Hei!
Nå er det jammen meg lenge siden jeg har fått skrevet noe utenom det jeg må. Det er vel også på tide å skrive litt nå tenkte jeg. Har ikke skrevet noe juleinnlegg.
Nå sitter jeg og kjenner på den følelsen som trolig er mest framtredende i disse juletider; nemlig metthet. Jeg kjenner i grunnen at jeg begynner å bli lei denne følelsen. Jeg kan godt tenke meg at de som feirer jul (nei, jeg gjør ikke det for de som måtte lure) kjenner denne følelsen mye oftere enn meg. Derfor klarer jeg bare ikke å skjønne hvordan folk orker å spise så ufattelig mye. Men det er nok en tradisjon; skjønt det er hyggelig med tradisjoner, selv om de kan slite ut folk.
Nå har jeg altså ferie. Jeg kan rett og slett ikke beskrive hvor deilig det er. Jeg har for så vidt hatt ferie i ei halv uke nå, men jeg kjenner fortsatt at jeg nesten ikke kan tro det. Jeg har ikke rukket å gjøre så altfor mye enda. Har slappet mye av, lest noen bøker og vært sammen med en av mine fantastiske venner, Ina.
Siden sist jeg skrev har det vært en intens tid. Vi har lest mye til eksamen, skrevet mange sluttoppgaver og stressa for å bli ferdig i riktig tid. Det er helt ubegripelig hvor mye energi et menneske kan hale fram når det virkelig trengs. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart å yte mer om vi hadde hatt en mer å gjøre. Jeg klarte i alle fall alle eksamener, og har fått nesten alle resultatene. Jeg kan ikke si meg misfornøyd akkurat. Nå er det verste over for i år. Men jeg kommer til å være litt mer forberedt til neste semester. Jeg kunne bestille bøkene litt tidligere enn i høst, i tillegg kommer kompendiene til å være ferdige litt tidligere enn sist. To uker på å lese et kompendium før eksamen er i knappeste laget for meg.
Som sagt; siden jula har begynt har jeg ikke gjort så mye. Jeg har bestilt de bøkene som skal leses denne jula. Mange av dem er barnebøker. Ja, jeg liker godt å lese barnebøker når det er jul. Min absolutte favorittbok er ”Vi på Saltkråkan” av Astrid Lindgren. Det er bare å le om du føler for det, men jeg er veldig stolt av min barneboksmak.
I forgårs fikk jeg en koselig prat med Ida. Det begynner å bli en stund siden nå, faktisk, så det var kjempefint å få prata litt igjen. Vi prater om alt og ingenting. Det kan sies å være en vellykket samtale spør du meg. Vi bør absolutt passe på å gjenta det litt oftere. Jeg har en plan om å få meg en prat med flere av mine kjære venner. Det blir så altfor sjeldent i de fleste tilfeller.
I går kveld tok jeg meg altså en tur til Lillestrøm og en koselig kveld med ost, vin og min gode venninne Ina. Vi fikk mange koselige timer med prat, vindrikking og først og fremst, legging av barn. Vel, jeg kan ikke si jeg var så delaktig i det siste. Er nok ikke så altfor flink til å hjelpe til med ting som har med småbarn å gjøre, noe som tyder på at det er lenge til jeg skal ha egne barn. Men det er så absolutt koselig å bli kjent med andres barn. Da vet du at du ikke trenger å ha ansvaret hele tida. Haha, for en tanke. Men jeg tror nok at jeg vil ha barn en dag, bare ikke akkurat nå. Men det haster ikke så veldig akkurat. Vi fikk i alle fall en utrolig hyggelig kveld og natt. Jeg var vel hjemme i tolvtida.
I dag sov jeg visst ganske lenge, nesten tolv timer. Det er ikke noe jeg gjør altfor ofte. Jeg var rimelig sliten og slapp hele dagen. Derfor passet jeg på å trene litt i ettermiddag. Det er mest for å sørge for at jeg ikke skal bli så sløv at jeg ikke klarer å stå opp når det virkelig gjelder etter juleferien midt i januar.
Hva som skjer framover vet jeg ikke. Tror jeg kommer til å ta det som det kommer. Jeg har i alle fall planer om å lese flere bøker, snakke med folk, være med familien og kanskje også møte noen av mine fantastiske venner. Jeg har også planer om å forberede meg litt til neste semester. Nå vet jeg hvor hardt det kan bli om man ikke er forberedt.
Da tror jeg at jeg skal si meg fornøyd med dette innlegget. Det er som vanlig bare rot, men det begynner nok de fleste å bli vant til.
Derfor vil jeg avslutte med å ønske alle en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år.
Vi snakkes!
Klem! :D
torsdag 22. desember 2011
onsdag 16. november 2011
Onsdag - Endelig i bloggskrivingshumør!
Hei!
Jeg følte visst for å skrive et innlegg. Det er en utrolig deilig følelse. Har ikke kjent den så utrolig ofte dette året, må jeg si.
Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe siden 23.oktober. Det begynner som vanlig å bli en stund siden, og jeg antar nok en gang at jeg ikke husker alt som har skjedd, men jeg prøver likevel. Det blir nok ikke publisert før jeg er hjemme heller. Jeg sitter nemlig på lesesalen, og min kjære skolePC er ikke så hypp på å logge inn i bloggen min. Jaja, sånn kan det gå. Alt er ikke perfekt her i verden.
Dette har vært ei utrolig fin helg. Jeg deltok på NBFUs høstkurs. I år hadde vi bøllekurs, selvtillitskurs.
Første kvelden fikk vi et foredrag om balansekunst. Ei som hadde skrevet masteroppgave om synshemmedes utfordringer i hverdagen. Jeg må si jeg lærte veldig mye om hvordan det er å møte utfordringer i skole, fritid og ellers i hverdagen.
Siste del av kvelden gikk med til mobilitet. Vi lært å finne fram på området, noe vi trodde kom til å bli vanskelig i starten, men som viste seg ikke å bli så vanskelig likevel. Vi fant både rommet, resepsjonen og matsalen. Litt gåing ble det jo. Jeg delte rom med Lena, så vi gikk stort sett sammen.
Lørdagen hadde vi Pippi-power etter frokost. Da skulle vi snakke om ting som gjorde hverdagen enklere, hvordan få opp humøret, hvordan mestre nye utfordringer osv. Jeg følte at jeg fikk ny inspirasjon jeg ikke hadde regnet med. Jeg tror faktisk det fins ting som kan gjøre at man kan orke dager man ellers ikke ville orket. Jeg lærte også at det er lov å ha fæle dager innimellom. Det er lov å tenke at alt ikke ordner seg, og det er så absolutt lov å være litt deprimert innimellom. Jeg har av og til vært oppgitt over folk som ikke helt er innforstått med at man trenger å synke til bunns av og til, for så å gå til topps og finne seg sjøl igjen.
En liten stund før lunsj, i tillegg til et par timer etter, hadde vi om kroppsspråk. Det har jeg hatt om på noen tidligere kurs, men jeg syns så absolutt det var nyttig. Vi lærte blant annet om hvordan kroppsspråket kan brukes, slik at vi kan uttrykke det vi vil, om misforståelser som kan oppstå hvis man bruker det feil eller av en eller annen grunn, spesielt om man kommer fra en annen verdensdel der våre tegn ikke betyr det samme.
Etterpå hadde vi en form for rebusløp. Da skulle vi løse forskjellige oppgaver, noe som var veldig artig, bortsett fra det faktum at jeg var utrolig sliten. Ulempen med mange av disse kursene er at det blir for lite søvn. Det var noe jeg kjente på hele helga.
Til slutt spiste vi på indisk. Det var utrolig god mat og god stemning. Var veldig sosialt og koselig. Jeg elsker den fantastiske lukta og den utrolig gode atmosfæren når så mange mennesker har det bra sammen. Det må så absolutt gjentas!
Kvelden ble avslutta med sosialt samvær og litt snop. Tror jeg var oppe til sånn cirka tre, men vi sovna ikke før den var over fire.
På søndag skulle vi egentlig ha «bøllekurs» med Rød ungdom, men ho som skulle holde kurset kunne dessverre ikke komme likevel. NBFU-styret fikk det altså travelt med å finne på noe annet vi kunne gjøre. Etter min mening var det absolutt ikke noen dårlig erstatning. Vi fikk quizer med mange artige spørsmål, rebuser og masse sosialt samvær. Syntes det var artig sjøl om vi ikke akkurat var utrolig flinke.
Da jeg kom hjem gjorde jeg mitt beste for ikke å sovne. Det gikk faktisk utrolig bra, men jeg klarte selvfølgelig å legge meg for seint, så har fått en trøtt start på denne uka.
Forrige helg var også en ganske begivenhetsrik helg. Lørdagen hadde jeg besøk av Marita, noe som alltid er veldig koselig. Vi hadde ikke møttes siden filmfestivalen i oktober, så vi hadde en del snakk å ta igjen. Ho blei fire på ettermiddagen til ett på natta. Det kan etter min mening defineres som en god og sosial dag.
På søndagen den helga, var det første dag av Id-feiringen. For dere som ikke vet hva det er, er det en muslimsk høytid som feires to ganger i året. Dette var som dere sikkert skjønner den siste. Jeg dro sammen med folka til familien vår i Oslo. Vi var sammen hele dagen, spiste masse god mat og prata. Det var en utrolig koselig dag. Var ganske sliten da vi kom hjem, men bedre å være litt sliten framfor for våken. Jeg har en tendens til å få for lite søvn på søndager. Det verste med det er at det ikke kun påvirker mandagen, men ofte også hele uka. Det har jeg egentlig ikke rå til i disse tider. Noe annet som også har skjedd er konferansen om punktskrift jeg deltok på 27.otober. Der holdt jeg et foredrag om skriveleir, noe jeg absolutt satte pris på. Kvelden ble avsluttet med god middag, god drikke og herlig selskap. Jeg liker sosialisering; det må sies!
For øyeblikket kan jeg ikke komme på at noe mer har skjedd, bortsett fra det ubestridelige faktum at min første eksamen finner sted om seks dager. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor tida har blitt av. Nå gjelder det bare å lese og få inn det viktigste før det braker løs.
Da tror jeg at jeg avslutter dette innlegget. Det ble lenger enn det pleier, og det er jeg kjempefornøyd med.
Ha en fantastisk kveld, kjære mennesker! Vi høres.
Jeg følte visst for å skrive et innlegg. Det er en utrolig deilig følelse. Har ikke kjent den så utrolig ofte dette året, må jeg si.
Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe siden 23.oktober. Det begynner som vanlig å bli en stund siden, og jeg antar nok en gang at jeg ikke husker alt som har skjedd, men jeg prøver likevel. Det blir nok ikke publisert før jeg er hjemme heller. Jeg sitter nemlig på lesesalen, og min kjære skolePC er ikke så hypp på å logge inn i bloggen min. Jaja, sånn kan det gå. Alt er ikke perfekt her i verden.
Dette har vært ei utrolig fin helg. Jeg deltok på NBFUs høstkurs. I år hadde vi bøllekurs, selvtillitskurs.
