Tirsdag - Et kapittel i livet er avsluttet: Die Zukunft steht noch offen.

Hei!

Jeg vet at innlegget skulle vært skrevet for noen dager siden, men jeg har altså ikke kommet så langt. Nå har jeg endelig somla meg til å skrive noe. Sannheten er vel at jeg ikke helt vet hva jeg skal eller burde si.

Nå har vi hatt ferie i fem dager. Jeg har ikke gjort så veldig mye enda. Mest avslapping og bestilling av masse lydbøker som skal tas med på ferie. Ferien i Bosnia i år begynner neste mandag, og var ikke mer enn to uker. Det holder absolutt.

Jeg burde vel kanskje begynne med å nevne at jeg nå har avsluttet min utdanning på videregående skole. Det er ikke bekreftet enda. Vi har ikke fått noe vitnemål i posten, men jeg antar at det kommer snart. Jeg må innrømme at jeg var veldig redd for at det hadde gått aldeles galt på eksamen i politikk og menneskerettigheter. Jeg har hørt så mange rykter om hvor elendig det har gått med folk i landet for øvrig, at jeg nesten var overbevist om at jeg hadde strøket. Jeg håpet i det minste på noe litt bedre enn ståkarakter. Men vet dere hva; jeg fikk faktisk fem! Jeg kan virkelig ikke forstå det. Jeg ble så glad da jeg fikk høre det at jeg ikke hadde ord. Jeg sa i alle fall en hel masse sært, men godt var det å få resultatet. Dessuten skader det ikke snittet mitt heller. Jeg tror det er bra nok til å komme inn på universitetet. Det bør det. Jeg har ikke akkurat ligget på latsiden i år. Ikke i fjor heller for den saks skyld.

Jeg må virkelig si at jeg ikke akkurat har på følelsen av at innlegget mitt blir like bra som i fjor, eller noen av de andre årene. Det er helt tydelig at jeg ikke har ord til å fortelle noe som helst for tida. Det er rett og slett tomt inni hodet midt hva fortid og framtid angår. Jeg kan ikke forstå det. Det har aldri vært sånn.

Fire år kan virke som en evighet. Noen ganger gjorde det faktisk det. I år har det virket som en ufattelig lang evighet store deler av tida. Jeg vet ikke eksakt hvilke grunner det er til det, men jeg vet at det har noe med at alt ikke er som det pleier når jeg ikke går sammen med dem jeg alltid har gått sammen med, og at jeg ikke har hatt tysk i år. Det sistnevnte har jeg savnet så utrolig hele året. Jeg kan ikke skjønne det. Jeg mener; jeg vet jeg begynte å like det i andre halvdel av andreklasse, og at vi hadde det gøy i tredje. Men jeg visste ikke at det kom til å bli et så stort tomrom da det tok slutt i fjor vår. Det var sannsynligvis det som utløste den avgjørende handlingen å søke på Bachelor i tysk i vinter i år. Jeg har selvfølgelig ikke angret og tviler på at jeg kommer til å gjøre det. Jeg har alltid vært redd for at jeg ikke skal klare å ta et valg i forhold til utdanning, men det er altså ikke tilfelle. Jeg må si meg fornøyd med valget mitt. Nå er det bare å vente på inntak. Det er lov å håpe.

Nå har jeg altså bestemt meg for ikke å skrive et innlegg på mange sider. Det er helt tomt som sagt. Dessuten har jeg noen oppdateringer etter de siste tre årene, så det skal nok la seg gjøre å oppdrive dem hvis noen er altfor nysgjerrig.

Noe av det viktigste som har skjedd de siste årene er selvfølgelig at jeg har blitt voksnere og sannsynligvis også mer moden. Jeg Har blitt kjent med en masse nye folk og jeg har blir tryggere i sosiale situasjoner. Det føler jeg absolutt at jeg bør ta med meg videre. Noe av det absolutt viktigste er at jeg har utvidet horisonten min på mange områder, både faglig og andre like viktige områder. De som mener at det faglige kun er det som gjelder tar absolutt feil! Jeg kan si at jeg har fått med meg mye mer enn det. Jeg har blitt kjent med mange nye folk, og jeg har oppholdt meg på et nytt sted de siste tre årene. Jeg kan ikke skjønne at jeg har bodd her i snart tre år. Det er nesten for utrolig. Men jeg antar at jeg ikke kommer til å bli her til evig tid. Det er et helt greit sted, men jeg tror nok ikke det er det stedet jeg vil oppholdet meg på resten av mitt liv. Men akkurat det tar jeg som det kommer. Jeg ender nok opp et sted jeg kommer til å trives.

Jeg antar at jeg kunne sagt mye, mye mer. Jeg vet også at jeg har for vane med å si veldig mye mer. Men jeg velger å la det være. Jeg har imidlertid bestemt meg for å bla om den siste siden og vente på at den første i det nye kapittelet skal åpnes.

Jeg ønsker alle en fantastisk ferie og framtid! Jeg vet at noe venter på alle der ute, til og med de som er overbevist om at det ikke gjør det.

Det er mulig at jeg kommer med noen små oppdateringer i ferien. Jeg vet at jeg ikke har vært noe særlig til å skrive det siste året.

Vi snakkes! :-)