får skrive mer om ting som skjer framover senere. Har skrevet rettslæreoppgave, og har skikkelig vondt av å skrive.

vi snakkes, søte mennesker! Nyt helga.

Mandag - Tiden raser av gårde, og alt skal absoutt skje på en gang!

Hei!

Nå burde jeg egentlig gjort en hel masse andre ting, men motivasjonen er ikke helt på topp. Det er ikke pga trøtthet for en gangs skyld. Tror nesten ikke det er stort jeg orker å gjøre. Vet bare at jeg må lese litt til historieframføring, men det er ikke så krevende. Kan det meste utenat.

Ja... Hva skal man si da?
Denne uka har egentlig gått ganske fort. Stadig vekk er det ett eller annet jeg er nødt til å kaste meg inn i, eller ett eller annet jeg må ta meg av sånn generelt. Men er veldig glad for at det skjer ting, ellers ville hverdagen tatt livet av hvem som helst.

Torsdag var verdens trøtteste dag. Jeg orka nesten ikke å stå opp en gang. Men jeg kom meg da opp til slutt. Dagen startet som vanlig. Norsktimen måtte jeg droppe pga ansvarsgruppemøte. Det er virkelig lenge siden vi har hatt det, og det skadet vel ikke akkurat. Føler fortsatt at det er en del ting som er uklart; men det kommer vel på plass etter hvert. Det er i grunn ikke stort mer jeg får gjort akkurat nå. Enkelte ganger går sånne ting i orden veeldig sakte.

Da jeg endelig kom hjem etter en lang skoledag, sov jeg utrolig lenge. Det gjorde godt. Følte at dagen hadde tatt mer på enn torsdager ellers.
Kvart over sju var vi på Gardermoen og hentet Lena. Det var sjukt koselig å se henne igjen, sjøl om det bare er en stund siden vi var sammen sist.

vi hadde en utrolig koselig kveld, sjøl om jeg måtte øve til engelskforedrag. Vi skravla for det meste, men det er det beste av alt når man er sammen. Vi sovnet vel rundt halv ett.

Det gikk rimelig greit å stå opp på fredag. Vi var klare til å reise i god tid. Det var et sant eventyr å gå gjennom gangene på skolen sammen med Lena. Haha. Tror helt seriøst vi gikk ned hele skolen. Stakkars folk. Men som vi pleier å si: "Sånn kan det gå".

Vi hadde engelsk i første. Det gikk rimelig greit. Foredraget mitt var ikke av det verste jeg har opplevd. Etterpå skulle vi lese en tekst. Jeg leste høyt, men tror ikke det var så veldig masse som gikk inn verken her eller der. Etter at teksten var ferdiglest; stakk vi på Kiwi en tur. Vi hadde ikke noe å gjøre uansett. Pastiller og tyggegummi sto på dagsorden.

Rettslæretimen forløp normalt uten store prøvelser eller begivenheter. Tror vi klarte oss rimelig greit; uten at jeg trenger å utdype det noe særlig.

I lunsjen satt vi i glassburet sammen med Ola fra tilrettelagt og to tyske lærere fra Johanngeorgenstadt som hadde kommet på besøk. Da ble det litt tyskskravling. I tillegg ble vi veldig mette og en smule skuffet over at vi hadde vært så flinke til å lage mat, men at det ikke var til noen nytte. Jaja. "Sånn kan det gå".

I siste økt hadde vi norsk. Da slo trøttheten virkelig for fullt. Jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg. Tror det ble rimelig lite skriving på meg den timen.

Da vi skulle hjem ventet vi en time og ti minutter på drosjen. Skikkelig rekord. Skjønner ikke at det går an en gang. Vi sto sammen med Daniel, og alle tre ble rimelig frustrerte. Seriøst; er det meningen at vi skal fryse i hjel før vinteren kommer?

Jeg kan ikke erindre at vi gjorde så mye den dagen. Tror det ble mest lydbokhøring og skravling, og selvfølgelig Cæsar. Det er noe av det beste av alt, at man slipper å se Cæsar aleine. Hurra! Noe som også er nevneverdig, er at vi var oppe til halv sju. Herregud! Vi har skikkelig mye å snakke om av og til. Snakk om galskap!

Lena vekket meg halv tolv. Hehe. Litt av en info så tidlig på morgenen. Vi satte i gang med morgenstell og frokost. Jeg tror vi var klare til tolv. Det går ikke så verst når man vil.

Vi var på Jessheim sammen med Jon. Haha. Han er nok litt hysterisk av og til kom vi fram til. Litt rar også hvis jeg skal få si det som det er. Men sånn er det også av og til. Vi klarte det imidlertid ikke så dårlig. En tur på biblioteket, på kafé og til slutt på Kiwi. Herlige saker. Godteri må man ha hvis dagen skal bli perfekt.

Da vi kom hjem, tok vi oss en dusj. Det tror jeg seriøst vi trengte. Så sto en del sløving for tur. Det endte dessverre med at vi spiste og snakka for mye. Særlig det første. Man kan vel egentlig ikke få snakket for mye, men å spise for mye... Ja, sløv ble jeg i alle fall. Vi skravlet en del både utover dagen og natten. Tror vi var i drømmeland rundt fire.

Søndagen er det ikke mye å si om. Vi halvsov hele formiddag. Lena ble avlevert på Gardermoen i god tid før bussen kom. Det ble så utrolig tomt og stille etter at ho dro. Hm. Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Sånn blir det hver gang man har besøk. Dere kjenner sikker til den. Men heldigvis er det ikke lenge til 13.november og høstkurs.

Akkurat nå er det heldigvis stille og rolig, inntil det braker løs på torsdag og jeg reiser til Tyskland. Skal bruke litt tid på å forberede meg og spare krefter. Det ordner seg nok.

Nå tror jeg at jeg bør slutte. Man skal tross alt prioritere litt historie. Tror ikke jeg får publisert dette før jeg er hjemme igjen, fordi nettet sender feilmeldinger. Teite nettopplegg!

Men da snakkes vi mer siden, koselige mennesker!

Onsdag - Sløvt innlegg.

Hei!

Hvorfor har jeg ikke skrevet noe i det siste) Hm. Det er nok fordi at det ikke har skjedd så veldig mye i det siste.

Jeg er, som sikkert veldig mange av dere der ute, veldig overraska over hvor fort ferien raste av gårde. skjønner ikke hvor alle dagene ble av?

Mandagen etter ferien var jeg veldig, veldig trøtt. Men det virker faktisk som om jeg holdt ut. Vi var i lagmannsretten. Det var en narkotikasak. Det var en dame fra Nederland som hadde innført kokain til Norge. Ingen prestisjefylt sak eller noe sånt. Dette er noe retten er vant til. For oss har det likevel spennende. Vi lærte en del nye ting. Vi har også fått dommen i ettertid. Hun fikk redusert straffen med noen måneder. Har allerede sittet inne omtrent halvparten, så hun er hjemme om bare noen få måneder. Hun er ikke så verst heldig, egentlig, når man tenker på det ho har gjort.

Resten av uka har egentlig gått uten altfor store begivenheter. Vi har ikke hatt så overstadig mye lekser. Det mest presserende er vel å øve på engelskforedraget mitt (som jeg for så vidt har skrevet ferdig), og en bokanalyse av ”Der ûberaus starke Willibald” som vi er ferdige med i tysken. Tror egentlig det skal gå greit.

Og framover da?
I morgen er det ansvarsgruppemøte rundt halv elleve. Gleder meg veldig, egentlig. Det er seriøst på tide. Det er over ett år siden sist.
På kvelden kommer Lena med bussen. Hurra! Vi får sees igjen etter så kort tid. Hun skal bli med på skolen; og vi får sannsynligvis en koselig helg.
Neste torsdag reiser jeg til Berlin. Litt skummelt men spennende. Skal bli gøy å bli kjent med andre folk og å gjøre noe annerledes enn det vanlige kjedlige.

Vel. Der har dere det som har skjedd og kommer til å skje. Skal skrive litt om det her når det er vel overstått. Nå høres jeg kanskje ut som jeg gruer meg til alt og er lei, men det er jeg absolutt ikke. Er bare litt spent fordi det skjer så mye.

Vi snakkes snart, da, kjære mennesker! Glad i dere!

Gratulerer så masse med dagen som var, Munnti! Håper du fikk en strålende dag. :D

Mandag - Høstferieinnlegg.

Hei!

I går prøvde jeg å skrive og publisere et innlegg. Skrivinga gikk greit, men dessverre ville ingen av mine kjære PC-er være med på publiseringa. så her kommer det jeg skrev i går:

Hei.

Det er sikkert ikke alle som legger merke til det, men jeg har for en gangs skyld brukt punktum i steden for utropstegn. Men utropstegn er så hoppende glad. Vel. Jeg kan ikke akkurat si at jeg er lei meg eller trist eller noe i den retning; men Det føles så feil å være happy når ferien er over. Men vi har likevel hatt en koselig ferie.

Mandag klokka ti på elleve var jeg på vei til Trondheim. Det gikk rimelig knirkefritt. Om flyturen er det ikke stort å si. Jeg satt og gjorde ganske så lite. Turen varte ikke lenge, cirka en time. Da jeg kom av, tok det litt tid før assistansemannen kom og hentet meg. Det gikk også rimelig greit. Jeg ble møtt i avgangshallen av Lena og den koselige moren hennes, Elin. Turen hjem til Lena tok vel sånn omtrent tre kvarter.

Da vi kom hjem gjorde vi ikke så mye. Vi satt inne på rommet og snakket for det meste. Det ble litt PC også, men ellers mest oppdatering. Vi hadde ikke møtt hverandre siden skriveleir; så en liten oppdatering var på sin plass. Mesteparten av samtalen var vel egentlig bare tullprat. Resten av dagen ble ikke brukt på så mye. Det var mest sosialisering, spising og datasitting.