Første kvelden fikk vi et foredrag om balansekunst. Ei som hadde skrevet masteroppgave om synshemmedes utfordringer i hverdagen. Jeg må si jeg lærte veldig mye om hvordan det er å møte utfordringer i skole, fritid og ellers i hverdagen.
Siste del av kvelden gikk med til mobilitet. Vi lært å finne fram på området, noe vi trodde kom til å bli vanskelig i starten, men som viste seg ikke å bli så vanskelig likevel. Vi fant både rommet, resepsjonen og matsalen. Litt gåing ble det jo. Jeg delte rom med Lena, så vi gikk stort sett sammen.
Lørdagen hadde vi Pippi-power etter frokost. Da skulle vi snakke om ting som gjorde hverdagen enklere, hvordan få opp humøret, hvordan mestre nye utfordringer osv. Jeg følte at jeg fikk ny inspirasjon jeg ikke hadde regnet med. Jeg tror faktisk det fins ting som kan gjøre at man kan orke dager man ellers ikke ville orket. Jeg lærte også at det er lov å ha fæle dager innimellom. Det er lov å tenke at alt ikke ordner seg, og det er så absolutt lov å være litt deprimert innimellom. Jeg har av og til vært oppgitt over folk som ikke helt er innforstått med at man trenger å synke til bunns av og til, for så å gå til topps og finne seg sjøl igjen.
En liten stund før lunsj, i tillegg til et par timer etter, hadde vi om kroppsspråk. Det har jeg hatt om på noen tidligere kurs, men jeg syns så absolutt det var nyttig. Vi lærte blant annet om hvordan kroppsspråket kan brukes, slik at vi kan uttrykke det vi vil, om misforståelser som kan oppstå hvis man bruker det feil eller av en eller annen grunn, spesielt om man kommer fra en annen verdensdel der våre tegn ikke betyr det samme.
Etterpå hadde vi en form for rebusløp. Da skulle vi løse forskjellige oppgaver, noe som var veldig artig, bortsett fra det faktum at jeg var utrolig sliten. Ulempen med mange av disse kursene er at det blir for lite søvn. Det var noe jeg kjente på hele helga.
Til slutt spiste vi på indisk. Det var utrolig god mat og god stemning. Var veldig sosialt og koselig. Jeg elsker den fantastiske lukta og den utrolig gode atmosfæren når så mange mennesker har det bra sammen. Det må så absolutt gjentas!
Kvelden ble avslutta med sosialt samvær og litt snop. Tror jeg var oppe til sånn cirka tre, men vi sovna ikke før den var over fire.
På søndag skulle vi egentlig ha «bøllekurs» med Rød ungdom, men ho som skulle holde kurset kunne dessverre ikke komme likevel. NBFU-styret fikk det altså travelt med å finne på noe annet vi kunne gjøre. Etter min mening var det absolutt ikke noen dårlig erstatning. Vi fikk quizer med mange artige spørsmål, rebuser og masse sosialt samvær. Syntes det var artig sjøl om vi ikke akkurat var utrolig flinke.
Da jeg kom hjem gjorde jeg mitt beste for ikke å sovne. Det gikk faktisk utrolig bra, men jeg klarte selvfølgelig å legge meg for seint, så har fått en trøtt start på denne uka.
Forrige helg var også en ganske begivenhetsrik helg. Lørdagen hadde jeg besøk av Marita, noe som alltid er veldig koselig. Vi hadde ikke møttes siden filmfestivalen i oktober, så vi hadde en del snakk å ta igjen. Ho blei fire på ettermiddagen til ett på natta. Det kan etter min mening defineres som en god og sosial dag.
På søndagen den helga, var det første dag av Id-feiringen. For dere som ikke vet hva det er, er det en muslimsk høytid som feires to ganger i året. Dette var som dere sikkert skjønner den siste. Jeg dro sammen med folka til familien vår i Oslo. Vi var sammen hele dagen, spiste masse god mat og prata. Det var en utrolig koselig dag. Var ganske sliten da vi kom hjem, men bedre å være litt sliten framfor for våken. Jeg har en tendens til å få for lite søvn på søndager. Det verste med det er at det ikke kun påvirker mandagen, men ofte også hele uka. Det har jeg egentlig ikke rå til i disse tider. Noe annet som også har skjedd er konferansen om punktskrift jeg deltok på 27.otober. Der holdt jeg et foredrag om skriveleir, noe jeg absolutt satte pris på. Kvelden ble avsluttet med god middag, god drikke og herlig selskap. Jeg liker sosialisering; det må sies!
For øyeblikket kan jeg ikke komme på at noe mer har skjedd, bortsett fra det ubestridelige faktum at min første eksamen finner sted om seks dager. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor tida har blitt av. Nå gjelder det bare å lese og få inn det viktigste før det braker løs.
Da tror jeg at jeg avslutter dette innlegget. Det ble lenger enn det pleier, og det er jeg kjempefornøyd med.
Ha en fantastisk kveld, kjære mennesker! Vi høres.
søndag 23. oktober 2011
Søndag - Et surreinnlegg.
Hei!
Nå føler jeg at jeg er litt mer i rute med skrivinga. Jeg føler så absolutt at jeg sitter nok foran PC-en for tida, men et lite innlegg må det gå an å rable ned.
Nå nærmer det seg kvelden og jeg sitter og nyter min daglige kaffekopp. Kjenner alt jeg virkelig er blitt avhengig. Har forresten også et Hotel Cæsar-kick som jeg forsøker å tilfredsstille. Aner ikke hvor mange episoder jeg har sett denne helga, men det er bare deilig å slappe av og se gamle og kanskje også litt glemte episoder.
Den siste tida har vært innmari travel. Vi har skrevet kvalifiseringsoppgaver i massevis for å være klare til eksamen. Jeg kjenner virkelig at det nærmer seg nå. I tillegg har jeg hatt litt uflaks med en oppgave, noe som førte til at den krever forbedringer. Det er noe jeg satser fullt og helt på for øyeblikket.
Heldigvis innebærer det å studere språk også at man må gjøre litt i praksis også, noe som innebærer at det blir snakking. Vi har en bra ordning med sammenkobling av studenter fra andre land, slik at vi som studerer et språk kan snakke med en som har det språket vi studerer som morsmål. Jeg har da altså fått meg en tysk tandempartner. Vi har møttes to dager og det tegner til å bli et bra ”partnerskap”. Dessuten er han ikke verst til å forklare noen av de grammatiske problemene jeg sliter med, så det er enda en ypperlig fordel.
Jeg antar at det har skjedd en del andre ting også, men jeg klarer ikke helt å komme på det. Jeg vet i alle fall at jeg fortsatt har det aldeles fortreffelig, til tross for alt vi har å gjøre og hvor skummelt det er at vi nærmer oss eksamen. Men at jeg ikke husker hva som foregår er et tegn på at jeg skriver ting for sjelden og husker veldig dårlig hva som skjer.
Denne helga har jeg altså innvilget meg fri. Forrige helg var så intens og full av oppgaveskriving, og det vet jeg at den neste også kommer til å bli. Det er greit å passe på og nyte de fristundene man får. Man vet aldri når de kommer igjen.
Neste uke skal det jobbes med ei tysk- og ei exfac-oppgave. I tillegg skal jeg forberede meg litt til et lite foredrag jeg skal holde på NLB om skriveleir på torsdag, noe jeg for øvrig gleder meg veldig til. Det skal være en del foredrag med punktskrift som hovedtema. Jeg liker å delta på arrangementer som hedrer Brailles punktskrift og også Louis Braille. Han kan aldri takkes nok!
Da føler jeg egentlig at jeg har sagt nok. En liten ting før jeg slutter av: Jeg har faktisk endelig klart å få meg en ny mobil, i tillegg til å installere Talks på den. Det er utrolig deilig å slippe og lade hele tida, i tillegg til at jeg har en følelse av at jeg henger etter med tanke på at jeg skifter mobil hvert fjerde år mens alle andre skifter hvert eller annethvert år.
Da må jeg avslutte. Jeg trenger nemlig litt tid til å forberede meg til en fantastisk fotballkamp som har startskudd om noen få minutter.
Ha en fortsatt strålende dag!
Vi snakkes!
Nå føler jeg at jeg er litt mer i rute med skrivinga. Jeg føler så absolutt at jeg sitter nok foran PC-en for tida, men et lite innlegg må det gå an å rable ned.
Nå nærmer det seg kvelden og jeg sitter og nyter min daglige kaffekopp. Kjenner alt jeg virkelig er blitt avhengig. Har forresten også et Hotel Cæsar-kick som jeg forsøker å tilfredsstille. Aner ikke hvor mange episoder jeg har sett denne helga, men det er bare deilig å slappe av og se gamle og kanskje også litt glemte episoder.
Den siste tida har vært innmari travel. Vi har skrevet kvalifiseringsoppgaver i massevis for å være klare til eksamen. Jeg kjenner virkelig at det nærmer seg nå. I tillegg har jeg hatt litt uflaks med en oppgave, noe som førte til at den krever forbedringer. Det er noe jeg satser fullt og helt på for øyeblikket.
Heldigvis innebærer det å studere språk også at man må gjøre litt i praksis også, noe som innebærer at det blir snakking. Vi har en bra ordning med sammenkobling av studenter fra andre land, slik at vi som studerer et språk kan snakke med en som har det språket vi studerer som morsmål. Jeg har da altså fått meg en tysk tandempartner. Vi har møttes to dager og det tegner til å bli et bra ”partnerskap”. Dessuten er han ikke verst til å forklare noen av de grammatiske problemene jeg sliter med, så det er enda en ypperlig fordel.
Jeg antar at det har skjedd en del andre ting også, men jeg klarer ikke helt å komme på det. Jeg vet i alle fall at jeg fortsatt har det aldeles fortreffelig, til tross for alt vi har å gjøre og hvor skummelt det er at vi nærmer oss eksamen. Men at jeg ikke husker hva som foregår er et tegn på at jeg skriver ting for sjelden og husker veldig dårlig hva som skjer.
Denne helga har jeg altså innvilget meg fri. Forrige helg var så intens og full av oppgaveskriving, og det vet jeg at den neste også kommer til å bli. Det er greit å passe på og nyte de fristundene man får. Man vet aldri når de kommer igjen.
Neste uke skal det jobbes med ei tysk- og ei exfac-oppgave. I tillegg skal jeg forberede meg litt til et lite foredrag jeg skal holde på NLB om skriveleir på torsdag, noe jeg for øvrig gleder meg veldig til. Det skal være en del foredrag med punktskrift som hovedtema. Jeg liker å delta på arrangementer som hedrer Brailles punktskrift og også Louis Braille. Han kan aldri takkes nok!
Da føler jeg egentlig at jeg har sagt nok. En liten ting før jeg slutter av: Jeg har faktisk endelig klart å få meg en ny mobil, i tillegg til å installere Talks på den. Det er utrolig deilig å slippe og lade hele tida, i tillegg til at jeg har en følelse av at jeg henger etter med tanke på at jeg skifter mobil hvert fjerde år mens alle andre skifter hvert eller annethvert år.
Da må jeg avslutte. Jeg trenger nemlig litt tid til å forberede meg til en fantastisk fotballkamp som har startskudd om noen få minutter.
