Mandag - Skriveleirinnlegg" :D :D :D

Hei!

Da var det mandag, og godt over ei uke sida vi har opplevd en av århundrets beste sommerleirer: Nemlig SKRIVELEIR 4!

Akkurat nå burde jeg sikkert gjøre mange andre ting, men det er ikke så mye å gjøre enda. Vi har kun hatt en forelesning og den har ikke akkurat gitt oss veldig mye arbeid. Jeg hadde forresten planer om å gå inn på nettet og slå opp noen begreper jeg ikke fikk med meg under forelesningen. Men man skal selvfølgelig være nødt til åt a i bruk de mest stressende metoder for å komme inn på nett. Det betyr altså at jeg ikke har kommet meg inn enda. Det gjør egentlig ingenting, for dette kan publiseres når jeg er innen for rekkeviddet av det farlige men akk så nødvendige internettet. Men lesesalsplassen min er et fint sted å skrive blogginnlegg. Her er det nemlig vegger på begge sider og vegg foran, som en bås nærmest.

Skriveleir ja. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal oppsummere dag for dag. Det trengs ikke fordi det blir bare oppramsing. Dessuten er den jobben allerede gjort i fellesskap med de andre deltakerne, med Munthadar, Kristin, Eivind og undertegnede som ledere. Det har helt klart blitt noen eksepsjonelt bra innlegg. Du kan lese dem her, i tillegg til mange fine tekster:
www.skriveleir4.blogspot.com

Jeg har imidlertid besluttet at jeg kan nevne noen av de viktigste tingene. Og så klart dem jeg likte best.

Først og fremst er det skrivestundene. Det heter ikke skriveleir for ingenting! I år hadde vi to fantastiske og ikke minst kreative forfattere; Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. De har holdt skrivekurs før, og det kunne jeg så absolutt høre. De var både profesjonelle og klarte samtidig å få et personlig forhold til tekstene våre og oss for den del. De ga oss mange fine oppgaver og masse gode tilbakemeldinger og god inspirasjon. De var morsomme og tok alle mulige utfordringer på strak arm. Jeg tror nok ikke hvem som helst hadde greid det. Tusen, tusen takk for at jeg var blant dem som fikk æren av å tilegne meg noen av deres enestående kunnskaper!

Så kommer turen til deltakerne. Vi var en passe stor og sammensveisa gjeng på tretten deltakere. Det mener jeg så absolutt er nok. Hvis vi hadde vært flere hadde det ikke vært like lett å bli kjent med folk. Jeg fikk følelsen av at det var lettere å skape kontakt enn om det hadde vært på den ”vanlige” ungdomsleiren. Dessuten hadde vi rekord med fire gutter i år. Det er heller ingenting man blir lei seg for. Jeg ble så glad i alle som var der. Kunne godt tilbrakt ett år der. MINST!

Og så har vi våre fantastiske og egentlig ubeskrivelig flinke ledsagere. De sørget for at vi kunne komme oss fra sted til sted uten å rote oss altfor mye bort. :P Haha. Jeg vet det høres merkelig ut, men av og til trenger man litt hjelp. Vi satt nemlig ikke og skrev 24/7. I år var det bare Evelyn av den gamle ledsagergjengen som var med i år. Men det er ekstra hyggelig, spesielt fordi hun passet godt inn sammen med de andre og fint klarte å være ledsagerleder (eller hva det nå heter). Vi har i alle fall ingenting å klage på!

Sosialiseringen på kveldene. Jeg syns vi hadde det så utrolig fint både på dagtid, men spesielt på kveldstid. Det er en spesiell atmosfære på kveldene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er mye lettere å sosialisere seg om natta. Jeg må innrømme at jeg var veldig flink å la meg ganske tidlig de fleste kveldene. Jeg skal ikke påstå at jeg angrer på det. Tok det veldig igjen siste kvelden. Da satt jeg oppe til halv seks. Det kaller jeg god innsats.