På tirsdag dro vi til skolen med drosje kvart på åtte. Første time, som var biologi, startet kvart over åtte. Det var faktisk veldig spennende og interessant, sjøl om jeg ikke er naturfagstypen. Men jeg lærte en del nyttig.
Så hadde vi en fritime. da satt vi i kantina og prata, mens vi spiste en baguett. De baguettene er virkelig store, men utrolig gode. Ble veldig mett jeg.
Timen etter lunsj hadde vi politikk og menneskerettigheter. Det er et ganske spennende fag. Jeg fulgte rimelig godt med; med tanke på at jeg skal ha faget til neste år. Greit å vite litt.
Til slutt hadde vi spansk. Det må jeg innrømme at jeg ikke skjønte så veldig mye av, men det var helt greit likevel. Jeg har faktisk vurdert å ha spansk neste år. Det virker som et spennende språk. Jeg skjønte også en del av det de holdt på med, og de er på nivå 2, så jeg tror nok jeg skal klare nivå 1.

Vi var hjemme i firetida. Da satt vi og skravla, spiste pizza og sløva mye. I femtida ble vi hentet av Stine, støttekontakten til Lena. Det er ei kjempesøt og koselig jente. Vi dro til City Syd. Der tilbrakte vi en stund med å gå rundt på kjøpesenteret, skravle og kjøpe en del snop. Det må alltids til.

På kvelden var det enda mer snakking, Cæsar, +at Lena måtte øve til religionsprøve. Da sov jeg visst litt. Det gjorde utrolig godt. Vi lå og så på Mot i brøstet før vi sovna. Utrolig herlig greie å sovne til, altså!

På onsdag startet vi med politikk og menneskerettigheter. Det var like spennende som dagen før. De har to forskjellige lærere, og det virker som om det fungerer rimelig greit.
Religion fulgte på. Det var enda mer spennende ettersom jeg fikk delta aktivt akkurat som de andre. Jeg ble faktisk litt sjokkert. Hadde liksom sett for meg enda en time med sløving, men det var ikke aktuelt. Klassen satte i gang med en prøve. Den varte noen minutter. Så skulle de rette prøvene til hverandre, uten å vite hvem sin prøve de rettet. Det sto nemlig bare nummer på prøvene. Alle gjorde det bortsett fra meg og Lena. Jeg satt og rettet prøven til Lena. Det gikk ikke så verst. Til slutt jobbet vi i grupper. Vi laget spørsmål til hverandre, svarte og ga hverandre karakter. det var egentlig en ganske spennende undervisningsmetode, framfor den passive metoden man blir utsatt for i mange fag.

Vi hadde mobilitet/ADL etter lunsj. Da gikk vi ned til Melhustorget og satt på en kafé. Det var utrolig koselig. Aud, assistenten, var utrolig koselig. Hun har en blind sønn og har veldig god greie på en hel masse ting som ikke så mange skjønner. Jeg lærte faktisk end el jeg også.

Vi fikk heldigvis dra hjem litt tidligere. Aud påpekte det faktum at vi så veldig trøtte ut. Det kunne vi ikke nekte for. Vi hadde jo nesten ikke sovet på noen døgn. Vi ble liggende i senga og skravle før vi sløva helt ut. Jeg sovna visst litt. Lena dro til Melhus for å ordne ett eller annet. Imens ble jeg sittende foran PC-en og oppdatere meg på en del ting. Ikke dumt det, nei!

På kvelden bare slappet vi av, snakket og spiste snop. Herlige greier. Det er viktig å bruke den tiden man har sammen. Vi sovna egentlig ikke så seint. Lena sovna ei stund før meg. Jeg ble liggende å høre på den nye lydboka som Lena hadde kjøpt på tirsdag, "Panserhjerte". Den er utrolig bra! Må bare få tak i den og hørt resten.

På torsdag sto jeg opp rundt ti. Det var så godt å stå opp litt seint. vi spiste frokost lenge, før vi måtte komme oss av sted til flyplassen. Det gikk rimelig knirkefritt denne gangen også. Jeg var hjemme i totida. Det var sinnsykt godt, sjøl om det var trist og reise. Følte at vi ikke hadde fått snakket lenge nok. Har alltid den følelsen når vi er hjemme igjen fra en eller annen tur.
Men tusen takk for de herlige dagene vi fikk sammen, Lena! Håper vi snart kan gjenta suksessen.

Resten av helga har ikke blitt brukt på så mye. fredagen var det stille og rolig med lydbokhøring og TV. På lørdag var jeg på Jessheim sammen med Jon. Vi gikk på biblioteket. Jeg fikk lånt meg tre bøker. Så var vi på kjøpesenteret. fikk handlet meg en del "nødvendigheter". Jeg trente litt, dusja og fortsatte og sløve.

I dag har det ikke skjedd noe i det hele tatt. Tror jeg har sovet en del og ellers bare det vanlige.

Nå tror jeg at jeg må slutte. Skal snakke litt med folk og ellers forberede meg litt på i morgen. Vi skal i rettssak i morgen. En narkotikasak tror jeg det var. Forteller om den neste gang.
Vi snakkes folkens! Nyt den herlige søndag og selvfølgelig til dere som skal ha ferie nå: God ferie! Håper dere får det supert!

Søndag - gjett hvem som skriver dårligst innlegg i hele verden?

Hei!

Nå er det endelig ferie, herreguuud! Jeg skjønner ikke hvor glad man kan bli over en sånn ting. Vel. Jeg sleit meg ikke akkurat ut de siste ukene, men føles som hundre år siden sommerferien.

Nå har det blitt ordna med en midlertidig PC. Den er ikke akkurat den beste, og ikke den enkleste å b å betjene. Men det er i alle fall bedre enn ingenting.

slutten av denne uka har jeg vel egentlig ikke stort å si om. Vi hadde bare en masse stressende ting og siste lekseinnspurt før ferie. Jeg fikk unna en del lekser, og det er jeg glad for. Tror alle hylte hurra da ferien meldte sin ankomst.

Vel. Jeg er meget glad for at det er ferie. Jeg skal nemlig til Trondheim og besøke min kjære Lena. Jeg drar i morgen og blir til torsdag. Da kommer det nok et lengre innlegg. Føler ikke at jeg skriver så mye spennende egentlig. Jeg burde for så vidt heller gå å legge meg i stedet for å sitte her. Men har bestemt meg for å lese litt mer. Er ikke så trøtt enda.

Men: Jeg tror vi får snakkes mer senere. Har ikke så mye å si. følte bare at et lite innlegg måtte til før jeg drar.
Hadebra! vi snakkes søte mennesker. Nyt ferie dere som har den, og gled dere dere som få den.

Mirra er sinnsyyykt laaat!

Hei!

Ja. Jeg er virkelig lat; ikke lat i fysisk eller psykisk forstand. Men i bloggskrivingsforstand. Vet at jeg burde skrive mye oftere, men enten er det ikke noe å skrive om, ellers så har jeg for mye av andre ting å gjøre.

PC-problemet er fortsatt ikke i orden. jeg skal sende inn den dumme PC-en min. De vil gjerne prøve å fikse den. Midlertidig løsning blir å låne en skolepc og å installere de nødvendige programmene. Det lyder egentlig ikke så verst.

Hele forrige uke har gått sin gang uten at det egentlig har skjedd noe særlig. vi har hatt en drøss med lekse, og jeg kjenner at jeg allerede er utrolig lei den leksemengden. Men det er ikke uoverkommelig. Jeg vet at jeg klarer akkurat det jeg vil. Og med tanke på at det snart er ferie. Har ikke enda planlagt det jeg skal i ferien, men tror vi nærmer oss en super løsning! Mer om det siden.

På torsdag slapp jeg den kjedelige lange skoledagen. Den fantastiske grunnen var at vi hadde besøk av tyskerne fra Johanngeorgenstadt. Det var så sinnsykt å se de koselige menneskene igjen. Har virkelig savnet dem.
vi begynte med en kanotur. først i to store kanoer der det er lass til rundt 25. Jeg syns det var kjempegøy og padle. Det er så gøy å kjenne at man kan overvinne vannet. Og å høre de koselige stemmene som snakker i vei om alt mulig, både på norsk og tysk. Herlige greier!
Etter lunsj tok vi oss en båttur. Jeg digger å sitte i båt mens den brummer av gårde. Men denne gangen la jeg ikke merke til det. Satt og snakka med en av de tyske lærerne om rettigheter og diverse. Seriøst; jeg fatter ikke at jeg har utvida språkrådet mitt sånn. Jeg trodde bare jeg kunne snakke om enkelte ting, men det er tydelig at jeg kan det. Vi kom fram til en del interessante ting da.
På kvelden hadde vi middag og musikk. Jeg digga den fantastiske kvelden. Vi hadde det så koselig og sosialt. Vi snakka mye, hørte god musikk, hørte på fine taler, og tyskerne fikk den PC-en vi har samla inn penger til. Vi klarte omsider å finne en PC med tysk tastatur. Men jeg syns det var bra at det gikk til slutt. Vi dro rundt ti. Det var utrolig leit at jeg ikke fikk vært mer sammen med dem, men er takknemlig for alle de timene vi fikk sammen.

Resten av uka skjedde det vel egentlig ingenting. Fredagen var så sløv at jeg ikke vet hva slags faggreier vi hadde en gang. Lørdagen var jeg sovende i våken forstand. Haha. Kan ikke forklare det. På søndag feira vi ID (muslimsk høytid for å feire at ramadan (fasten) er over). Det var koselig. men ikke noe mer en litt spising og sosialt samvær. Jeg ble egentlig sliten også.

Resten av uka, altså de to dagene som har gått, har det ikke skjedd noe nevneverdig. bortsett fra det at jeg har sykla en mil både mandag og tirsdag +en kveldssykkeltur med Jon, og nå kjenner jeg meg helt gåen. Må seriøst få gjort litt flere lekser og lagt meg en smule tidlig. Jeg legger meg faktisk tidlig, men er fortsatt litt sliten. Tror vi trenger ferie folkens!