Ha en fortsatt strålende dag!
Vi snakkes!
lørdag 8. oktober 2011
Lørdag - En koselig lørdagskveld.
Hei folkens!
Nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er ganske enkelt fordi jeg har det aldeles fortreffelig og sannsynligvis fordi jeg har altfor mye å gjøre. Det er helt umulig å huske små ting man burde investere litt tid i.
Nå er jeg altså godt i gang med studiet. Vi har fått veldig mye mer å gjøre enn vi hadde tidligere. Nå holder vi på med kvalifiseringsoppgaver for å finne ut om vi er kvalifisert til å ta eksamen. Det er veldig nifst må jeg si. Vi har tre oppgaver i exfac og en i tysk. Jeg er halvferdig med språkoppgaven til exfac og halve tyskoppgaven. I tillegg har vi hatt flervalgstesten i språk. Den gikk over all forventing. Jeg sto og vel så det, så nå kan vi gå videre. Vi har nok å gjøre om vi ikke skal bekymre oss for ”små” prøver.
Hva det sosiale angår, er det like fantastisk som jeg har tenkt meg, og så absolutt like fantastisk som det var i starten. Jeg vet at jeg ikke har all verdens med tid til å bruke tida på å sløve, men jeg kan ikke la være. Å få et sosialt nettverk er like bra som det faglige. Man har tross alt flere viktige områder som skal utvikles og forbedres.
Det er altså utrolig mange ting som skjer for tida. Dessverre får jeg ikke tid til å pleie de hobbyene som står meg nærmest. Det gjelder i sær skrivingen. Jeg skulle gjerne hatt tid til å skrive flere tekster, skrive ferdig noen tekster, og ikke minst sette i gang skriveprosjektet etter skriveleiren. På skriveleir bestemte vi at vi skal skrive en tekst sammen. Teksten skal antakelig sendes rundt og vi skal skrive litt hver. Jeg er veldig optimistisk til ideen og jeg har tatt på meg ansvaret å organisere det hele. Jeg har tatt det på meg uten noe som helst slags mas fra noen. Jeg har store planer om å gjøre noe med det også, men tida strekker altså ikke til. Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe med det neste uke, når semesteroppgavene er levert.
Denne helga har vært ganske rolig. Jeg har ikke gjort så mye på oppgavene som jeg burde. Tror jeg må gjøre litt i morgen. I går var jeg ute sammen med Memona (ei fra sosiologiklassen min på videregående) og ei venninne av henne. Det var utrolig koselig. Vi spiste pizza på Peppes og hadde det utrolig koselig. Etterpå stakk vi innom en kiosk og kjøpte sjokolade før jeg tok toget hjem. Jeg liker så absolutt sjokoladespising ette et godt måltid. Å bli kjent med nye mennesker er heller ikke verst. Man kan absolutt kalle det en vellykket kveld, minus det faktum at jeg presterte å falle mellom toget og perrongen da jeg skulle gå av toget første gangen. Må innrømme at jeg fortsatt er en smule forbanna på konduktøren. Det bruker i grunnen ikke å gå så veldig bra når jeg skal ta tog. Men det har heller ikke gått sånn noen gang. Ja, litt mer forsiktighet blir nok prioritert i neste runde.
Nå tror jeg ikke jeg har så mye mer å fortelle om. Hver gang jeg skriver blir det uansett bare rot og usammenhengende prat. Men det er min blogg, og de som leser den må bare ta det som er. Nå har jeg store planer om å fortsette å nyte lørdagskvelden med gode bøker og hyggelig bakgrunnsstøy.
Vi snakkes, kjære mennesker! Nyt lørdagskvelden og resten av helga!
Nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er ganske enkelt fordi jeg har det aldeles fortreffelig og sannsynligvis fordi jeg har altfor mye å gjøre. Det er helt umulig å huske små ting man burde investere litt tid i.
Nå er jeg altså godt i gang med studiet. Vi har fått veldig mye mer å gjøre enn vi hadde tidligere. Nå holder vi på med kvalifiseringsoppgaver for å finne ut om vi er kvalifisert til å ta eksamen. Det er veldig nifst må jeg si. Vi har tre oppgaver i exfac og en i tysk. Jeg er halvferdig med språkoppgaven til exfac og halve tyskoppgaven. I tillegg har vi hatt flervalgstesten i språk. Den gikk over all forventing. Jeg sto og vel så det, så nå kan vi gå videre. Vi har nok å gjøre om vi ikke skal bekymre oss for ”små” prøver.
Hva det sosiale angår, er det like fantastisk som jeg har tenkt meg, og så absolutt like fantastisk som det var i starten. Jeg vet at jeg ikke har all verdens med tid til å bruke tida på å sløve, men jeg kan ikke la være. Å få et sosialt nettverk er like bra som det faglige. Man har tross alt flere viktige områder som skal utvikles og forbedres.
Det er altså utrolig mange ting som skjer for tida. Dessverre får jeg ikke tid til å pleie de hobbyene som står meg nærmest. Det gjelder i sær skrivingen. Jeg skulle gjerne hatt tid til å skrive flere tekster, skrive ferdig noen tekster, og ikke minst sette i gang skriveprosjektet etter skriveleiren. På skriveleir bestemte vi at vi skal skrive en tekst sammen. Teksten skal antakelig sendes rundt og vi skal skrive litt hver. Jeg er veldig optimistisk til ideen og jeg har tatt på meg ansvaret å organisere det hele. Jeg har tatt det på meg uten noe som helst slags mas fra noen. Jeg har store planer om å gjøre noe med det også, men tida strekker altså ikke til. Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe med det neste uke, når semesteroppgavene er levert.
Denne helga har vært ganske rolig. Jeg har ikke gjort så mye på oppgavene som jeg burde. Tror jeg må gjøre litt i morgen. I går var jeg ute sammen med Memona (ei fra sosiologiklassen min på videregående) og ei venninne av henne. Det var utrolig koselig. Vi spiste pizza på Peppes og hadde det utrolig koselig. Etterpå stakk vi innom en kiosk og kjøpte sjokolade før jeg tok toget hjem. Jeg liker så absolutt sjokoladespising ette et godt måltid. Å bli kjent med nye mennesker er heller ikke verst. Man kan absolutt kalle det en vellykket kveld, minus det faktum at jeg presterte å falle mellom toget og perrongen da jeg skulle gå av toget første gangen. Må innrømme at jeg fortsatt er en smule forbanna på konduktøren. Det bruker i grunnen ikke å gå så veldig bra når jeg skal ta tog. Men det har heller ikke gått sånn noen gang. Ja, litt mer forsiktighet blir nok prioritert i neste runde.
Nå tror jeg ikke jeg har så mye mer å fortelle om. Hver gang jeg skriver blir det uansett bare rot og usammenhengende prat. Men det er min blogg, og de som leser den må bare ta det som er. Nå har jeg store planer om å fortsette å nyte lørdagskvelden med gode bøker og hyggelig bakgrunnsstøy.
Vi snakkes, kjære mennesker! Nyt lørdagskvelden og resten av helga!
tirsdag 20. september 2011
Tirsdag - Endelig en oppdatering.
siden min nye PC tydeligvis hater meg på enkelte områder ble det ikke til at det ble noe publisering da innlegget var ferdig. Jeg prøver nok en gang; denne gangen hjemme og med min gode gamle PC.
Hei!
Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er både flaut og ikke minst, vanskelig og huske alt som har skjedd. Derfor har jeg ingen planer om oppramsing. Det blir bare stress, og det kommer ikke minst til å ta meg utrolig mye tid.
Nå er jeg altså student. Hurra! Jeg har faktisk begynt å skjønne det. Har tatt meg litt tid, men nå har jeg endelig skjønt at jeg ikke går på Jessheim videregående lenger. Det føles både stort, skummelt og fint på samme tid. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, lært mange nye ting (både faglig og sosialt) og ikke minst utvidet horisonten i forhold til min forflytningsevne. Jeg har funnet ut at jeg
åpenbart har blitt bedre i mobilitet siden sist jeg hadde en bli-kjent-runde. Men det skulle vel bare mangle. Da skulle jeg tross alt begynne på Jessheim, og det er over tre år siden. Jeg har dessuten blitt mye mer utadvendt siden da, noe som har ført til at jeg har funnet ut at jeg egentlig kan gå hvor som helst på campus akkurat når det passer meg. Det handler bare om å tørre å være frampå og spørre. Det tok meg litt tid og “skjønne” det, men det er visst aldri for seint.
Jeg har egentlig rukket ganske mye de siste ukene. Man kan trygt si at jeg begynner å komme inn i de nye “rutinene” jeg har skapt meg. Det føles fortsatt veldig rart at vi ikke har 30 timer i uka men kun 10-12. Man skal altså organisere sin egen læring på et mye høyere nivå.
Midt oppi all læringen har jeg rukket å være en del sammen med mine medstudenter og også en del andre folk som studerer på Blindern. Den friheten og ansvaret vi har i form av få timer og mer ansvar har ført til at muligheten for å bli kjent med hverandre har økt. Vi har også blitt mer voksne, så det skulle bare mangle. Jeg må dessuten si at det er ganske fint at det er en videre aldersgruppe her enn det er på videregående. Men man merker ikke så stor forskjell på folk sånn sett. Det kan hende det har noe å gjøre med at man er ferdig med den raske utviklingen man går gjennom de tre årene man tilbringer på videregående.
Nå kjenner jeg meg veldig ustrukturert i grunn, både faglig og bloggmessig. Skriver visst ikke noe det er mening i, men jeg forsøker meg i alle fall likevel. Det er bare å framsette de klager som måtte melde seg etter at det er publisert.
Jeg burde kanskje si noe om fagene også. Vi har kun obligatoriske fag. Det som er størst og tar mest på, er ex.fac. Det tror jeg ikke jeg skal skrive for mye om. Regner med at de fleste har hørt om det. Jeg har språkvarianten med noe samfunnsvitenskapelig som ikke har kommet enda. Min eneste kommentar er at jeg gleder meg stort til jul, spesielt i forhold til ex.fac. Haha. Regner med at dere skjønner greia.
Det andre fager er Tysk ord og form. Det er veldig krevende men interessant. Jeg kjenner at jeg får fylt opp en del av mine grammatiske kunnskaper. Jeg har så absolutt ingen planer om å ta en bachelor i språk når tida for å velge kommer, men jeg skjønner absolutt at det er viktig å kunne disse tingene for å ta noen som helst bachelor i tysk i det hele tatt. Dette er et tretimersfag.
Det siste faget jeg har heter Tysk - lyd og tale. Dette er også et tretimersfag. Dette er mindre krevende enn ord og form, spesielt fordi det handler om å være i språklaben og øve på uttale. Det er nok min sterke side. Skjønt; man må jobbe hardt for å få med seg det man skal. Det er tross alt eksamen til jul. Av disse to fagene er det ord og form som er best tilrettelagt kan man si. Men vi er nok forbi den tida da vi kan kreve at alt mulig skal tilrettelegges i forhold til undervisninga. På grunn av slike vanskeligheter har blinde og sterkt svaksynte rett på lese- og sekretærhjelp. Det er ikke snakk om annet i mitt tilfelle heller. Det er innvilget, og jeg har anskaffet meg to veldig hyggelige og flinke mennesker. Jeg har så absolutt ingenting å klage på.