Turen til hovedøya var også veldig fin. Vi fikk kjempefint vær og en koselig omvisning i det gamle munkeklosteret. ”Munken” som var guiden vår, fortalte en spennende historie om klosterlivet på 1100-tallet. Historien handlet om en munk som kunne se inn i framtida, i tillegg til at han var svært opptatt av det som hadde skjedd tidligere. Ja, jeg vet at dette ble noe rotete. Men denne historien må høres eller leses fullt ut for at det skal gå an å forstå den. Jeg har verken tid eller lyst til å skrive den ned.

Turen til Fornebustranda ble veldig kort, men veldig fin også. Vi koste oss med sol og (i enkelte tilfeller) bading. Jeg bada så klart ikke. Det overrasker vel ingen. Haha.

Innlesing av lydbok var også en helt herlig opplevelse. Det er tredje gangen jeg gjør det, men får en spesiell følelse hver gang. Denne gangen var nok desidert min beste innlesing. Jeg skrev en tekst om bombingen av Dresden i 1945, på bokmål for en gangs skyld. Vil helst ikke tenke på hvordan jeg høres ut når jeg leser inn. Jeg gjorde det imidlertid to ganger. Produsenten mente at det var mye å hente i stemmen min, og jeg skulle gjenta hver setning uten å lese den slik at leselyden forsvant. For dere som lurer høres det veldig godt når blindinger leser på ark. Vi hører det i hvert fall veldig godt. Jeg kjente at jeg fikk lyst til å lese inn flere ting. Kanskje jeg skal satse på en deltidskarriere som innleser?

Byturen etter innlesinga var også helt strålende. Vi hadde helt utrolig bra vær. Det grensa nesten til virkelig sommervær. Da fikk jeg lyst til å bade. Jeg gikk sammen med Ida for det meste. Vi og vår fantastiske ledsager Emma var å handle bygaver til Idas fem (ja du leste riktig) søsken. I tillegg gikk vi på Freiabutikken og handla masse sjokolade. Jeg begynner å bli ufattelig lei sjokolade i grunn. Ida har nok fortsatt lyst på.

Avslutningsfesten kan ikke beskrives med ord! Den må bare oppleves. Så dessverre for dere som ikke var til stede (flertallet med andre ord) kommer dere aldri til å forstå hvor enestående det var. Super mat, himmelsk dessert, fine taler, fine dikt til alle tilstedeværende, utrolig artig adjektivhistorie satt sammen av forfattere og mest deltakere, super underholdning og sist men ikke minst; Eli og Ingvild som dansa på bordet mens vi sang skriveleirsangen for 2011. Den må dere så absolutt lese. Den ligger også ute på skriveleirsida.

De to sistnevnte (borddanserne)er de som har gjort det mulig for oss å være på skriveleir. De foregående gangene har det vært Eli som har sittet aleine i sjefsstolen. Jeg tror de fant ut at det var litt for god plass der, så Eli delte den med Ingvild i år. Det var absolutt ingen dårlig idé! Det er fint når to tar seg av styringen og holder trådene sammen. Det kan bli litt for mye til tider, spesielt hvis noen deltakere får noen skrullete ideer som skal settes ut i livet. Jeg sier ikke mer.

Det var ufattelig trist å reise hjem igjen. Jeg kunne som sagt blitt der i minst ett år. Det skumle er at skriveleir kanskje ikke blir noe av om to år. De slemme sponsorene vil ikke sponse mer. Det er utrolig dårlig gjort. Heldigvis er ikke våre kjære ledere av det slaget som gir opp, så vi satser på at dette ikke blir den siste. Nye og store øyeblikket skal bli oss til del de neste årene også! :D

Nå har jeg egentlig skrevet litt for mye. Det kjenner jeg veldig godt også Begynner å få krampe i hendene. Det blir absolutt ingenting av første uka på nytt sted-innlegg på ei stund, og hvis jeg skulle hatt det i dette innlegget ville det blitt for langt og jeg ville kommet for sent til siste forelesning som er om cirka en halv time. Jeg tror jeg avslutter med å takke alle de fantastiske og herlige menneskene jeg har tilbrakt ei uke av livet mitt sammen med! Jeg kunne godt vært sammen med dere myyye lenger, bare så det er sakt!
Klem! ;)