Tirsdag - Endelig en oppdatering.

siden min nye PC tydeligvis hater meg på enkelte områder ble det ikke til at det ble noe publisering da innlegget var ferdig. Jeg prøver nok en gang; denne gangen hjemme og med min gode gamle PC.
Hei!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er både flaut og ikke minst, vanskelig og huske alt som har skjedd. Derfor har jeg ingen planer om oppramsing. Det blir bare stress, og det kommer ikke minst til å ta meg utrolig mye tid.

Nå er jeg altså student. Hurra! Jeg har faktisk begynt å skjønne det. Har tatt meg litt tid, men nå har jeg endelig skjønt at jeg ikke går på Jessheim videregående lenger. Det føles både stort, skummelt og fint på samme tid. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, lært mange nye ting (både faglig og sosialt) og ikke minst utvidet horisonten i forhold til min forflytningsevne. Jeg har funnet ut at jeg
åpenbart har blitt bedre i mobilitet siden sist jeg hadde en bli-kjent-runde. Men det skulle vel bare mangle. Da skulle jeg tross alt begynne på Jessheim, og det er over tre år siden. Jeg har dessuten blitt mye mer utadvendt siden da, noe som har ført til at jeg har funnet ut at jeg egentlig kan gå hvor som helst på campus akkurat når det passer meg. Det handler bare om å tørre å være frampå og spørre. Det tok meg litt tid og “skjønne” det, men det er visst aldri for seint.

Jeg har egentlig rukket ganske mye de siste ukene. Man kan trygt si at jeg begynner å komme inn i de nye “rutinene” jeg har skapt meg. Det føles fortsatt veldig rart at vi ikke har 30 timer i uka men kun 10-12. Man skal altså organisere sin egen læring på et mye høyere nivå.

Midt oppi all læringen har jeg rukket å være en del sammen med mine medstudenter og også en del andre folk som studerer på Blindern. Den friheten og ansvaret vi har i form av få timer og mer ansvar har ført til at muligheten for å bli kjent med hverandre har økt. Vi har også blitt mer voksne, så det skulle bare mangle. Jeg må dessuten si at det er ganske fint at det er en videre aldersgruppe her enn det er på videregående. Men man merker ikke så stor forskjell på folk sånn sett. Det kan hende det har noe å gjøre med at man er ferdig med den raske utviklingen man går gjennom de tre årene man tilbringer på videregående.

Nå kjenner jeg meg veldig ustrukturert i grunn, både faglig og bloggmessig. Skriver visst ikke noe det er mening i, men jeg forsøker meg i alle fall likevel. Det er bare å framsette de klager som måtte melde seg etter at det er publisert.

Jeg burde kanskje si noe om fagene også. Vi har kun obligatoriske fag. Det som er størst og tar mest på, er ex.fac. Det tror jeg ikke jeg skal skrive for mye om. Regner med at de fleste har hørt om det. Jeg har språkvarianten med noe samfunnsvitenskapelig som ikke har kommet enda. Min eneste kommentar er at jeg gleder meg stort til jul, spesielt i forhold til ex.fac. Haha. Regner med at dere skjønner greia.
Det andre fager er Tysk ord og form. Det er veldig krevende men interessant. Jeg kjenner at jeg får fylt opp en del av mine grammatiske kunnskaper. Jeg har så absolutt ingen planer om å ta en bachelor i språk når tida for å velge kommer, men jeg skjønner absolutt at det er viktig å kunne disse tingene for å ta noen som helst bachelor i tysk i det hele tatt. Dette er et tretimersfag.
Det siste faget jeg har heter Tysk - lyd og tale. Dette er også et tretimersfag. Dette er mindre krevende enn ord og form, spesielt fordi det handler om å være i språklaben og øve på uttale. Det er nok min sterke side. Skjønt; man må jobbe hardt for å få med seg det man skal. Det er tross alt eksamen til jul. Av disse to fagene er det ord og form som er best tilrettelagt kan man si. Men vi er nok forbi den tida da vi kan kreve at alt mulig skal tilrettelegges i forhold til undervisninga. På grunn av slike vanskeligheter har blinde og sterkt svaksynte rett på lese- og sekretærhjelp. Det er ikke snakk om annet i mitt tilfelle heller. Det er innvilget, og jeg har anskaffet meg to veldig hyggelige og flinke mennesker. Jeg har så absolutt ingenting å klage på.

Nå kjenner jeg at det begynner å bli på tide å kaste seg over ex.fac. Man trenger ikke å gjøre det dårlig fordi man ikke er spesielt glad i faget. Det er like greit å få det unnagjort.

Jeg føler bare for å nevne en liten ting til slutt: Jeg har faktisk rukket en studentfest også i løpet av den korte tida jeg har vært her. Det var markeringen av 200-årsdagen til Universitetet. Det var en utrolig koselig og sosial begivenhet. Ble kjent med mange nye mennesker og fikk sjekka ut bylivet litt. Det skal så absolutt gjentas.

Da var status gjort opp for denne gang!

Vi snakkes om ikke så altfor lenge, håper jeg!
Klem!