Nå kjenner jeg at det begynner å bli på tide å kaste seg over ex.fac. Man trenger ikke å gjøre det dårlig fordi man ikke er spesielt glad i faget. Det er like greit å få det unnagjort.
Jeg føler bare for å nevne en liten ting til slutt: Jeg har faktisk rukket en studentfest også i løpet av den korte tida jeg har vært her. Det var markeringen av 200-årsdagen til Universitetet. Det var en utrolig koselig og sosial begivenhet. Ble kjent med mange nye mennesker og fikk sjekka ut bylivet litt. Det skal så absolutt gjentas.
Da var status gjort opp for denne gang!
Vi snakkes om ikke så altfor lenge, håper jeg!
Klem!
Hei!
Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er både flaut og ikke minst, vanskelig og huske alt som har skjedd. Derfor har jeg ingen planer om oppramsing. Det blir bare stress, og det kommer ikke minst til å ta meg utrolig mye tid.
Nå er jeg altså student. Hurra! Jeg har faktisk begynt å skjønne det. Har tatt meg litt tid, men nå har jeg endelig skjønt at jeg ikke går på Jessheim videregående lenger. Det føles både stort, skummelt og fint på samme tid. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, lært mange nye ting (både faglig og sosialt) og ikke minst utvidet horisonten i forhold til min forflytningsevne. Jeg har funnet ut at jeg
åpenbart har blitt bedre i mobilitet siden sist jeg hadde en bli-kjent-runde. Men det skulle vel bare mangle. Da skulle jeg tross alt begynne på Jessheim, og det er over tre år siden. Jeg har dessuten blitt mye mer utadvendt siden da, noe som har ført til at jeg har funnet ut at jeg egentlig kan gå hvor som helst på campus akkurat når det passer meg. Det handler bare om å tørre å være frampå og spørre. Det tok meg litt tid og “skjønne” det, men det er visst aldri for seint.
Jeg har egentlig rukket ganske mye de siste ukene. Man kan trygt si at jeg begynner å komme inn i de nye “rutinene” jeg har skapt meg. Det føles fortsatt veldig rart at vi ikke har 30 timer i uka men kun 10-12. Man skal altså organisere sin egen læring på et mye høyere nivå.
Midt oppi all læringen har jeg rukket å være en del sammen med mine medstudenter og også en del andre folk som studerer på Blindern. Den friheten og ansvaret vi har i form av få timer og mer ansvar har ført til at muligheten for å bli kjent med hverandre har økt. Vi har også blitt mer voksne, så det skulle bare mangle. Jeg må dessuten si at det er ganske fint at det er en videre aldersgruppe her enn det er på videregående. Men man merker ikke så stor forskjell på folk sånn sett. Det kan hende det har noe å gjøre med at man er ferdig med den raske utviklingen man går gjennom de tre årene man tilbringer på videregående.
Nå kjenner jeg meg veldig ustrukturert i grunn, både faglig og bloggmessig. Skriver visst ikke noe det er mening i, men jeg forsøker meg i alle fall likevel. Det er bare å framsette de klager som måtte melde seg etter at det er publisert.
Jeg burde kanskje si noe om fagene også. Vi har kun obligatoriske fag. Det som er størst og tar mest på, er ex.fac. Det tror jeg ikke jeg skal skrive for mye om. Regner med at de fleste har hørt om det. Jeg har språkvarianten med noe samfunnsvitenskapelig som ikke har kommet enda. Min eneste kommentar er at jeg gleder meg stort til jul, spesielt i forhold til ex.fac. Haha. Regner med at dere skjønner greia.
Det andre fager er Tysk ord og form. Det er veldig krevende men interessant. Jeg kjenner at jeg får fylt opp en del av mine grammatiske kunnskaper. Jeg har så absolutt ingen planer om å ta en bachelor i språk når tida for å velge kommer, men jeg skjønner absolutt at det er viktig å kunne disse tingene for å ta noen som helst bachelor i tysk i det hele tatt. Dette er et tretimersfag.
Det siste faget jeg har heter Tysk - lyd og tale. Dette er også et tretimersfag. Dette er mindre krevende enn ord og form, spesielt fordi det handler om å være i språklaben og øve på uttale. Det er nok min sterke side. Skjønt; man må jobbe hardt for å få med seg det man skal. Det er tross alt eksamen til jul. Av disse to fagene er det ord og form som er best tilrettelagt kan man si. Men vi er nok forbi den tida da vi kan kreve at alt mulig skal tilrettelegges i forhold til undervisninga. På grunn av slike vanskeligheter har blinde og sterkt svaksynte rett på lese- og sekretærhjelp. Det er ikke snakk om annet i mitt tilfelle heller. Det er innvilget, og jeg har anskaffet meg to veldig hyggelige og flinke mennesker. Jeg har så absolutt ingenting å klage på.
Nå kjenner jeg at det begynner å bli på tide å kaste seg over ex.fac. Man trenger ikke å gjøre det dårlig fordi man ikke er spesielt glad i faget. Det er like greit å få det unnagjort.
Jeg føler bare for å nevne en liten ting til slutt: Jeg har faktisk rukket en studentfest også i løpet av den korte tida jeg har vært her. Det var markeringen av 200-årsdagen til Universitetet. Det var en utrolig koselig og sosial begivenhet. Ble kjent med mange nye mennesker og fikk sjekka ut bylivet litt. Det skal så absolutt gjentas.
Da var status gjort opp for denne gang!
Vi snakkes om ikke så altfor lenge, håper jeg!
Klem!
mandag 22. august 2011
Mandag - Skriveleirinnlegg" :D :D :D
Hei!
Da var det mandag, og godt over ei uke sida vi har opplevd en av århundrets beste sommerleirer: Nemlig SKRIVELEIR 4!
Akkurat nå burde jeg sikkert gjøre mange andre ting, men det er ikke så mye å gjøre enda. Vi har kun hatt en forelesning og den har ikke akkurat gitt oss veldig mye arbeid. Jeg hadde forresten planer om å gå inn på nettet og slå opp noen begreper jeg ikke fikk med meg under forelesningen. Men man skal selvfølgelig være nødt til åt a i bruk de mest stressende metoder for å komme inn på nett. Det betyr altså at jeg ikke har kommet meg inn enda. Det gjør egentlig ingenting, for dette kan publiseres når jeg er innen for rekkeviddet av det farlige men akk så nødvendige internettet. Men lesesalsplassen min er et fint sted å skrive blogginnlegg. Her er det nemlig vegger på begge sider og vegg foran, som en bås nærmest.
Skriveleir ja. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal oppsummere dag for dag. Det trengs ikke fordi det blir bare oppramsing. Dessuten er den jobben allerede gjort i fellesskap med de andre deltakerne, med Munthadar, Kristin, Eivind og undertegnede som ledere. Det har helt klart blitt noen eksepsjonelt bra innlegg. Du kan lese dem her, i tillegg til mange fine tekster:
www.skriveleir4.blogspot.com
Jeg har imidlertid besluttet at jeg kan nevne noen av de viktigste tingene. Og så klart dem jeg likte best.
Først og fremst er det skrivestundene. Det heter ikke skriveleir for ingenting! I år hadde vi to fantastiske og ikke minst kreative forfattere; Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. De har holdt skrivekurs før, og det kunne jeg så absolutt høre. De var både profesjonelle og klarte samtidig å få et personlig forhold til tekstene våre og oss for den del. De ga oss mange fine oppgaver og masse gode tilbakemeldinger og god inspirasjon. De var morsomme og tok alle mulige utfordringer på strak arm. Jeg tror nok ikke hvem som helst hadde greid det. Tusen, tusen takk for at jeg var blant dem som fikk æren av å tilegne meg noen av deres enestående kunnskaper!
Så kommer turen til deltakerne. Vi var en passe stor og sammensveisa gjeng på tretten deltakere. Det mener jeg så absolutt er nok. Hvis vi hadde vært flere hadde det ikke vært like lett å bli kjent med folk. Jeg fikk følelsen av at det var lettere å skape kontakt enn om det hadde vært på den ”vanlige” ungdomsleiren. Dessuten hadde vi rekord med fire gutter i år. Det er heller ingenting man blir lei seg for. Jeg ble så glad i alle som var der. Kunne godt tilbrakt ett år der. MINST!
Og så har vi våre fantastiske og egentlig ubeskrivelig flinke ledsagere. De sørget for at vi kunne komme oss fra sted til sted uten å rote oss altfor mye bort. :P Haha. Jeg vet det høres merkelig ut, men av og til trenger man litt hjelp. Vi satt nemlig ikke og skrev 24/7. I år var det bare Evelyn av den gamle ledsagergjengen som var med i år. Men det er ekstra hyggelig, spesielt fordi hun passet godt inn sammen med de andre og fint klarte å være ledsagerleder (eller hva det nå heter). Vi har i alle fall ingenting å klage på!
Sosialiseringen på kveldene. Jeg syns vi hadde det så utrolig fint både på dagtid, men spesielt på kveldstid. Det er en spesiell atmosfære på kveldene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er mye lettere å sosialisere seg om natta. Jeg må innrømme at jeg var veldig flink å la meg ganske tidlig de fleste kveldene. Jeg skal ikke påstå at jeg angrer på det. Tok det veldig igjen siste kvelden. Da satt jeg oppe til halv seks. Det kaller jeg god innsats.
Turen til hovedøya var også veldig fin. Vi fikk kjempefint vær og en koselig omvisning i det gamle munkeklosteret. ”Munken” som var guiden vår, fortalte en spennende historie om klosterlivet på 1100-tallet. Historien handlet om en munk som kunne se inn i framtida, i tillegg til at han var svært opptatt av det som hadde skjedd tidligere. Ja, jeg vet at dette ble noe rotete. Men denne historien må høres eller leses fullt ut for at det skal gå an å forstå den. Jeg har verken tid eller lyst til å skrive den ned.
Turen til Fornebustranda ble veldig kort, men veldig fin også. Vi koste oss med sol og (i enkelte tilfeller) bading. Jeg bada så klart ikke. Det overrasker vel ingen. Haha.
Innlesing av lydbok var også en helt herlig opplevelse. Det er tredje gangen jeg gjør det, men får en spesiell følelse hver gang. Denne gangen var nok desidert min beste innlesing. Jeg skrev en tekst om bombingen av Dresden i 1945, på bokmål for en gangs skyld. Vil helst ikke tenke på hvordan jeg høres ut når jeg leser inn. Jeg gjorde det imidlertid to ganger. Produsenten mente at det var mye å hente i stemmen min, og jeg skulle gjenta hver setning uten å lese den slik at leselyden forsvant. For dere som lurer høres det veldig godt når blindinger leser på ark. Vi hører det i hvert fall veldig godt. Jeg kjente at jeg fikk lyst til å lese inn flere ting. Kanskje jeg skal satse på en deltidskarriere som innleser?