Men da avslutter jeg dette innlegger. Føler at jeg har roa samvittigheten litt.
Vi snakkes, skjønne folk!

Søndag - Hva skjer?

Hei!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe. Ja, jeg vet jeg burde gjort noe med det for lenge siden. Men har ikke orket.

Uken før den uken som nettopp har gått, (ja, jeg vet det høres sykt ut), skjedde det nok end el. Men jeg kan seriøst ikke huske alt. Føler egentlig ikke for å prøve å fortelle om den heller. Hvis jeg begynner, kommer det aldri til å ta noen ende. Det orker jeg virkelig ikke. Jeg foretrekker de tingene som er av nyere dato og som jeg er i stand til å huske.

Denne uka har gått rimelig fort. Vi har hatt en del å gjøre. Jeg fikk orden på timeplanen min på mandag. Ti timer mer fikk jeg. fikk tysk nivå 3 og engelsk førsteklasse. Greit nok. Jeg hadde skikkelig angst da jeg skulle ha min første time i engelsk sammen med 1STD. De virker helt greie. Ikke at jeg har snakket noe særlig med dem, men er faktisk glad jeg skal bli ferdig med engelsken i år. Jeg var utrolig redd for at jeg har glemt en del. Det er tross alt lenge siden jeg har hatt engelsk, men det kommer tilbake. Det merker jeg allerede.

Tysken er også veldig spennende i år. Jeg kjenner allerede at det er mer krevende enn i fjor. Det er jo klart. Og best av alt: Vi er bare tre stykker. Det er så godt og stille. Kommer aldri til å glemme hvor bråkete det var i tysken i fjor. Tekstene er også veldig vanskelige i år. Men føler at jeg skjønner ganske mye. Men det blir vel bedre etter hvert. Vi har forresten fått vår første skriveoppgave. Allerede! Vi fikk den fredag, og den skal være ferdig på tirsdag.

I friminuttet på torsdag hadde vi russemøte. Vi skulle velge folk til russestyret. Hele tredje stilte i gymsalen. To stykker skulle fortelle om alle stillingene i styret, og de som ville kunne melde seg. Dersom det var flere som ville, (og det var det nesten hver gang) skulle vedkommende holde en appell og fortelle hvorfor akkurat han burde velges. Jeg overrasket meg sjøl med å stille som sekretær. Følte liksom ikke for å prøve å si noe kult sånn som de fleste andre som snakket. Sa bare at jeg likte å skrive, hadde et greit forhold til referater og skrev cirka 200 ord i minuttet. Til min store overraskelse fikk jeg masse applaus. Wow! Visste ikke at sånne ting falt i smak. Min motkandidat holdt også en appell. Hun hadde sitt ekspertområde på plakatlaging og den slags. Fredag kom resultatene av avstemningen. Og vet dere hva? Nei, dere kan sikkert ikke tro de. Men jeg fikk flest stemmer på sekretæravstemningen. Seriøst; jeg kan ikke skjønne at folk stemte på meg. Men jeg er glad uansett. Gleder meg til å sitte i styret. Jeg har liksom ikke så veldig mye ansvar, samtidig som jeg får vite alt nesten med en gang det blir bestemt. Tusen takk til dere som stemte på meg!

I helga har det ikke skjedd så mye. Nå har endelig den forkjølelsen jeg har gått rundt med i over ei uke, gitt seg. Utrolig herlig! Føler meg mer klar til neste uke. Bortsett fra det faktum at den fantastiske PC-en min har fått en dum systemfeil. Med min vanlige uflaks må jeg sikkert sende den på reparasjon. Typisk om det skal skje akkurat nå!

Forresten, før jeg glemmer det! Jeg snakka med Ida på fredagskvelden. Koselighet! Vi snakker så altfor sjeldent. Ida dro til Tyskland på lørdag. Gleder meg til turreferatet kommer!

Og når vi snakker om Tyskland! Jeg beklager for et seriøst rotete innlegg. Men føler ikke for å være ryddig i dag. Forgive me. Denne uka kommer folka fra Johanngeorgenstadt. Jeg skal være sammen med dem på torsdag! Gleder meg noe sinnsykt. Skal forresten være der på onsdag også, i lunsjen! Ich freue mich wirklich! Og når vi er på samme sporet er det ikke lenge til jeg skal til Berlin heller. Det nærmer seg, og informasjonen strømmer på og fyller min kjære innboks.

Jeg tror seriøst jeg kunne skrevet mye, mye mer! Men tror det er best å slutte her. Det er nok bedre å bruke energien på å skrive ferdig engelskforedraget til onsdag og tyskstilen til tirsdag. Det er vel i hovedsak litt mer prioriterbart, bortsett fra at jeg er enig med Natalie i at bloggskriving er viktig! Bare man gjør det i riktig tid, sier nå jeg!

Men vi snakkes, kjære mennesker! Nyt dagen.

Søndag - Aldri vært så trøtt jeg!

Hei!

Jeg er egentlig ikke i humør til noe som helst; og i alle fall ikke å skrive blogg. For det første holder døgnrytmen min på å stabilisere seg; og det gjør utrolig vondt både fysisk og psykisk. Dere har sikkert opplevd det før. For det andre har jeg sinnsykt vondt i den ene armen så det går sykt sakte. Men det blir et lite innlegg uansett.

Den siste uka har gått ganske fort. Vi holder p å gli skikkelig tilbake i rutinene vi er vant til, men det er fortsatt rot. Noe av det som er litt begivenhetsrikt er vel at jeg har rukket å bytte fag. Det blir politikk og menneskerettigheter. Eller så blir det engelsk i år, slik at jeg ikke har så mange andre fag enn tredjeklassefag neste år.
Jeg var også på tilrettelagt på tirsdag. Det var utrolig koselig. Det har kommet en del nye elever også. Utrolig kos og se igjen de som var der i fjor også.
Ellers har vel uka gått normalt for seg. Vi har ikke fått uoverkommelig mengder med lekser. Jeg gjorde litt i sta; sånn at det blir noe mindre til uka.

Det var i alle fall utrolig fint da helga kom. Fredagen bare slappa jeg av, sov litt og hørte om igjen gossip Girl-bøker. Jeg bestilte igjen de gamle. Det er utrolig hvor mye man glemmer etter så lang tid.

Lørdagen ble også rimelig sløv med en del soving og lydbokhøring.
I sjutida dro jeg bort til Daniel. Vi ble sittende å skravle en stund før vi dro bort til en nedlagt barneskole som ligger like ved. Der var det konsert til inntekt for en skole i Afrika eller noe sånt. Vel. Høydepunktet var at Gaute Ormåsen skulle komme. Og skuffa ble man altså ikke. Han sang utrolig fantastisk! Jeg forsvant helt inn i musikken. Var helt med i tekstene og alle situasjonene han snakka om mellom sangene. Det var så fascinerende hvordan han kunne finne på slike supre tekster.
Og enda kulere. etter at han var ferdig; fikk vi hilse på han også. Han virker faktisk utrolig kul. Tok bildet sammen med han også. Koselighet på meget høyt nivå!

I dag har jeg sløva så utrolig mye at jeg ikke helt het hvordan jeg skal få beskrevet hvor lat jeg virkelig kan være. Men en sykkeltur ble det allikevel på meg. Sykla sammen med Jon i noe sånt som en time.

Etter at jeg kom hjem, skjedde det ikke sykt mye. Jeg har gjort litt lekser, spist og hørt enda mer på lydbok. Vurderer å trene litt og ellers bare glede meg til nattens soving. tror faktisk aldri jeg har gledet meg så mye til å sove som nå.

Ja. Det her ble et sykt rotete innlegg. Sikkert det mest rotete jeg har skrevet noen gang. Men det får bare være. Nå skal jeg stikke å slappe av litt, lese mail og sånn. Vi får snakkes mer siden!

Lørdag - Supersliten allerede.

Hei!

Dette er vel ikke det riktige tidspunktet å skrive blogg på. Ja, jeg vet det; vet at jeg egentlig skulle ha sovet. Men akkurat nå er jeg visst for våken, så derfor gjør jeg noe så spennende som å skrive blogg. Som Natalie sier, bloggen er greit å ha når man ikke har noe annet å ta seg til.

Vel: Vi fikk en rimelig brå start. Det var bare å møte opp, finne bøker og plasser (som tidligere nevnt).

torsdagen begynte vi rett på undervisningen. Sliten var jeg for å si det rett ut, mest nervøs egentlig. Torsdager er de lengste dagene mine.
vi begynte like greit for fullt. Husker ikke helt hvordan det var, men tror det begynte med rettslære, norsk, historie, Informasjonsteknologi og RLE. Alt gikk rimelig greit, bortsett fra Informasjonsteknologi. Dessverre var ingen forberedt. Skolen hadde så absolutt ikke funnet en ekstralærer og de hadde så absolutt heller ikke informert læreren. Den stakkars fyren ble bare mer og mer fortvilet for hvert minutt som gikk. Jeg synes litt synd på han i grunn. Tenk å komme i ny jobb og få en sånn start. Stakkars.

Slutten var sein og jeg var ikke hjemme før fire. Da var det ikke annet å gjøre enn å hive i seg litt middag og slappe av. I sekstida dro jeg på Jessheim sammen med Jon. Jeg måtte kjøpe inn en del nødvendige ting, blant annet bursdagsgaver. Og ja, det ble en del interessante innkjøp.
Jeg la meg sinnsykt tidlig torsdagskvelden. Var så utrolig trøtt at jeg ikke orket annet.

I går skjedde det ikke stort. Skoledagen min er betraktelig greiere på fredag, bortsett fra det faktum at jeg starter seint og slutter seint. Kjipe greier, men sånn er det nå en gang.
Vi kom fram til at jeg ikke skal ha Informasjonsteknologi likevel. Trist, men sikkert ikke så dumt. Men det er snakk om at jeg heller kan prøve neste år når de er mer forberedt. Håper det kan bli noe av.