Byturen etter innlesinga var også helt strålende. Vi hadde helt utrolig bra vær. Det grensa nesten til virkelig sommervær. Da fikk jeg lyst til å bade. Jeg gikk sammen med Ida for det meste. Vi og vår fantastiske ledsager Emma var å handle bygaver til Idas fem (ja du leste riktig) søsken. I tillegg gikk vi på Freiabutikken og handla masse sjokolade. Jeg begynner å bli ufattelig lei sjokolade i grunn. Ida har nok fortsatt lyst på.
Avslutningsfesten kan ikke beskrives med ord! Den må bare oppleves. Så dessverre for dere som ikke var til stede (flertallet med andre ord) kommer dere aldri til å forstå hvor enestående det var. Super mat, himmelsk dessert, fine taler, fine dikt til alle tilstedeværende, utrolig artig adjektivhistorie satt sammen av forfattere og mest deltakere, super underholdning og sist men ikke minst; Eli og Ingvild som dansa på bordet mens vi sang skriveleirsangen for 2011. Den må dere så absolutt lese. Den ligger også ute på skriveleirsida.
De to sistnevnte (borddanserne)er de som har gjort det mulig for oss å være på skriveleir. De foregående gangene har det vært Eli som har sittet aleine i sjefsstolen. Jeg tror de fant ut at det var litt for god plass der, så Eli delte den med Ingvild i år. Det var absolutt ingen dårlig idé! Det er fint når to tar seg av styringen og holder trådene sammen. Det kan bli litt for mye til tider, spesielt hvis noen deltakere får noen skrullete ideer som skal settes ut i livet. Jeg sier ikke mer.
Det var ufattelig trist å reise hjem igjen. Jeg kunne som sagt blitt der i minst ett år. Det skumle er at skriveleir kanskje ikke blir noe av om to år. De slemme sponsorene vil ikke sponse mer. Det er utrolig dårlig gjort. Heldigvis er ikke våre kjære ledere av det slaget som gir opp, så vi satser på at dette ikke blir den siste. Nye og store øyeblikket skal bli oss til del de neste årene også! :D
Nå har jeg egentlig skrevet litt for mye. Det kjenner jeg veldig godt også Begynner å få krampe i hendene. Det blir absolutt ingenting av første uka på nytt sted-innlegg på ei stund, og hvis jeg skulle hatt det i dette innlegget ville det blitt for langt og jeg ville kommet for sent til siste forelesning som er om cirka en halv time. Jeg tror jeg avslutter med å takke alle de fantastiske og herlige menneskene jeg har tilbrakt ei uke av livet mitt sammen med! Jeg kunne godt vært sammen med dere myyye lenger, bare så det er sakt!
Klem! ;)
Da var det mandag, og godt over ei uke sida vi har opplevd en av århundrets beste sommerleirer: Nemlig SKRIVELEIR 4!
Akkurat nå burde jeg sikkert gjøre mange andre ting, men det er ikke så mye å gjøre enda. Vi har kun hatt en forelesning og den har ikke akkurat gitt oss veldig mye arbeid. Jeg hadde forresten planer om å gå inn på nettet og slå opp noen begreper jeg ikke fikk med meg under forelesningen. Men man skal selvfølgelig være nødt til åt a i bruk de mest stressende metoder for å komme inn på nett. Det betyr altså at jeg ikke har kommet meg inn enda. Det gjør egentlig ingenting, for dette kan publiseres når jeg er innen for rekkeviddet av det farlige men akk så nødvendige internettet. Men lesesalsplassen min er et fint sted å skrive blogginnlegg. Her er det nemlig vegger på begge sider og vegg foran, som en bås nærmest.
Skriveleir ja. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal oppsummere dag for dag. Det trengs ikke fordi det blir bare oppramsing. Dessuten er den jobben allerede gjort i fellesskap med de andre deltakerne, med Munthadar, Kristin, Eivind og undertegnede som ledere. Det har helt klart blitt noen eksepsjonelt bra innlegg. Du kan lese dem her, i tillegg til mange fine tekster:
www.skriveleir4.blogspot.com
Jeg har imidlertid besluttet at jeg kan nevne noen av de viktigste tingene. Og så klart dem jeg likte best.
Først og fremst er det skrivestundene. Det heter ikke skriveleir for ingenting! I år hadde vi to fantastiske og ikke minst kreative forfattere; Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen. De har holdt skrivekurs før, og det kunne jeg så absolutt høre. De var både profesjonelle og klarte samtidig å få et personlig forhold til tekstene våre og oss for den del. De ga oss mange fine oppgaver og masse gode tilbakemeldinger og god inspirasjon. De var morsomme og tok alle mulige utfordringer på strak arm. Jeg tror nok ikke hvem som helst hadde greid det. Tusen, tusen takk for at jeg var blant dem som fikk æren av å tilegne meg noen av deres enestående kunnskaper!
Så kommer turen til deltakerne. Vi var en passe stor og sammensveisa gjeng på tretten deltakere. Det mener jeg så absolutt er nok. Hvis vi hadde vært flere hadde det ikke vært like lett å bli kjent med folk. Jeg fikk følelsen av at det var lettere å skape kontakt enn om det hadde vært på den ”vanlige” ungdomsleiren. Dessuten hadde vi rekord med fire gutter i år. Det er heller ingenting man blir lei seg for. Jeg ble så glad i alle som var der. Kunne godt tilbrakt ett år der. MINST!
Og så har vi våre fantastiske og egentlig ubeskrivelig flinke ledsagere. De sørget for at vi kunne komme oss fra sted til sted uten å rote oss altfor mye bort. :P Haha. Jeg vet det høres merkelig ut, men av og til trenger man litt hjelp. Vi satt nemlig ikke og skrev 24/7. I år var det bare Evelyn av den gamle ledsagergjengen som var med i år. Men det er ekstra hyggelig, spesielt fordi hun passet godt inn sammen med de andre og fint klarte å være ledsagerleder (eller hva det nå heter). Vi har i alle fall ingenting å klage på!
Sosialiseringen på kveldene. Jeg syns vi hadde det så utrolig fint både på dagtid, men spesielt på kveldstid. Det er en spesiell atmosfære på kveldene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er mye lettere å sosialisere seg om natta. Jeg må innrømme at jeg var veldig flink å la meg ganske tidlig de fleste kveldene. Jeg skal ikke påstå at jeg angrer på det. Tok det veldig igjen siste kvelden. Da satt jeg oppe til halv seks. Det kaller jeg god innsats.
Turen til hovedøya var også veldig fin. Vi fikk kjempefint vær og en koselig omvisning i det gamle munkeklosteret. ”Munken” som var guiden vår, fortalte en spennende historie om klosterlivet på 1100-tallet. Historien handlet om en munk som kunne se inn i framtida, i tillegg til at han var svært opptatt av det som hadde skjedd tidligere. Ja, jeg vet at dette ble noe rotete. Men denne historien må høres eller leses fullt ut for at det skal gå an å forstå den. Jeg har verken tid eller lyst til å skrive den ned.
Turen til Fornebustranda ble veldig kort, men veldig fin også. Vi koste oss med sol og (i enkelte tilfeller) bading. Jeg bada så klart ikke. Det overrasker vel ingen. Haha.
Innlesing av lydbok var også en helt herlig opplevelse. Det er tredje gangen jeg gjør det, men får en spesiell følelse hver gang. Denne gangen var nok desidert min beste innlesing. Jeg skrev en tekst om bombingen av Dresden i 1945, på bokmål for en gangs skyld. Vil helst ikke tenke på hvordan jeg høres ut når jeg leser inn. Jeg gjorde det imidlertid to ganger. Produsenten mente at det var mye å hente i stemmen min, og jeg skulle gjenta hver setning uten å lese den slik at leselyden forsvant. For dere som lurer høres det veldig godt når blindinger leser på ark. Vi hører det i hvert fall veldig godt. Jeg kjente at jeg fikk lyst til å lese inn flere ting. Kanskje jeg skal satse på en deltidskarriere som innleser?
Byturen etter innlesinga var også helt strålende. Vi hadde helt utrolig bra vær. Det grensa nesten til virkelig sommervær. Da fikk jeg lyst til å bade. Jeg gikk sammen med Ida for det meste. Vi og vår fantastiske ledsager Emma var å handle bygaver til Idas fem (ja du leste riktig) søsken. I tillegg gikk vi på Freiabutikken og handla masse sjokolade. Jeg begynner å bli ufattelig lei sjokolade i grunn. Ida har nok fortsatt lyst på.
Avslutningsfesten kan ikke beskrives med ord! Den må bare oppleves. Så dessverre for dere som ikke var til stede (flertallet med andre ord) kommer dere aldri til å forstå hvor enestående det var. Super mat, himmelsk dessert, fine taler, fine dikt til alle tilstedeværende, utrolig artig adjektivhistorie satt sammen av forfattere og mest deltakere, super underholdning og sist men ikke minst; Eli og Ingvild som dansa på bordet mens vi sang skriveleirsangen for 2011. Den må dere så absolutt lese. Den ligger også ute på skriveleirsida.
De to sistnevnte (borddanserne)er de som har gjort det mulig for oss å være på skriveleir. De foregående gangene har det vært Eli som har sittet aleine i sjefsstolen. Jeg tror de fant ut at det var litt for god plass der, så Eli delte den med Ingvild i år. Det var absolutt ingen dårlig idé! Det er fint når to tar seg av styringen og holder trådene sammen. Det kan bli litt for mye til tider, spesielt hvis noen deltakere får noen skrullete ideer som skal settes ut i livet. Jeg sier ikke mer.
Det var ufattelig trist å reise hjem igjen. Jeg kunne som sagt blitt der i minst ett år. Det skumle er at skriveleir kanskje ikke blir noe av om to år. De slemme sponsorene vil ikke sponse mer. Det er utrolig dårlig gjort. Heldigvis er ikke våre kjære ledere av det slaget som gir opp, så vi satser på at dette ikke blir den siste. Nye og store øyeblikket skal bli oss til del de neste årene også! :D
Nå har jeg egentlig skrevet litt for mye. Det kjenner jeg veldig godt også Begynner å få krampe i hendene. Det blir absolutt ingenting av første uka på nytt sted-innlegg på ei stund, og hvis jeg skulle hatt det i dette innlegget ville det blitt for langt og jeg ville kommet for sent til siste forelesning som er om cirka en halv time. Jeg tror jeg avslutter med å takke alle de fantastiske og herlige menneskene jeg har tilbrakt ei uke av livet mitt sammen med! Jeg kunne godt vært sammen med dere myyye lenger, bare så det er sakt!
Klem! ;)
onsdag 20. juli 2011
Onsdag - Bosnia-innlegg.
Hei!
Nå begynner jeg nesten å se enden på sommerferien, og jeg har altså ikke klart et eneste innlegg siden skolen slutta omtrent. Det er tydeligvis en uhelbredelig skrivesperre som har tatt bolig i meg. Hehe.
Nå har jeg altså tilbrakt ca to uker i Bosnia. De har spesielt vært preget av varme, opptil 40 varmegrader. Det høres ut og er også veldig mye. Men man kan ikke sammenligne været her og for eksempel Norge. Lufta her er mye tettere og i og med at vi befinner oss i byen er det også mye eksos og andre trafikkgifter. Man kan vel si at 30 varmegrader fort blir to forskjellige ting både her og der borte. Det vil altså si at jeg nesten ikke har orka å gå ut. Det er ikke mulig å stikke hodet utenfor døra før det kjennes ut som noen har putta deg i en bakerovn.