Ettermiddagen ble ikke brukt på annet enn soving, sløving og enda mer soving. Ja. Jeg har vært så sinnsykt trøtt bare etter to dager. Skjønner ikke hvordan det skal gå til.

Nå tror jeg at jeg skal legge meg å prøve og sove. vi får snakkes mer siden!

Onsdag - Det gode liv er over!

Ja, da var vi godt i gang igjen! Det føles litt merkelig etter den lange og herlige sommeren vi fikk, men det føles kjempegodt også. Jeg har savnet de daglige tingene vi gjør som vi ikke gjør i ferien, f.eks å glede seg til helg. Det er noe helt eget ved akkurat det. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men dere kjenner nok igjen følelsen.

slutten av sommerferien ble ikke brukt på noen verdens ting! Kan ikke en gang skryte av at jeg har prøvd å gjøre noe. Det har jeg altså ikke. Men nå har jeg planer om å skjerpe meg litt. Må inn i riktig døgnrytme igjen. Det er helt umulig omtrent.

Vel: I dag startet vi rundt elleve. Den vanlige talen til rektor var det første vi fikk inn da vi startet. Den var litt annerledes enn i fjor, men utrolig viktig. Jeg følte at det hjalp litt på starten.
vi startet med å snakke om klassemiljø da vi kom til klasserommet. utrolig viktig. Vi tar de samme reglene som i fjor. Det er vel like greit.
Etter lunsj var de andre på biblioteket. Jeg åpnet en kjempeeske med bøker jeg har fått. Og vet dere hva? De enste bøkene jeg har fått, er tyskbøkene. Det er ikke til å tro. Elleve bøker var det. Men det triste er at det ikke blir tysk på meg, men jeg har store planer om å lese sjøl. Gleder meg masse!
Siste timen ble ikke brukt på annet enn gjennomgang av skoleregler og elevbok. rimelig greie saker.

Da jeg var hjemme igjen, kom et en koselig overraskelse i posten. Det var ”Halleluja Live - volum 2”, den nyeste CD-en til Gitarkameratene. Den snille og gavmilde giver var min kjære Ida! Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg ble. Tusen, tusen takk, ubeskrivelig herlige menneske! <3

Ja, nå har jeg hørt en del på den nye CD-en min, slappa av og sett på TV. Jeg kjenner at døgnrytmen er på vei tilbake til normalen, og det er bra. Vi starter for fullt i morgen. Torsdagene er helt fulle for mitt vedkommende.

Nå skal jeg nyte resten av kvelden. Vi snakkes, kjære mennesker!

Fredag - Har ingen passende tittel.

Hei!

Da var det fredag igjen, og helg. Skjønt, det har vel ikke så mye å si når man har ferie. Jeg har ikke den koselige fredagsfølelsen jeg pleier å ha på fredager. Gleder meg i grunn til å få den tilbake.

Ferien nærmer seg slutten. Det er både synd og fint. Synd fordi det er ti måneder igjen til neste gang. Fint fordi det skal bli spennende å starte et nytt skoleår, møte igjen folka og fordi at tida kommer til å gå sinnsykt fort igjen. Før vi vet ordet av det er det sommerferie igjen. Forresten har vi jo andre ferier også: Høstferie, vinterferie, juleferie og påskeferie. Også har vi jo noen fridager både her og der. Det liver opp. Jeg kjenner virkelig at det hjelper å være positiv.

Disse dagene har egentlig for det meste bestått av sløving. I alle fall mandag og tirsdag. Tror virkelig jeg sov så utrolig lenge at det føltes som om natt var dag og omvendt. Fikk lest en del også da. Har fått en tysk punktbok, ENDELIG! Det er en rimelig enkel og grei bok å lese. Har ikke noen problemer med å forstå hva som står.

På onsdag var jeg hos Daniel. Koselighet! Dro i ettida. Muffinslaging sto øverst på tapetet. Hehe, jeg var nok ikke så mye til hjelp. Men dere vet; man trenger psykisk støtte av og til også.
Været var utrolig fint i starten, så vi ble sittende ute og snakke ei stund, drikke saft og spille geni. Jeg vant! Hehe. Det er ikke mye å være stolt av. Vi har visst en del dårlige kunnskaper om ting vi kanskje burde ha mer kunnskaper om. Men sånn er det nå en gang.
Vi grilla i firetida. Da var imidlertid været begynt å bli dårlig, så vi måtte sette fram parasoll for å unngå å bli våte. Men det var varmt så utespising var egentlig bare herlig.
Resten av ettermiddagen ble vel egentlig brukt på snakking.
På kvelden så vi Mamma Mia. Den var det virkelig på tide at jeg fikk sett. Jeg likte aller best musikken. Det ble mest brukt musikk jeg likte. Det gjorde meg utrolig glad. Men vi var skjønt enige om at det var litt for mye Hollywood i filmen. Men sånn er det i de aller fleste filmer.
forresten: Fikk bursdagsgave av Daniel også, en søt kanin som han laga da han var i Florida. Vet ikke helt hvordan det blir gjort, men utrolig søt var hun. Hun heter Feline, søtt navn!

I går skjedde det ikke så utrolig mye. Det mest spennende var vel at jeg tok meg en treningsrunde. Jeg føler virkelig for å være aktiv igjen. Ellers er sannsynligheten for at gymkarakteren min går ned veldig stor.
Jeg har også fått igjen PC-en min. Fikk den igjen i dag. Det var virkelig en lettelse. Greit å slippe å stresse på skolen fordi man ikke har PC.

Det var vel egentlig alt for denne bloggrunden. Føler ikke at jeg har like mye interessant å skrive som mine kjære venner! Dere skriver så fantastisk!

vi snakkes, skjønne mennesker!

Søndag - En liten oppdatering.

Hei!

Nå har jeg vært hjemme noen dager og det er virkelig ubeskrivelig herlig. Det er utrolig koselig å være på besøk hos folk, men det aller beste med det hele er å komme hjem etter nesten en måned!

Tja. Vet ikke helt hva jeg skal si. Dagene har gått i ett, og jeg har en følelse av at de kommer til å fortsette å gjøre det fram til skolestart. Det er seriøst helt sant; den fantastiske ferien vi har gledet oss sånn til er over. Uforståelighet!

La oss begynne:
På onsdag våknet jeg rimelig tidlig, tror den var halv ti. Det var så absolutt noe jeg hadde imot. Jeg hadde store planer om å sove i minst fem timer (tatt i betraktning hvor sent jeg la meg og hvor tidlig jeg måtte opp). Men det ble altså ikke mer enn 3,5 timers søvn på meg. Tror nå det gikk rimelig greit likevel.

Helene kom i tolvtida og vi ble sittende å snakke ei stund. Vi sees tross alt ikke så ofte lenger. vi stakk en tur på butikken og kjøpte snop og litt sånn. Dette litt sånn, har jeg virkelig ingen planer om å utdype! :P
Til slutt stakk vi en tur på kroa og tok oss en liten brus. Det var så utrolig varmt ute. Brus smaker sjeldent så godt som når det er varmt og man kan nyte den ute i finværet.

Helene stakk i femtida og jeg ble sittende og kjøle meg ned ute i trappa hjemme hos søskenbarna mine. Siv kom og henta meg i halv sekstida og vi dro hjem til dem. De har fått seg firehjuling. Det var seriøst utrolig kult å kjøre en tur med firehjulingen, kjenne vinden blåse i ansiktet, og det fantastiske suget når vi svingte og bråbremset.
De har også en liten gutt som jeg sikkert har nevnt, Jonas. Han er blitt ett år og fem måneder, og virkelig en villstyring. Han er så opptatt av alt og nysgjerrigheten er ikke til å stoppe. Det beste han vet er visst kaffe. Helt utrolig, en liten unge på litt over ett år som drikker kaffe.
Vi spiste jordbær med fløte og sukker og drakk selvfølgelig kaffe. Vi fikk snakket om en del saklige ting også. Det er så deilig å snakke etter et halvt år!

Jeg var hjemme igjen i titida. Da kom alle hjem hos søskenbarna mine +en annen familie som bor like ved. Kjenner dem ikke så godt, så vet ikke helt hva jeg skal si. Vi hadde uansett en koselig kveld med snakking, litt drikking og en del kakespising. Jeg ble veldig mett i alle fall. Jeg var egentlig rimelig trøtt, men klarte da å holde meg oppe. Kroppen tenker ikke på at man burde holde seg våken. Den følger sitt vanlige mønster og når den ikke har fått søvn klager den. Det hadde jeg full forståelse for. Uansett; jeg fikk en del søte bursdagsgaver, tusen takk, alle sammen! Jeg er mer enn fornøyd!

Folka stakk i ettida og jeg satt oppe på rommet mitt og vurderte hva jeg skulle ta meg til. Kom egentlig fram til at det ikke var noe poeng i å legge seg til å sove. Måtte likevel opp rundt fem. Så det ble til at jeg pakket, hørte musikk og chattet. Kult nok det også. Det var så vidt jeg fikk plass til alle tingene mine, seriøst...

Hjemturen er det egentlig ikke så mye å si om. Den bestod for det meste av soving, musikkhøring og meldingsskriving. Jeg ble henta på Gardermoen av våre kjære venner på Jessheim (som jeg for øvrig ikke hadde sett på en måned).

torsdagen bestod egentlig ikke av annet enn sløving, soving og spising. Koselig var det likevel. La meg ganske tidlig da.

På fredag sto jeg opp rundt halv ti. vi reiste til Strømmen for å levere PC-en min til reparasjon. Det gikk rimelig knirkefritt. til slutt tok vi turen til posthuset for å hente bøker jeg hadde bestilt i NLB. Ante virkelig ikke at jeg hadde bestilt så mye. Jeg fikk et lite sjokk, men det var ingenting sammenliknet med det de stakkars postmedarbeiderne fikk da de fikk se de to koffertene og bagene med bøker. Hehe, rommet mitt er stappfullt! Vel. Vi fikk da buksert alt inn i bilen.

resten ev den dagen gikk med til TV-glaning og spising. Mamma og pappa kom hjem sånn i titida. Det var utrolig koselig å ha folka mine tilbake etter nesten to uker.

I går skjedde det ikke noe særlig. Jeg sov veldig mye av dagen og hørte en del på ”Arvesynd”. Jaja, enkelte bøker går visst i gjenhør for tida. Jeg fikk også ordna med nett på den stasjonære PC-en. Det var utrolig deilig. Greit å slippe å vente på den bærbare. Vet aldri hvor lenge jeg må vente. Dessuten har jeg funnet ut at det er greit å avlaste den av og til. Den blir sliten av å brukes både på skolen og hjemme.

Dagen i dag har stort sett gått med til lydbokhøring, spising og altfor mye sløving. Jeg fatter virkelig ikke hvordan skolen skal takles. Må vel prøve så godt det lar seg gjøre. Jeg har forresten funnet ut at jeg må trene aktivt igjen nå som jeg er tilbake på heltid. Trenger å holde på gymkarakteren. Har liksom ikke rå til å la den gå ned.

Da tror jeg egentlig ikke at jeg har så mye mer å si. Håper dere har hatt det supert og at dere forstår at dere bør nyte de siste dyrebare dagene av ferien!
Vi snakkes! :D

Onsdag - Et vendepunkt.

Hva skal man si?

Nå sitter jeg her på soverommet jeg har brukt mens jeg har vært her i Skjåk og skriver blogg og spiser sjokolade. Vanligvis spiser jeg ikke sjokolade så ofte, og særlig ikke etter tolv på kvelden! Men dette er så absolutt ingen vanlig dag! Nei, for i dag er den dagen da jeg fyller atten. Dette er en spesiell dag. Man fyller nemlig ikke atten mer enn en gang i livet. Det vil altså si at dette er et viktig vendepunkt i livet mitt.

Den siste timen har vært helt spesiell. Kommer nok aldri til å glemme hvordan det var. Jeg kjenner allerede at alle detaljene holder på å brenne seg inn i hukommelsen min. Jeg føler for å dele disse tingene med andre, skrive dem ned og bevare dem om jeg nå skulle bli senil og glemme litt.

Det faktum at folka mine ikke var her: Det føler jeg er litt trist. Skulle virkelig ønske både mamma, pappa og søskenene mine kunne være her den dagen jeg fyller atten. Men det å tenke at jeg kjenner folk som har blitt og kommer til å bli atten uten at foreldrene kommer til å sende så mye som en melding, hjalp litt på humøret. Jeg har det tross alt ikke verst her i denne verdenen.

Rommet: rommet jeg har bodd i i omtrent en uke. Ganske rotete, men ok.

Den rotete sengen: To puter oppå hverandre i den ene enden, dyna i den andre, PC og daisy-spiller slengt på den ubrukte delen av senga. Sjokoladen ved siden av PC-en. Satt ikke på den.

Jeg hadde ikke sett på klokka på ei stund, før jeg fant ut at klokka var tolv da jeg var på do. Haha. Nå begynner jeg å bli sentimental her. Men dere får tilgi meg altså. Men i alle fall. Jeg bestemte meg for at jeg så absolutt ikke hadde noe lyst til å fylle atten inne på en do. Det kunne virkelig vært noe å huske. :P Men; for å bruke et uttrykk Isabel brukte denne kvelden, spontanreaksjon. Jeg kom tilbake til rommet ”mitt” en liten stund før klokka ble tolv. Hadde ikke planlagt hva jeg skulle gjøre. Det ble bare til at jeg skrudde på musikken. Så. Jeg fylte altså atten med Dj Ötzis stemme i ørene. Det var ”Ein Stern der deinen Namen trägt”. Jeg har allerede tenkt på om det var en tilfeldighet. Den sangen fikk meg igjen til å gråte. Den er så spesiell at jeg føler at den kom i rette øyeblikk i livet mitt.

Så var det altså alle de søte meldingene! Jeg kommer ALDRI til å glemme de fantastiske meldingene dere har sendt! Tusen takk, alle sammen! Jeg er så utrolig glad i dere. Har spart på dem alle, bare så dere vet det.

Jeg begynte først og fremst å grine da mamma sendte melding til meg. Jeg spurte om hun sov. Hun fortalte at hun hadde sovnet, men våknet tilfeldig. Nei, jeg tror virkelig ikke det var noen tilfeldighet. Jeg tror foreldre, særlig mødre, føler slike ting på seg. Det fikk følelsene mine i gang. Jeg visste i det øyeblikk at jeg setter pris på foreldrene mine, enda så mange diskusjoner eller krangler vi har. Men ja, nå vet jeg sikkert hvor glad jeg er i dem!

Så fortsatte det; den ene etter den andre. Bare det å vite at noen bryr seg og sender meldinger, og i Sindres tilfelle, ringte til meg! Herregud. Så glad jeg er i folka mine! Jeg vet at dette er et sinnsykt rotete innlegg, men det får dere bare bære over med. Jeg har ikke en hel tanke i hodet akkurat nå, men føler likevel for å skrive. Har klart å stoppe en del av de mange sprø følelsene mine, men de raser fortsatt rundt i meg.

En detalj til jeg kommer til å huske: Den lydboka jeg hører akkurat nå, ”Kjærligheten har ingen vilje”. Det er ikke første gangen jeg leser den. Den kan egentlig ikke leses om igjen, men jeg gjør det likevel. Det jeg mener med at en bok ikke kan leses om igjen, er at det finnes spesielle grunner til at den ikke kan leses om igjen. Denne boka er så absolutt altfor dyp og altfor spesiell til at den kan leses om igjen. Jeg har ingen planer om å avsløre noen hemmeligheter. Denne boken handler om noen norske kvinner som giftet seg med tyske soldater under krigen. De flyttet til Øst-Tyskland og fikk merke forholdene der. Jeg mener virkelig at denne boka bør leses. Dette er en av de få sjeldne bøkene som har rørt helt inn i hjerterøttene mine. Men jeg mener fortsatt at dere skal lese den! Jeg tror, nei jeg vet, at dere kommer til å forstå hva jeg mener. Jeg kommer nok ALDRI til å glemme at jeg hørte på den da jeg fylte atten.

Vel. Skal jeg si noe om dagene som har gått?
Fredagen kom Helene fra gamleklassen på besøk. Det var utrolig koselig! Vi har ikke sett hverandre på et halvt år. Vi prata, spiste, gikk tur til butikken og prata enda mer. Koselighet på høyt nivå! Hun kommer forresten i dag også. Gleder meg!

Helga raste av gårde. Var sammen med søskenbarna mine for det meste. Vi gikk tur og bare hadde litt familiesosialisering. Skjedde ikke så veldig mye egentlig. Mandagen og tirsdagen kjente jeg at vi begynte å bli lei av hverandre. I dag har vi kranglet noe sinnsykt. Men det orker jeg ikke tenke på. Kjenner at hodet begynner å hamre bare tanken så vidt er innom. Også snakket jeg med min kjære Ida i dag! Det var selvfølgelig både givende og koselig. Vi har alltid noen gode samtaler. Men det blir dessverre så altfor sjeldent.

Hva skjer i morgen da, eller i dag rettere sagt?
I dag skal jeg som sagt være sammen med Helene noen timer. Det blir koselig. I halv sekstida stikker jeg bort til Siv (min eks-støttekontakt). Så skal vi ha litt familie/venneselskap på kvelden. Jeg vet altså ikke hva dagen kommer til å bringe når alt kommer til alt. Vet at det kommer til å bli en del menneskesosialisering, der sa jeg noe nytt. Altså med mennesker jeg er glad i! Men man vet aldri hva som kommer til å skje. Jeg elsker sånne søte overraskelser. På torsdag, altså i morgen, har jeg store planer om å reise hjem! Gleder meg sinnsykt til å se igjen folka hjemme.

Nå tror jeg ikke at jeg orker å skrive mer. Er så sliten og burde også sove. Trenger litt energi for å takle dagen. Vi snakkes! Glad i dere skjønne mennesker. Og nok en gang, tusen takk for alle meldinger og skjønne ord!
Og helt til slutt: Gratulerer med dagen, Lena! 19 år! Det er ikke verst. Kjeeempeglad i deg! <3

Torsdag - Mirra er tilbake igjen.

Hei!

Ja. Hvordan skal man nå starte dette? Jeg hadde store planer om å legge ut et innlegg mens jeg var på ferie, men det ble det ikke noe av. Orket visst ikke, eller noe. Men det kommer jeg snart fram til.

Jeg hadde altså startet på et innlegg, men var dødstrøtt da jeg skrev det. Så det ble det ikke så mye av. Jeg sjekka det igjen etterpå, og fant til min store skrekk ut at jeg virkelig ikke kunne fatte og begripe hva jeg har skrevet. Haha. Jeg er skikkelig sprø noen ganger. Men nå til saken. Jeg er så absolutt ikke noen bloggskriver, slik som vår kjære Natalie. Jeg kan ikke huske å ramse opp alt mulig, så dette blir et rimelig kort innlegg. Skriver bare om det som satte mest spor og var mest innholdsrikt.

Jeg og broderen tok altså flyet tidlig på morgenen og var framme ganske tidlig. Jeg var utrolig trøtt, så la meg bare til å sove. Føler at den dagen bare gikk med til soving og ingentinggjøring, inntil kvelden kom altså. Vi dro bort til tanta mi, som er pappas søster. Der var søskenbarna mine også. Det var utrolig koselig å se dem igjen. Har ikke sett dem på et år. Vi spiste pizza og snakka. Namm! Jeg digger den pizzaen.

Dagen etter reiste vi en fire timers biltur til ei lita bygd der besteforeldra mine bor. Alle fire. Der hadde faren min funnet ut at han ville slå seg ned ei hel uke mens resten av gjengen var i Sarajevo. Jeg besøkte besteforeldra mine og noen andre folk som også bor der. Vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Det var greit nok. Følte meg litt sliten og overvåka, men tror det gikk rimelig greit.