Noe annet som også har vært en stor del av oppholdet her er familiesamvær. Tror vi har vært sammen med praktisk talt alle vi har her i hovedstaden. Samla blir vi faktisk 20, og når vi snakker om vår standard måte å snakke på når vi er sammen med andre mennesker, blir det rett og slett ikke til å unngå at man blir sliten. Vi har spist veldig mye, blant annet grillmat. Det har i grunn vært veldig koselig, spesielt fordi vi ikke møtes så veldig ofte. Man kan vel si at jeg får en svær dose familiesosialisering som skal holde helt til neste år.
Vi har imidlertid også familie litt andre steder. Alle besteforeldra mine bor et stykke unna her, ca fire timer med bil. I år har besøket der vært noe annerledes enn det pleier. Morfaren min er alvorlig syk og det har selvfølgelig preget oppholdet veldig både fysisk og psykisk. Det er en merkelig stillhet som setter seg til tider. Utrolig mye maktesløshet og tristhet er det også. Jeg tror aldri i mitt liv jeg har følt at det går an å være så maktesløs overfor noe som overfor sykdom. Som alle oppegående og problemorienterte mennesker vet er det absolutt sjelden man ikke kan løse en utfordring eller problem man står overfor, men dette står man totalt maktesløs overfor. Jeg tenkte mye på det da vi satt der alle sammen. Alle ønsket å stille opp, gjøre noe som kunne gjøre situasjonen bedre, snu hele situasjonen. Sannsynligheten for at noen kan er ikke veldig stor. Jeg tror aldri jeg har følt noe sånt i hele mitt liv. Nå venter vi egentlig bare og ser hva som skjer. Det er ikke mer noen kan gjøre, ikke mer enn bare å være der og stille opp med de tingene vi kan stille opp med.
Etter at vi var hos besteforeldra mine for siste gang tok vi en tur til Kroatia for å bade i det velsignede havet som folk sier. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg lengter etter hav, men det var artig å bade. Fikk solt meg litt også, skjønt; ble vel mest rød.
Nå nærmer altså oppholdet seg slutten. I morgen reiser jeg tilbake til Norge sammen med søsknene mine. Det skal bli utrolig godt å komme hjem sjøl om vi så absolutt ikke har hatt det så verst. En av grunnene til at vi reiser tilbake så tidlig er at vi har fått inntak til universitet og den slags til høsten. Og vet dere hva?! Jeg kom inn på førstevalget mitt. Inntaket var klart fire dager før tida. Men jeg kan fortsatt ikke forstå at det er sant at jeg skal studere til høsten. Det har kjentes så fjernt for meg i årevis, men nå er vi her. Hele det siste året har jeg ventet og gledet meg til den dagen jeg skal begynne å studere. Nå som det er en knapp måned igjen skjønner jeg ikke hvor det har blitt av tida. Er jeg virkelig klar for dette? Det håper jeg. Jeg har lest alt som kan leses om både dette og de fem andre semestrene. Håper og tror at det vil gå bra. Jeg har hatt veldig lyst til dette i lang tid og nå har jeg bestemt meg for at det skal gå! Dessuten må jeg få si at det skal bli deilig å komme inn i vanlige rutiner igjen. Det er litt slitsomt når dagene ikke har faste rammer det går an å holde seg til. Alle dagene glir inn i hverandre. Jeg savner spesielt helgefølelsen.
Noe annet jeg også må forberede meg til er skriveleir. Ja, i år er det skriveleir igjen! Denne gangen er den imidlertid flyttet til slutten av ferien. Vet ikke helt omstendighetene rundt det, men for meg spiller det ingen rolle. Man må så absolutt være med på det, om det så slutter dagen før studiestart. Det siste er tilfellet for mitt vedkommende. Egentlig burde jeg ha holdt meg i ro og samla opp energi til første uka, men man kan ikke gå glipp av skriveleir og spesielt ikke når det ryktes at det muligens er siste gangen den blir arrangert. Den første uka er dessuten fadderuke så regner ikke med at jeg skal slite meg totalt ut. Rekker nok å samle litt krefter før første forelesing 22.august.
Da tror jeg egentlig at jeg har klart å oppsummere det viktigste av ferien. Jeg avslutter med en liten oversikt over noen bøker jeg har lest som absolutt er verd å lese.
”Skodronningen” av Anna Davis. Dette handler om skofetisjisten Genevieve. Jeg tar kanskje for hardt i når jeg kaller henne fetisjist, men hun er virkelig betatt av skosamlingen sin som i aller høyeste grad rommer flere sko enn dere kan tenke dere. Kjærligheten vender hun imidlertid en smule bort fra skoene når hun møter en helt spesiell skomaker. Boka inneholder mye selskaper og forbudt kjærlighet i tillegg til skoprat så klart. Jeg skal ikke påstå at det er blant de beste bøkene jeg har lest, men det er ikke blant de verste heller. Om noen der ute liker bøker av typen Gossip girl anbefaler jeg denne boka.
”Det mangler en terning” av Johanna Thydell. Dette handler om 16 år gamle Puck som ikke har sett faren sin på mange år. Hun har fått kontaktinformasjonen hans av sin beste venn Emanuel og vet ikke hva hun skal gjøre. Vi følger henne og Emanuel gjennom skolehverdag og fester, men i bakgrunnen lurer dette ene, viktige som hun ikke vet hvordan hun skal takle.
”Stjerner lyser hvite” av Alice Hoffman. Denne boka handler om Amanda på elleve som er spesielt opptatt av turn og det at hun ikke må smile for bredt for at tannreguleringen skal synes for mye. Hun har vært lenge syk og når hun blir spesielt syk blir det oppdaget han hun har aids. Dette kommer av at Amanda har fått en blodoverføring for noen år siden. Dette var tiden før blodgivere ble testet. Vi får møte familien og Amandas egen sorg, så vel som andre menneskers medfølelse og nådeløse fordommer. Denne anbefaler jeg spesielt.
”Neste år i september” er den siste boka jeg vil fortelle om. Jeg har egentlig lest mange flere og kunne nok skrevet flere sider, men orker snart ikke å skrive mer. Denne boka er skrevet av Unni Nielsen. Benjamin 15 år og bestekameraten har meldt seg inn i et kor fordi de tror de kan få bedre drag på damene på den måten. Koret deres får besøk av et kor fra Simbabwe og Benjamins familie er vertsfamilie for Temby, en av jente i koret. Hun og Benjamin får et spesielt forhold til hverandre og det gjelder særlig etter at noe avgjørende som endrer Tembys liv blir oppdaget. Dette er sannsynligvis også en av de skjønneste bøkene jeg har lest. Jeg syns nesten den var litt for kort. Dette er en av de bøkene man gjerne skulle hørt fortsettelsen av.
Da tror jeg egentlig at jeg har skrevet nok, og sittet lenge nok foran PC-en for den saks skyld. Jeg må komme meg opp og begynne å pakke. Flyet går riktignok ikke før halv sju på kvelden, men det er ikke nødvendig å stresse av den grunn.
Vi snakkes. Fortsett å nyte sommerferien!
Nå begynner jeg nesten å se enden på sommerferien, og jeg har altså ikke klart et eneste innlegg siden skolen slutta omtrent. Det er tydeligvis en uhelbredelig skrivesperre som har tatt bolig i meg. Hehe.
Nå har jeg altså tilbrakt ca to uker i Bosnia. De har spesielt vært preget av varme, opptil 40 varmegrader. Det høres ut og er også veldig mye. Men man kan ikke sammenligne været her og for eksempel Norge. Lufta her er mye tettere og i og med at vi befinner oss i byen er det også mye eksos og andre trafikkgifter. Man kan vel si at 30 varmegrader fort blir to forskjellige ting både her og der borte. Det vil altså si at jeg nesten ikke har orka å gå ut. Det er ikke mulig å stikke hodet utenfor døra før det kjennes ut som noen har putta deg i en bakerovn.
Noe annet som også har vært en stor del av oppholdet her er familiesamvær. Tror vi har vært sammen med praktisk talt alle vi har her i hovedstaden. Samla blir vi faktisk 20, og når vi snakker om vår standard måte å snakke på når vi er sammen med andre mennesker, blir det rett og slett ikke til å unngå at man blir sliten. Vi har spist veldig mye, blant annet grillmat. Det har i grunn vært veldig koselig, spesielt fordi vi ikke møtes så veldig ofte. Man kan vel si at jeg får en svær dose familiesosialisering som skal holde helt til neste år.
Vi har imidlertid også familie litt andre steder. Alle besteforeldra mine bor et stykke unna her, ca fire timer med bil. I år har besøket der vært noe annerledes enn det pleier. Morfaren min er alvorlig syk og det har selvfølgelig preget oppholdet veldig både fysisk og psykisk. Det er en merkelig stillhet som setter seg til tider. Utrolig mye maktesløshet og tristhet er det også. Jeg tror aldri i mitt liv jeg har følt at det går an å være så maktesløs overfor noe som overfor sykdom. Som alle oppegående og problemorienterte mennesker vet er det absolutt sjelden man ikke kan løse en utfordring eller problem man står overfor, men dette står man totalt maktesløs overfor. Jeg tenkte mye på det da vi satt der alle sammen. Alle ønsket å stille opp, gjøre noe som kunne gjøre situasjonen bedre, snu hele situasjonen. Sannsynligheten for at noen kan er ikke veldig stor. Jeg tror aldri jeg har følt noe sånt i hele mitt liv. Nå venter vi egentlig bare og ser hva som skjer. Det er ikke mer noen kan gjøre, ikke mer enn bare å være der og stille opp med de tingene vi kan stille opp med.
Etter at vi var hos besteforeldra mine for siste gang tok vi en tur til Kroatia for å bade i det velsignede havet som folk sier. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg lengter etter hav, men det var artig å bade. Fikk solt meg litt også, skjønt; ble vel mest rød.
Nå nærmer altså oppholdet seg slutten. I morgen reiser jeg tilbake til Norge sammen med søsknene mine. Det skal bli utrolig godt å komme hjem sjøl om vi så absolutt ikke har hatt det så verst. En av grunnene til at vi reiser tilbake så tidlig er at vi har fått inntak til universitet og den slags til høsten. Og vet dere hva?! Jeg kom inn på førstevalget mitt. Inntaket var klart fire dager før tida. Men jeg kan fortsatt ikke forstå at det er sant at jeg skal studere til høsten. Det har kjentes så fjernt for meg i årevis, men nå er vi her. Hele det siste året har jeg ventet og gledet meg til den dagen jeg skal begynne å studere. Nå som det er en knapp måned igjen skjønner jeg ikke hvor det har blitt av tida. Er jeg virkelig klar for dette? Det håper jeg. Jeg har lest alt som kan leses om både dette og de fem andre semestrene. Håper og tror at det vil gå bra. Jeg har hatt veldig lyst til dette i lang tid og nå har jeg bestemt meg for at det skal gå! Dessuten må jeg få si at det skal bli deilig å komme inn i vanlige rutiner igjen. Det er litt slitsomt når dagene ikke har faste rammer det går an å holde seg til. Alle dagene glir inn i hverandre. Jeg savner spesielt helgefølelsen.