Så var vi hjemme i noen dager. Vet egentlig ikke hva som skjedde. Tror det var en del familiesosialisering som Natalie og Ida ville sagt. Det er egentlig et fremmedord for meg. Jeg treffer ikke familien min så ofte at jeg kan si at vi har så mye familiesosialisering. Men det ble det i alle fall nå. Jeg ble forresten også veldig varm bare jeg gikk ut litt. Det var ofte opptil 35-40°. Det er ikke til å tro. Men jeg trengte litt sol på kroppen, det skal være visst.

Da det nærmet seg slutten av ferien, var vi og besøkte besteforeldra mine igjen. Men vi skulle bare være der på kvelden og overnatte. På dagen skulle vi være i Kroatia og sole oss, bade og sånne koselige ting. Det gjorde vi i to dager. Var der ra ni om morgenen til fem på ettermiddagen. Var sikkert derfor vi bestemte oss for ikke å være der så lenge. Den første dagen solte jeg meg og bada mest. Vi leide en båt på ettermiddagen. Koselighet. Jeg likker å ligge i bunden av båten og kjenne sjøsprøyt i ansiktet. Haha. . Det var poetisk. Sannheten var at jeg lå i bunnen av båten og fikks å mye saltvann i ansiktet at øya mine sved. Det er verken romantisk eller poetisk.

Den andre dagen bada jeg ikke så mye. Jeg var visst litt trøtt. Klarte visst og sovne på stranda. Men det var bare digg, i alle fall inntil jeg ble brent at jeg våkna av det. Herregud! Snakk om å være teit. En stund før vi skulle dra hjem var jeg og broderen med på noe sånn fallskjermopplegg. Det minner veldig om taubanen på Hurdal, bare at den går høyere og saktere. Jeg skal innrømme at jeg ikke syntes det var overvettes morsomt. Det er virkelig ikke særlig gøy og bare henge i lufta uten å se den deilige utsikten, noe som i og for seg var grunnen til at mange tok turen opp.

Vi dro tilbake igjen og hadde noen sløve dager i Sarajevo igjen. Vi gikk litt ut på kveldene og hadde enda mer familiesosialisering. Føler ikke at det er så sinnsykt mye å si om den saken.

I går tok jeg flyet sammen med søskenbarna mine. Reiste til Skjåk. Resten av folka er igjen i Bosnia. Det blir altså til at jeg reiser hjem rundt den 8.. Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til her borte, men skal vel få gjort noe. Sånn BTW så har jeg klipt meg også. Er ganske fornøyd med håret mitt akkurat nå.

Ja. Dette ble et rotete og innmari uinteressant innlegg. Men det er min måte å fortelle om det på. Nå som jeg er så lat, er det så vidt jeg gidder å slå på PC-en. Litt av en bragd. Men nå tror jeg ikke at det blir til at jeg skriver mer. Vi får snakkes mer siden.
Håper dere har hatt en koselig ferie, søte mennesker!

Tirsdag - Bosniainnlegg

Hei!

Da er ferien virkelig godt i gang. Jeg kjenner det bedre nå enn da vi var på skriveleir. Hm. Det har sikkert noe med at jeg ikke har så sykt mye å gjøre.

Hele onsdag ettermiddagen sov jeg. Sov faktisk til halv seks. Da sto jeg opp, spiste litt og rakk å krangle litt med søsteren før jeg så litt TV igjen. Haha. Det er virkelig min beste egenskap, altså å krangle med søstern.

Torsdag morgen våkna jeg av at telefonen ringte. Jeg tok den, men den kjære stemmen min nektet å reagere. Jeg forsøkte å si ”Hallo”, men det gikk faktisk ikke. Herregud! Jeg ble kjempefortvila. Jeg kunne ikke fatte at jeg ikke hadde stemme. Jeg visste at jeg hadde hatt stemme dagen før, men at den ikke var så god. Jeg fikk den da fram til slutt. Vel. I den andre enden befant det seg en hyggelig tysker som snakket norsk med koselig tysk aksent. Han fortalte meg at de var veldige positive til å ta meg med på ”Gjennom veggen”-prosjektet. Jeg ble så glad at jeg faktisk tror stemmen min ble litt gladere og. Han fortalte meg at han ikke var sikker på om jeg kunne ta med egen ledsager, men at jeg kom til å få ledsager hvis jeg ikke kunne ta med egen. Jeg sa at jeg fortsatt var med. Samtalen ble hyggelig nok avsluttet.
Resten av dagen skjedde det egentlig ingenting. Jeg bare sov noe vanvittig mye og var oppe lenge på natta. Skjønner ikke hvordan jeg fikk det til. Mamma og pappa dro på fredag og jeg og broderen ble aleine hjemme. Jeg føler ikke at det skjedde så mye mer begivenhetsrikt å si noe om. Ikke så mye i alle fall.

Jeg snakka med Marita på lørdag. Det var en goood tretimers-prat. Det var en av de sjeldne lange samtalene våre. Men vi trengte det begge to, tror jeg. Koselig var det uansett! Vi får sikkert ikke snakka på en stund nå.

Jeg snakka også med Ida i går. Koselighet på høyt nivå! Vi snakker heller ikke så ofte, så de samtalene vi har er utrolig herlige. Vi skal vel snakkes en gang til før skolen begynner, minst!

For øvrig river savnet etter folka på skriveleir fortsatt i meg. Jeg savner så det gjør sykt vondt. Men jeg skal aldri glemme hvor fantastisk uka vår var. Den ligger i minnet mitt som en stor varmebølge, ja, som en av de vi opplevde da vi var der. Igjen vil jeg minne om bloggen vår:
http://www.skriveleir.wordpress.com/

Og sånn ellers; nå er det ikke lenge til jeg har bursdag. Ja, da tar nedtellinga slutt. Heldigvis! Nå er jeg utrolig lei av å telle ned, men nå er det slutt om ikke så lenge. Det er under en måned igjen. Jeg satt og grubla over hva i all verden jeg skal ønske meg til bursdagen min. Har i grunn funnet ut at det ikke er så altfor mye, men litt er det i alle fall. Uansett: Det er tanken som teller. Jeg blir selvfølgelig glad om jeg får noe av det jeg ønsker meg, men ærlig talt. Det at venner bryr seg og sender bursdagsgave er faktisk det aller viktigste. Det tror jeg alle vet! Men noe jeg ønsker meg til bursdagen:
En t-skjorte med et bra slagord. Har faktisk ingen.
Mot i brøstet DVD-ene. Tror jeg har sett alle episodene hundre ganger, men hvis jeg har DVD-ene kan jeg se dem så ofte jeg vil.
En minnepenn med meget god plass. Min er så full med rot at jeg kunne trengt et annet sted og puttet alt rotet mitt.
En lipsyl. Har glemt det åtte ganger nå når jeg har vært i butikken.
En CD med Dj Ötzi. Har ingen av dem, men noen av sangene.
Den nye plata til ”Gitarkameratene” - Halleluja Live volum 2. Den skal visst være utrolig fantastisk. Har den første. Skal heller ikke nekte for at det er det jeg ønsker meg mest.

Haha. Det var virkelig noe av en ønskeliste. Skjønner ikke hvordan jeg har klart å få det inn i hodet. Men det er faktisk meg. Haha. Mirra er noe helt for seg selv.

Nå tror jeg faktisk jeg smått om sen må begynne å avslutte. Tror jeg har brukt ordet ”faktisk” ganske mange ganger nå. Det har seg nemlig sånn at jeg må pakke. Vi reiser herfra klokka tre og jeg må ikke begynne å sose rundt i siste liten og lete etter saker og ting som skal være med. Vet ikke i hvilken grad blogging blir prioritert i sommer. Kommer ikke så mye på nett før jeg er hjemme igjen.

Vi får se hva som skjer. Jeg håper bare at dere får en fantastisk sommer videre! Nyt alle de gode dagene og tenk minst mulig på skolen.
Ha det aldeles fortreffelig herlig!
Sommerklem fra Mirra!

Torsdag - Skriveleirsøthet! :D

Hei!

Jeg er skikkelig glad og lei meg nå! Det er torsdag og jeg kom hjem fra skriveleir i går. Er glad for at vi fikk oppleve noe så fint og lei meg for at vi måtte dra hjem. Men i alle fall: Jeg har skrevetblogg mens jeg har vært på leir, så slipper å ta meg av det nå. Her kommer det, folkens:


Torsdag 25.

Jeg skrev om dagens start i forrige innlegg. Men sånn btw: De som er her: Jeg, Lena, Isabel, Hanne, Christina, Aina, Marius, Christer, Ingunn, Elisabeth, Kristin, Stina og Linn. En superflott gjeng.

Vi hadde en forholdsvis fri og fin kveld. Det var kult å bare være sammen med folka og snakke uten å gjøre noe spesielt. Vi siste pizza i sju-tida. Det smakte utrolig godt! Ble så mett.
Jeg, Isabel og Lena lekte nødt, sannhet eller prosent da på rommet. Vi lo mye av de syke tingene vi spurte hverandre om. Haha. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg og Lena tok oss en tur ut like før middnatt. Vi lå i trappa og tulla. Seriøst; vi har visst fritids. Vi lo av hverandre, men det var kjempegøy likevel. Har lyst til å gjenta det! Når vi snakker om tull og tøys: Da Lena var hos meg tok vi oss en tur ut i skogen og prøvde å tre et kondom over stokken. Haha, det var virkelig et teit opplegg. Men det var gøy å prøve, sånn at vi fikk vite hva som skjedde. Stokken var forresten en gjenstand for tullpratet vårt, særlig or meg og Lena.

Vi gikk vel å la oss rundt tolv. Men var ikke skikkelig i seng før ett.

Fredag 26.