Noe annet jeg også må forberede meg til er skriveleir. Ja, i år er det skriveleir igjen! Denne gangen er den imidlertid flyttet til slutten av ferien. Vet ikke helt omstendighetene rundt det, men for meg spiller det ingen rolle. Man må så absolutt være med på det, om det så slutter dagen før studiestart. Det siste er tilfellet for mitt vedkommende. Egentlig burde jeg ha holdt meg i ro og samla opp energi til første uka, men man kan ikke gå glipp av skriveleir og spesielt ikke når det ryktes at det muligens er siste gangen den blir arrangert. Den første uka er dessuten fadderuke så regner ikke med at jeg skal slite meg totalt ut. Rekker nok å samle litt krefter før første forelesing 22.august.
Da tror jeg egentlig at jeg har klart å oppsummere det viktigste av ferien. Jeg avslutter med en liten oversikt over noen bøker jeg har lest som absolutt er verd å lese.
”Skodronningen” av Anna Davis. Dette handler om skofetisjisten Genevieve. Jeg tar kanskje for hardt i når jeg kaller henne fetisjist, men hun er virkelig betatt av skosamlingen sin som i aller høyeste grad rommer flere sko enn dere kan tenke dere. Kjærligheten vender hun imidlertid en smule bort fra skoene når hun møter en helt spesiell skomaker. Boka inneholder mye selskaper og forbudt kjærlighet i tillegg til skoprat så klart. Jeg skal ikke påstå at det er blant de beste bøkene jeg har lest, men det er ikke blant de verste heller. Om noen der ute liker bøker av typen Gossip girl anbefaler jeg denne boka.
”Det mangler en terning” av Johanna Thydell. Dette handler om 16 år gamle Puck som ikke har sett faren sin på mange år. Hun har fått kontaktinformasjonen hans av sin beste venn Emanuel og vet ikke hva hun skal gjøre. Vi følger henne og Emanuel gjennom skolehverdag og fester, men i bakgrunnen lurer dette ene, viktige som hun ikke vet hvordan hun skal takle.
”Stjerner lyser hvite” av Alice Hoffman. Denne boka handler om Amanda på elleve som er spesielt opptatt av turn og det at hun ikke må smile for bredt for at tannreguleringen skal synes for mye. Hun har vært lenge syk og når hun blir spesielt syk blir det oppdaget han hun har aids. Dette kommer av at Amanda har fått en blodoverføring for noen år siden. Dette var tiden før blodgivere ble testet. Vi får møte familien og Amandas egen sorg, så vel som andre menneskers medfølelse og nådeløse fordommer. Denne anbefaler jeg spesielt.
”Neste år i september” er den siste boka jeg vil fortelle om. Jeg har egentlig lest mange flere og kunne nok skrevet flere sider, men orker snart ikke å skrive mer. Denne boka er skrevet av Unni Nielsen. Benjamin 15 år og bestekameraten har meldt seg inn i et kor fordi de tror de kan få bedre drag på damene på den måten. Koret deres får besøk av et kor fra Simbabwe og Benjamins familie er vertsfamilie for Temby, en av jente i koret. Hun og Benjamin får et spesielt forhold til hverandre og det gjelder særlig etter at noe avgjørende som endrer Tembys liv blir oppdaget. Dette er sannsynligvis også en av de skjønneste bøkene jeg har lest. Jeg syns nesten den var litt for kort. Dette er en av de bøkene man gjerne skulle hørt fortsettelsen av.
Da tror jeg egentlig at jeg har skrevet nok, og sittet lenge nok foran PC-en for den saks skyld. Jeg må komme meg opp og begynne å pakke. Flyet går riktignok ikke før halv sju på kvelden, men det er ikke nødvendig å stresse av den grunn.
Vi snakkes. Fortsett å nyte sommerferien!
tirsdag 28. juni 2011
Tirsdag - Et kapittel i livet er avsluttet: Die Zukunft steht noch offen.
Hei!
Jeg vet at innlegget skulle vært skrevet for noen dager siden, men jeg har altså ikke kommet så langt. Nå har jeg endelig somla meg til å skrive noe. Sannheten er vel at jeg ikke helt vet hva jeg skal eller burde si.
Nå har vi hatt ferie i fem dager. Jeg har ikke gjort så veldig mye enda. Mest avslapping og bestilling av masse lydbøker som skal tas med på ferie. Ferien i Bosnia i år begynner neste mandag, og var ikke mer enn to uker. Det holder absolutt.
Jeg burde vel kanskje begynne med å nevne at jeg nå har avsluttet min utdanning på videregående skole. Det er ikke bekreftet enda. Vi har ikke fått noe vitnemål i posten, men jeg antar at det kommer snart. Jeg må innrømme at jeg var veldig redd for at det hadde gått aldeles galt på eksamen i politikk og menneskerettigheter. Jeg har hørt så mange rykter om hvor elendig det har gått med folk i landet for øvrig, at jeg nesten var overbevist om at jeg hadde strøket. Jeg håpet i det minste på noe litt bedre enn ståkarakter. Men vet dere hva; jeg fikk faktisk fem! Jeg kan virkelig ikke forstå det. Jeg ble så glad da jeg fikk høre det at jeg ikke hadde ord. Jeg sa i alle fall en hel masse sært, men godt var det å få resultatet. Dessuten skader det ikke snittet mitt heller. Jeg tror det er bra nok til å komme inn på universitetet. Det bør det. Jeg har ikke akkurat ligget på latsiden i år. Ikke i fjor heller for den saks skyld.
Jeg må virkelig si at jeg ikke akkurat har på følelsen av at innlegget mitt blir like bra som i fjor, eller noen av de andre årene. Det er helt tydelig at jeg ikke har ord til å fortelle noe som helst for tida. Det er rett og slett tomt inni hodet midt hva fortid og framtid angår. Jeg kan ikke forstå det. Det har aldri vært sånn.
Fire år kan virke som en evighet. Noen ganger gjorde det faktisk det. I år har det virket som en ufattelig lang evighet store deler av tida. Jeg vet ikke eksakt hvilke grunner det er til det, men jeg vet at det har noe med at alt ikke er som det pleier når jeg ikke går sammen med dem jeg alltid har gått sammen med, og at jeg ikke har hatt tysk i år. Det sistnevnte har jeg savnet så utrolig hele året. Jeg kan ikke skjønne det. Jeg mener; jeg vet jeg begynte å like det i andre halvdel av andreklasse, og at vi hadde det gøy i tredje. Men jeg visste ikke at det kom til å bli et så stort tomrom da det tok slutt i fjor vår. Det var sannsynligvis det som utløste den avgjørende handlingen å søke på Bachelor i tysk i vinter i år. Jeg har selvfølgelig ikke angret og tviler på at jeg kommer til å gjøre det. Jeg har alltid vært redd for at jeg ikke skal klare å ta et valg i forhold til utdanning, men det er altså ikke tilfelle. Jeg må si meg fornøyd med valget mitt. Nå er det bare å vente på inntak. Det er lov å håpe.
Nå har jeg altså bestemt meg for ikke å skrive et innlegg på mange sider. Det er helt tomt som sagt. Dessuten har jeg noen oppdateringer etter de siste tre årene, så det skal nok la seg gjøre å oppdrive dem hvis noen er altfor nysgjerrig.
Noe av det viktigste som har skjedd de siste årene er selvfølgelig at jeg har blitt voksnere og sannsynligvis også mer moden. Jeg Har blitt kjent med en masse nye folk og jeg har blir tryggere i sosiale situasjoner. Det føler jeg absolutt at jeg bør ta med meg videre. Noe av det absolutt viktigste er at jeg har utvidet horisonten min på mange områder, både faglig og andre like viktige områder. De som mener at det faglige kun er det som gjelder tar absolutt feil! Jeg kan si at jeg har fått med meg mye mer enn det. Jeg har blitt kjent med mange nye folk, og jeg har oppholdt meg på et nytt sted de siste tre årene. Jeg kan ikke skjønne at jeg har bodd her i snart tre år. Det er nesten for utrolig. Men jeg antar at jeg ikke kommer til å bli her til evig tid. Det er et helt greit sted, men jeg tror nok ikke det er det stedet jeg vil oppholdet meg på resten av mitt liv. Men akkurat det tar jeg som det kommer. Jeg ender nok opp et sted jeg kommer til å trives.
Jeg antar at jeg kunne sagt mye, mye mer. Jeg vet også at jeg har for vane med å si veldig mye mer. Men jeg velger å la det være. Jeg har imidlertid bestemt meg for å bla om den siste siden og vente på at den første i det nye kapittelet skal åpnes.
Jeg ønsker alle en fantastisk ferie og framtid! Jeg vet at noe venter på alle der ute, til og med de som er overbevist om at det ikke gjør det.
Det er mulig at jeg kommer med noen små oppdateringer i ferien. Jeg vet at jeg ikke har vært noe særlig til å skrive det siste året.
Vi snakkes! :-)
Jeg vet at innlegget skulle vært skrevet for noen dager siden, men jeg har altså ikke kommet så langt. Nå har jeg endelig somla meg til å skrive noe. Sannheten er vel at jeg ikke helt vet hva jeg skal eller burde si.
Nå har vi hatt ferie i fem dager. Jeg har ikke gjort så veldig mye enda. Mest avslapping og bestilling av masse lydbøker som skal tas med på ferie. Ferien i Bosnia i år begynner neste mandag, og var ikke mer enn to uker. Det holder absolutt.
Jeg burde vel kanskje begynne med å nevne at jeg nå har avsluttet min utdanning på videregående skole. Det er ikke bekreftet enda. Vi har ikke fått noe vitnemål i posten, men jeg antar at det kommer snart. Jeg må innrømme at jeg var veldig redd for at det hadde gått aldeles galt på eksamen i politikk og menneskerettigheter. Jeg har hørt så mange rykter om hvor elendig det har gått med folk i landet for øvrig, at jeg nesten var overbevist om at jeg hadde strøket. Jeg håpet i det minste på noe litt bedre enn ståkarakter. Men vet dere hva; jeg fikk faktisk fem! Jeg kan virkelig ikke forstå det. Jeg ble så glad da jeg fikk høre det at jeg ikke hadde ord. Jeg sa i alle fall en hel masse sært, men godt var det å få resultatet. Dessuten skader det ikke snittet mitt heller. Jeg tror det er bra nok til å komme inn på universitetet. Det bør det. Jeg har ikke akkurat ligget på latsiden i år. Ikke i fjor heller for den saks skyld.
Jeg må virkelig si at jeg ikke akkurat har på følelsen av at innlegget mitt blir like bra som i fjor, eller noen av de andre årene. Det er helt tydelig at jeg ikke har ord til å fortelle noe som helst for tida. Det er rett og slett tomt inni hodet midt hva fortid og framtid angår. Jeg kan ikke forstå det. Det har aldri vært sånn.