I dag våkna jeg rundt sju. Hm. Hadde egentlig tenkt å sove til halv åtte, men det ble det ikke noe av. Jaja. Sånn er det. Man er på leir og da er man med på det meste vettu.
Vi spiste frokost og starta dagen. Improvisasjonssang var utrolig gøy. Jeg kjente at jeg hadde savna det. Det går ut på at man skal stå eller gå inn i et rom og lage lyder. Det er kjempekult å lage sånne lyder uten å bli flau.

Gro Dahle snakka fra halv ti til rundt kvart på elleve. Hun var utrolig inspirerende. Hun skriver merkelige dikt, men de var skikkelig morsomme. Det handlet på en måte om å skrive fra hjertet og ikke å ta seg sjøl så høytidlig. Jeg føler egentlig at jeg også kan gjøre det. Har alltid følt at jeg må tenke over alt jeg skriver. Poenget er å skrive det som faller deg inn der og da og ikke å tenke så mye. Det kan det faktisk bli noe stort ut av.

Vi hadde en pause. Satt sammen med Lena og Isabel. Koselig med sol og sosialitet.

Vi satt inne en stund. Jeg følte meg i grunn veldig varm, men det å skrive tekster fikk meg straks til å glemme hvor varmt det var. Vi fikk noen spennende oppgaver, blant annet å skrive om hvordan det føltes å være blind ute i byen, besjeling og på vei til skolen. Jeg er ikke sånn veldig superfornøyd med oppgavene jeg har skrevet hittil. Jo, forresten, er faktisk fornøyd med den på vei til skolen-oppgaven. Jeg skrev først om sola sin første dag på skolen. Det var liksom helt greit. Men følte faktisk at den ikke var så morsom. Vi skulle skrive første skoledagen til en kjent person. Under lunsjen fikk jeg en sånn fantastisk idé. Jeg skyndte meg tilbake til skriverommet, og sammen med Lena skrev jeg om Arne Spons første skoledag. Det var meg som skrev det med litt innspill fra Lena og Christina. Jeg leste det opp for de andre da de kom. Den var så sinnsykt morsom at jeg faktisk lo utrolig masse sjøl. Skjønner ikke hvordan jeg kunne skrive noe så merkelig, men dere kan lese en del av de tekstene vi skriver. De blir lagt ut på:
http://www.skriveleir.wordpress.com/
Det blir det lagt ut både ferdige og uferdige tekster. Bare gled dere!

Vi spiste middag rundt fire. Lassagne og salat med karamellpudding til dessert. Naaamm! Etterpå gikk jeg sammen med Hanne, Aina og to ledsagere til butikken. Hehe. Måtte så klart ha noe igjen. Jeg får et sånt kick når vi er på tur. Jeg klarer virkelig ikke å la være å stappe i meg diverse ting. Men, nå var det i alle fall gjort. :P

Etter en stunds avslapping dro mesteparten for å bade. Jeg, Lena og Christina satt inne satt inne på rommet og kødda før vi forflytta oss ut i solskinnet. Gresset var for hardt og stikkende, så vi fant ut at vi heller skulle gå inn. Det er deilig å stille. Egentlig gjør det ikke meg noe at vi har litt tid til avslapping.

Så spiste vi litt kveldsmat. Det var brødskiver og sånne ting du kan vente deg av en kveldsmat. Jeg og Lena lå i trappa og koste oss. Det var utrolig koselig. Haha. Vi spilte litt Alias også. Koselige greier.
Var vel i seng rundt halv fire.

Lørdag 26.

Det var virkelig utrolig tungt å stå opp lørdagen. Skjønner ikke at jeg fikk det til. Men jeg var faktisk på plass akkurat i tide. Kom så absolutt ikke på tale og komme for seint.
Etter at vi hadde spist og hatt improvisasjonssang, satte vi i gang skrivingen. Vi fikk like mange spennende oppgaver i dag også. Føler ikke at jeg kan legge ut om alle oppgavene vi hadde. Da kunne jeg ha skrevet mange sider, og det har jeg ingen planer om å gjøre. Jeg føler også at en el er internt. Men hvis dere skal lese noen av våre fantastiske tekster kan dere besøke den siden jeg nevnte tidligere. Men vi fikk noen spennende oppgaver, bl.a det å slå opp med kjæresten i forskjellige vinkler: Først se det fra den som skal slå opp sin side, så fra den som blir slått opp med og til slutt ble vi delt i gruppe for å se det fra andre sine synsvinkler. Jeg skulle se det fra en fire år gammel unge sin synsvinkel. Det var faktisk morsomt, men litt rart. Er ikke så flink til å skrive korte og enkle setninger. Jeg liker å skrive lange og omfattende setninger. Vi hadde også en alternativ oppgave. Jeg valgte den som begynte med ”Da jeg skulle heise meg opp, glapp jeg taket”. Det kan man få mye ut av. Men jeg ble ikke helt fornøyd med den da.

Vi spiste lunsj som vanlig og hadde en herlig pause. Så fortsatte vi med skriving. Jeg var fortsatt sliten, men jeg sto på følte jeg. Det gikk ikke så aller verst egentlig. Vi skrev faktisk ganske lenge.

Vi dro herfra rundt fire. Reiste med banen til Nationaltheateret. Gikk et stykke til for å komme dit båten skulle hente oss. Det var varmt, men et koselig sted. Vi spiste kylling og potetsalat. Jeg ble så utrolig mett! Så gikk vi i land og de som ville kunne bade. Det var de aller fleste som gjorde det. Været og vannet var så sinnsykt varmt at det ikke var til å tenke på å sitte der i denne varmen!
På tilbakeveien fikk vi jordbær med fløte og sukker. Det smakte rett og slett sommer! Jeg spiser ikke det så ofte, så jeg kjente hvor godt det smakte hele veien hjem. Vi var tilbake på Huseby rundt ti. Da ble jeg sittende sammen med gjengen og skravle. Tror faktisk at jeg og Lena satt ute en stund hvis jeg ikke husker masse feil. Det var en del mygg der, men det var kjempeherlig å ha en av våre koselige trappeprater. Tror vi var i seng rundt tre eller noe. Men var ganske så trøtt så tenkte ikke over det.

Søndag 28.

Jeg følte meg rimelig tung i hodet da jeg våkna. Men etter frokost ble det fort bedre.
Dagens tema var drama. Det er ikke min sterkeste side. Men jeg gjorde så godt jeg kunne. Før lunsj skulle vi skrive et drama med utgangspunkt i ”Sint jente, sjenert gutt”. Det gikk faktisk bra. Men fikk ikke skrevet så mye. Vi fikk rundt åtte minutter.

I lunsjen følte jeg meg utrolig sliten og trøtt, så sov litt. Jeg kom fem minutter for seint, og Lena var så snill å komme for seint sammen med meg. Ingen ble sint eller noe, så det var utrolig herlig å bare få lov til å kule’n litt. Det ble sagt at vi kan slappe av og ikke være så nøye på å omme til enhver tid vi skulle skrive hvis vi heller følte for å slappe av. Det var jo ikke noen konsentrasjonsleir heller!

På ettermiddagen satt jeg på datarommet sammen med Hanne, Stina og Linn. Det var kjempekos! Jeg og Linn satt og tulla. Ho er virkelig ei morsom jente. Følte liksom ikke at vi ble kjent sist, men nå føler jeg at vi har kommet mye nærmere. Vi utveksla MSN-adresser sånn at vi kan holde kontakt til vi møtes igjen. Det kommer nokså sannsynlig til å skje!

Klokka seks fikk vi besøk av to rappere. De var virkelig superkule! De fortalte oss litt om rap: Oppbygging, kjennetegn, tips og sånne smarte ting. Deretter ble vi sittende og skrive rap. Jeg følte at det gikk tregt i starten, men så syntes jeg det gled lettere. Jeg skrev om pinnen min, altså stokken i tilfelle noen lurer. Så leste noen av oss opp rappene våre. Jeg syntes det var så kult å høre hva de andre hadde fått til! Jeg leste opp min egen, eller jeg rappet den faktisk. Også prøvde jeg å rappe Hanne sin, men det var ikke så lett. Må øve litt før man får den riktige farten og draget på det. Litt vanskelig å forklare. Men et rappekurs anbefales på det aller, aller sterkeste!

Da vi var ferdige kom Munthadar på besøk en tur. Det var kjempegøy! Hadde ikke møtt han på ti år, så det føltes rart. Men jeg er glad vi fikk snakka og huska ting vi gjorde da vi var små. Litt spising ble det også, rester etter den gode maten vi fikk til middag. Og lunsj. Vi fikk pastasalat til lunsj og mye forskjellig til middag. Det smakte så fantastisk, men følte ikke at jeg hadde lyst på sånn mat på kvelden. Ble liksom litt lei, egentlig.

På kvelden spilte vi kort og snakka. Det var kjempegøy og spille med engelske kort. Vi fikk lært noe nytt. Det var en del annerledes enn det vi er vant til, men tror Linn klarte å lære oss det meste. Ho bor i London og har gjort det i mange år. Så ho har greie på en del sånne ting som vi ikke har.
De andre gikk og la seg, og jeg og Lena ble sittende inne og prate i vei. Vi føler oss frie som fugler om natta. Haha. Ikke det at vi er diskré om dagen heller, men... Ja, dere skjønner sikkert. Vi var i seng rundt fire. Men da var jeg virkelig sliten. Sovna med en gang jeg la meg.

Mandag 29.

Etter Simons sang fikk vi besøk av en som heter Rune Breck. Han har jeg møtt en gang før. Han arbeider som lærer på Sørumsand videregående og er en superflink radiomann. Han lærte oss en del om hvordan radio fungerte og hva vi skulle gjøre for å lage god radio. Jeg synes det var lærerikt og kunne faktisk tenke meg å gjøre noe med det her. Vi fikk også veldig kort tid på å lage et hørespill med utgangspunkt i ”Jobbintervju”. Det kan skrives mye om det. Jeg var på gruppe med Christina og Hanne. Vi skrev om en blind som søkte på en resepsjonistjobb. Jeg var den blinde arbeidssøkeren, Christina var arbeidsgiveren og Hanne var den blinde, men uten replikker. Ho lagde lydene. Stokklyd og sånne ting. Vi klarte det egentlig ganske bra tror jeg.

Rune dro og vi skulle gjennomgå tekster. Egentlig satt vi bare på datarommet og tulla. Vi ble tatt ut en etter en og fikk respons alene sammen med en av forfatterne. Mikkel gjennomgikk sammen med meg og vi kom fram til at jeg skulle lese ”Slå opp-teksten”. Jeg var egentlig ganske fornøyd med den. Så jeg gleda meg til å lese den. Bortsett fra at den var på åtte punktsider så grua meg litt. Men jeg hadde bestemt meg for at det skulle gå!

Etter middag satt vi ute litt, men det var så sykt varmt så vi gikk inn litt. Jeg satt sammen med noen folk på datarommet og tulla med Linn. Vi har virkelig ganske mange rare spøker på lager. Prøvde å skrive limericken til siste kvelden, men klarte det ikke. Jeg skulle skrive om Kristin. Noe som er så mye å skrive at en hel bok ikke er nok! Men klarte det altså ikke. Men det ble et Haiku til slutt da.
Så kom Rune og vi skulle spille inn hørespill. Det var kjempegøy, først og fremst fordi vi hadde laga det sjøl, og også fordi vi var først ute. Så da vi var ferdige, kunne vi bare dra i vei. Jeg og Christina gikk til butikken. Vi var litt usikre på veien, men det gikk bra. Fikk kjøpt litt snop, tannbørste og tannkrem. Haha, litt av et kontrastkjøp!

På kvelden kom Munthadar igjen. Haha. Vi trodde det skulle gå ti år til neste gang, men så gikk det bare en dag. Det syns jeg i grunn var ganske morsomt, men det var gøy å snakke enda litt mer. Jeg var sliten da jeg og Lena var ferdige med en sentimental prat rundt halv ett. Vi la oss faktisk tidligere enn vi hadde gjort hele uka!

Tirsdag 30.

Da jeg sto opp følte jeg meg faktisk ikke så aller verst. Men å dusje hjalp utrolig masse.
Etter frokost dro vi med bussen til NLB. Vi skulle lese inn tekstene våre til lydboka. Det var ikke så masse å gjøre mens vi venta, men vi hadde det koselig. Jeg leste teksten in høyt til Linn, Lena og Isabel og de leste sine også. For noen flinkinger vi er!
Jeg var nervøs da det var min tur, men det gikk mye bedre enn sist og ventet. Jeg leste uten å stoppe for mange ganger, og jeg ble ferdig etter noen få minutter.

Etter lunsjen på NLB dro vi hver til vårt. Jeg dro sammen med en gjeng til Adaptor. Det var gøy å dra dit igjen. De har så mange forskjellige ting som er smart for blinde og svaksynte. En del jeg faktisk kunne tenke meg å anskaffe for at ting skal gå bedre. Vi får se, vi får se.

Jeg satt på datarommet sammen med Lena og Munthadar etter at vi var tilbake. Jeg øvde på ”Kvelden før kvelden”. Det var den sangen jeg skulle synge. Munthadar klarte å finne den. Tusen takk! For et vanskelig opplegg, men du klarte det!

Festen var utrolig fantastisk! Maten var bestilt i dag også og smakte ubeskrivelig! Underholdninga med taler og sang var helt eventyraktig! Jeg syns alle klarte seg bra. Er kjempefornøyd med alle sammen! Det var gøy å høre igjen hørespillene vi hadde laga. Vi er virkelig noen oppfinnsomme mennesker av og til. Ble virkelig hes etter å rope og være lykkelig over at vi var samla og hadde opplevd en slik god ting sammen! Jeg vil takke alle sammen for noe så fantastisk og innholdsrikt! Hver eneste en av oss bidro til at leieren var en supersuksess! Jeg kan ikke få beskrevet det. Sist men ikke minst mener jeg at jeg og Lena var superheldige som hadde en sånn fantastisk ledsager som Marianne! Hurra! Herlige mennesker, alle sammen! Sist men ikke aller, aller minst: Eli risvold, vår kjære bibliotekar! Hvordan i alle dager skulle vi ha arrangert leir uten henne? Dette spørsmålet kan vi ikke svare på, men føler at det ble sagt så mye fint på leiern at jeg ikke trenger å si mer om den saken.

Da vi gikk tilbake ble jeg sittende sammen med en stor gjeng og prate og synge. Vi sang en del sanger som fortalte saker og ting og særlig hvem folk likte. Jeg, Isabel og Linn ble litt driti ut, men det var or så vidt bare gøy. Linn fant på en sang om ADL som dere nok skal få høre senere. Så da dabbet det egentlig av. Men jeg følte at det var koselig likevel. Jeg satt lenge på trappa samen med Aina og Lena. Vi kom fram til en del gode poeng, men jeg er veldig fornøyd med diskusjonene våre. De andre gikk etter en stund. Jeg og Lena satt på stua og prata, før vi fant ut at Evelyn og Kristin var på stua. Vi fant også ut at nesten ingen hadde spist godteriet som var blitt lagt fram til oss. Sjøl om vi spiste som gale, syntes jeg ikke det virka som om vi klarte å gjøre noe særlig stort innhogg i godteberget. Isabel kom også, og vi fikk litt mer hjelp. Isabel og Evelyn gikk og las seg rundt halv fire. Det tenkte egentlig jeg også at jeg skulle, men så fant Kristin ut at ho ville prate bosnisk. Haha. Jeg prøvde så godt jeg kunne og lære henne sjøl om jeg var dødstrøtt. Men Kristin fikk det supert til! Ho kan snart dra til Bosnia og snakke som meg. Smarte menneske! Vi kom oss i seng rundt fem.

Onsdag 1.juli

Jeg var helt bortreist da jeg sto opp. Klarte nesten ikke å spise noe frokost og hadde heller ikke noen stemme å bruke. Men prøvde så godt jeg kunne. Etter frokost var det bare å hente tingene våre. Jeg var ute i varmen sammen med folka før noen begynte å reise. Vi var nesten blant de siste. Jeg dro sammen med Hanne og Aina. Evelyn kjørte oss. Ble henta på Gardermoen rundt halv tolv.

I dag er det torsdag. Jeg har blitt litt mer uthvilt og er klar for å møte verden igjen. Hehe. Føler liksom ikke at jeg vil skrive om i dag, planer videre eller noe. Men det skal jeg ta meg av snart. Håper dere er fornøyd med innlegget mitt, kjære mennesker!

Ha en fortsatt god sommer. Og dere som er på ungdomsleir: Nyt den siste kvelden! Dere som skal på Ung Uke: Ha en super uke!
Og sånn helt til slutt. Dette er faktisk mitt nestlengste innlegg.

Torsdag - Skriveleirsøthet!

Hei!

Nå har vi kommet oss på skriveleir. Vi kom for ikke så lenge siden. PC-ene er satt opp, kobla til og internetten er inne. Hurra! Det var fantastisk herlig.

På mandag og tirsdag skjedde det ikke så veldig masse. Det ble bare sløving og ingenting gjøring. Men det var også meninga. Hadde ikke planlagt å gjøre så veldig mye.

Natt til onsdag var jeg oppe lenge. Jeg la meg egentlig med en gang, men jeg lå og hørte på ”Flammedans”. Det gjorde at jeg satt oppe til fem. Seriøst; skjønner ikke hvordan jeg kunne. Jeg visste ikke at klokka var fem før jeg begynte å kjenne meg trøtt og gemyttene i boka hadde roa seg.

Jeg våkna seint onsdagen. Derfor rakk jeg ikke mer enn frokost og litt TV-seing før vi dro på Gardermoen for å hente Lena. Det var så sinnsykt fantastisk herlig å se henne igjen. Det føles som om det er hundre år siden, enda jeg så henne sist i januar. Vel. Det er ganske lenge sida faktisk. Vi dro hjem og ble sittende å skravle ei stund før vi spiste middag. Så kom Jon og vi gikk en tur. Jeg og Lena var i et forrykende pinnehumør. Vi snakka bare om pinner. Det var visst ikke mulig å la være. Men jeg tror vi overlevde alle sammen. Vi avslutta med en tur til butikken. Vi kjøpte brus og godis. Det var deilig. Vi dro hjem, så ”Mot i brøstet” og litt fotball. Jeg så ikke så mye fotball da, pakka litt og sånn mens Lena så på.

Vi lå og hørte litt lydbok før vi sovna. Vi hørte ”Dr. Zellwegers gave”. Den er utrolig fin, men Lena var for trøtt så hun sovna før vi kom særlig langt. Jaja. Det er bare å låne i vei å høre. Hehe.

Vis to opp halv ni i dag, spiste frokost og dro av gårde til Gardermoen. Der ble vi straks møtt av noen fra NLB. Det gjorde meg glad å vite at vi skulle på skriveleir ei uke.

Vi tok flybussen. Koselig var det å se igjen alle de fantastiske menneskene jeg har savna. Vi spiste lunsj og prata sammen. Så gikk vi ut og hadde en lek for å bli kjent med hverandre. Vi skulle finne et adjektiv som passa til oss også skulle vi huske de andre sine adjektiv. Det var utrolig vanskelig, i alle fall med tanke på at jeg og Isabel satt og psyka hverandre opp. Haha. Vi var nesten sist. Det var litt skummelt. Så hadde vi en lek der vi skulle gå rundt å spørre hverandre om hva de het, etternavn, hva mora deres her, hva de drev med til daglig og hvor gamle de var. Vi kunne også spørre om andre ting. Det var også morsomt. Øler at jeg er blitt kjent med de andre nå.

Nå har vi gått inn for å ha litt skriving. Tror jeg har fått med det aller meste. Vi skal snart begynne å skrive så det er vel på tide å publisere dette hvis det skal bli noe av.
Vi snakkes, kjære mennesker! Ha det supert på leir hvis vi ikke høres!