Fire år kan virke som en evighet. Noen ganger gjorde det faktisk det. I år har det virket som en ufattelig lang evighet store deler av tida. Jeg vet ikke eksakt hvilke grunner det er til det, men jeg vet at det har noe med at alt ikke er som det pleier når jeg ikke går sammen med dem jeg alltid har gått sammen med, og at jeg ikke har hatt tysk i år. Det sistnevnte har jeg savnet så utrolig hele året. Jeg kan ikke skjønne det. Jeg mener; jeg vet jeg begynte å like det i andre halvdel av andreklasse, og at vi hadde det gøy i tredje. Men jeg visste ikke at det kom til å bli et så stort tomrom da det tok slutt i fjor vår. Det var sannsynligvis det som utløste den avgjørende handlingen å søke på Bachelor i tysk i vinter i år. Jeg har selvfølgelig ikke angret og tviler på at jeg kommer til å gjøre det. Jeg har alltid vært redd for at jeg ikke skal klare å ta et valg i forhold til utdanning, men det er altså ikke tilfelle. Jeg må si meg fornøyd med valget mitt. Nå er det bare å vente på inntak. Det er lov å håpe.
Nå har jeg altså bestemt meg for ikke å skrive et innlegg på mange sider. Det er helt tomt som sagt. Dessuten har jeg noen oppdateringer etter de siste tre årene, så det skal nok la seg gjøre å oppdrive dem hvis noen er altfor nysgjerrig.
Noe av det viktigste som har skjedd de siste årene er selvfølgelig at jeg har blitt voksnere og sannsynligvis også mer moden. Jeg Har blitt kjent med en masse nye folk og jeg har blir tryggere i sosiale situasjoner. Det føler jeg absolutt at jeg bør ta med meg videre. Noe av det absolutt viktigste er at jeg har utvidet horisonten min på mange områder, både faglig og andre like viktige områder. De som mener at det faglige kun er det som gjelder tar absolutt feil! Jeg kan si at jeg har fått med meg mye mer enn det. Jeg har blitt kjent med mange nye folk, og jeg har oppholdt meg på et nytt sted de siste tre årene. Jeg kan ikke skjønne at jeg har bodd her i snart tre år. Det er nesten for utrolig. Men jeg antar at jeg ikke kommer til å bli her til evig tid. Det er et helt greit sted, men jeg tror nok ikke det er det stedet jeg vil oppholdet meg på resten av mitt liv. Men akkurat det tar jeg som det kommer. Jeg ender nok opp et sted jeg kommer til å trives.
Jeg antar at jeg kunne sagt mye, mye mer. Jeg vet også at jeg har for vane med å si veldig mye mer. Men jeg velger å la det være. Jeg har imidlertid bestemt meg for å bla om den siste siden og vente på at den første i det nye kapittelet skal åpnes.
Jeg ønsker alle en fantastisk ferie og framtid! Jeg vet at noe venter på alle der ute, til og med de som er overbevist om at det ikke gjør det.
Det er mulig at jeg kommer med noen små oppdateringer i ferien. Jeg vet at jeg ikke har vært noe særlig til å skrive det siste året.
Vi snakkes! :-)
lørdag 28. mai 2011
Lørdag - Egentlig torsdagsblogg.
Hei!
Dette skrev jeg egentlig i forgårs, men da fant den fantastiske bloggen min ut at den skulle finne på noe rart, og skoledagen tok slutt før jeg fikk publisert det. Haha. Det er også en god måte å bruke nyttig tid på. Jaja. Nå kommer det i alle fall:
Hei!
Nå har jeg ikke skrevet noe særlig på lenge. Det har enten vært for travelt eller nervøs. Sikkert en blanding av begge deler.
Hvor og hva er det greit å fortelle.
8.mai er en av mine interessante merkedager. Da kom vi nemlig hjem fra Tyskland for to år siden. Det var en av mine interessante opplevelser som har gjort ganske mye. Der lærte jeg absolutt nok om ting jeg sannsynligvis aldri ville fått innsikt i. Det er jeg absolutt glad og takknemlig over!
For et par uker siden (seriøst! Jeg klarer ikke huske når) var vi på psykologisk institutt. Det var altså psykologiklassen. Vi fikk høre en del om studieretninger og muligheter innenfor psykologi. Det var ganske interessant. Tror noen vurderte å studere psykologi. Man trenger BARE 5,6 for å komme inn. Haha. Ja, det er litt av et snitt. Etterpå var det en foreleser som snakket om noe han hadde forska ei stund på; kontrafaktisk tenkning. Det er veldig interessant. Tror vi ble revet med alle sammen. For dere som ikke helt skjønner det, handler det om å se for seg hva som kunne ha skjedd. En viktig ting han kom fram til var at alle som havna i uheldige situasjoner følte at de var heldige. Det kunne alltids ha gått verre. Tenkte en del sånn jeg og etter at vi hørte på han. Han var i alle fall veldig flink. Vi avslutta med å spise. Fint vær fikk vi også. Jeg satt sammen med noen koselige folk og spiste varm bagett. Noen ganger har man sånn flaks at det er tomt for bagetter og nye må stekes. Ferskt er best!
Fredag for et par uker siden ble vi trukket opp skriftlig. Jeg kom opp i politikk og menneskerettigheter, slik jeg trodde. Den eksamenen var altså i går, med forberedelsesdag på tirsdag. Temaet var Afghanistan: Utenlandske styrkers tilstedeværelse. Vi fikk både politikk og menneskerettigheter, noe som visstnok ikke har skjedd på ei stund. Vet ikke helt hvordan det gikk, men håper at det gikk bra. Tror ikke jeg skal tenke for mye på det. Det er en måned til resultatet kommer, og jeg kommer til å bli sprø hvis jeg tenker for mye på det. Nei! Det er nok mye verre at naturfagtrekket finner sted i morgen. Det gruer jeg meg virkelig til.
Ellers har det blitt litt skravling med folk. Har snakka både med Lena og Marita; noe som alltid trengs. Er for dårlig til å snakke med veldig mange venner. Det blir så altfor dårlig tid.
Nå burde jeg slutte å skrive. Skal ha høring i sosiologi, med mindre jeg får naturfag til tirsdagen. Må sørge for at sluttspurten blir bra.
Vi snakkes!
Gratulerer med dagen, Christoph! Håper du får en superfin dag! :D
Dette skrev jeg egentlig i forgårs, men da fant den fantastiske bloggen min ut at den skulle finne på noe rart, og skoledagen tok slutt før jeg fikk publisert det. Haha. Det er også en god måte å bruke nyttig tid på. Jaja. Nå kommer det i alle fall:
Hei!
Nå har jeg ikke skrevet noe særlig på lenge. Det har enten vært for travelt eller nervøs. Sikkert en blanding av begge deler.
Hvor og hva er det greit å fortelle.
8.mai er en av mine interessante merkedager. Da kom vi nemlig hjem fra Tyskland for to år siden. Det var en av mine interessante opplevelser som har gjort ganske mye. Der lærte jeg absolutt nok om ting jeg sannsynligvis aldri ville fått innsikt i. Det er jeg absolutt glad og takknemlig over!
For et par uker siden (seriøst! Jeg klarer ikke huske når) var vi på psykologisk institutt. Det var altså psykologiklassen. Vi fikk høre en del om studieretninger og muligheter innenfor psykologi. Det var ganske interessant. Tror noen vurderte å studere psykologi. Man trenger BARE 5,6 for å komme inn. Haha. Ja, det er litt av et snitt. Etterpå var det en foreleser som snakket om noe han hadde forska ei stund på; kontrafaktisk tenkning. Det er veldig interessant. Tror vi ble revet med alle sammen. For dere som ikke helt skjønner det, handler det om å se for seg hva som kunne ha skjedd. En viktig ting han kom fram til var at alle som havna i uheldige situasjoner følte at de var heldige. Det kunne alltids ha gått verre. Tenkte en del sånn jeg og etter at vi hørte på han. Han var i alle fall veldig flink. Vi avslutta med å spise. Fint vær fikk vi også. Jeg satt sammen med noen koselige folk og spiste varm bagett. Noen ganger har man sånn flaks at det er tomt for bagetter og nye må stekes. Ferskt er best!
Fredag for et par uker siden ble vi trukket opp skriftlig. Jeg kom opp i politikk og menneskerettigheter, slik jeg trodde. Den eksamenen var altså i går, med forberedelsesdag på tirsdag. Temaet var Afghanistan: Utenlandske styrkers tilstedeværelse. Vi fikk både politikk og menneskerettigheter, noe som visstnok ikke har skjedd på ei stund. Vet ikke helt hvordan det gikk, men håper at det gikk bra. Tror ikke jeg skal tenke for mye på det. Det er en måned til resultatet kommer, og jeg kommer til å bli sprø hvis jeg tenker for mye på det. Nei! Det er nok mye verre at naturfagtrekket finner sted i morgen. Det gruer jeg meg virkelig til.
Ellers har det blitt litt skravling med folk. Har snakka både med Lena og Marita; noe som alltid trengs. Er for dårlig til å snakke med veldig mange venner. Det blir så altfor dårlig tid.
Nå burde jeg slutte å skrive. Skal ha høring i sosiologi, med mindre jeg får naturfag til tirsdagen. Må sørge for at sluttspurten blir bra.
Vi snakkes!
Gratulerer med dagen, Christoph! Håper du får en superfin dag! :D
tirsdag 3. mai 2011
Tirsdag - Et kapittel avsluttes.
Hei!
Da er vi visst i mai. Det er helt sprøtt, men sant. Alle tentamener og store begivenheter før skriftlig eksamen er overstått. Takk og lov!
Ja, nå er det vårmåneden, men det snør visst litt likevel. Det er veldig sært spør du meg. Men det er heldigvis bare noen snøfiller. Tror ikke jeg hadde orka en runde til med store snøhauger, brøytekanter og kuldegrader. Det er så utrolig utmattende.
Nå har vi altså hatt to intense uker +påskeferie. Jeg har lest i massevis, til noe som ikke skulle gå så bra som jeg hadde håpet. Jaja, det kan ikke alltid gå slik en vil. Men nå er det i alle fall overstått. Jeg ser fram til å avslutte dette året. Det er litt merkelig, men tida har en tendens til å oppføre seg merkelig når den ikke skal. Skjønner ikke hvorfor. Men alt i alt syns jeg tida har gått veldig sakte i år. Det er nok fordi det har vært en del mindre å gjøre, samtidig som jeg sannsynligvis har savna folka mine fra i fjor litt mye. Savner enkelte dager som forsvinner, enkelte fag og enkelte ting som var en del av min hverdag for ett år siden, og som har vært det i to år. Nå høres jeg trolig veldig negativ ut, men det er ikke meningen. Jeg har hatt et veldig fint år i år også; blitt kjent med veldig mange fantastiske mennesker, lært en del nye ting både praktisk og faglig og generelt utvikla meg på alle områder.
Nå føler jeg at jeg bare høres merkelig ut, men det er tida for refleksjon nå. Når et kapittel i livet skal avsluttes må det til. Jeg føler at arkene i kapittelet har tatt form. De har plassert seg i riktig rekkefølge og har rett og slett tatt form som et kapittel. Jeg kan føle sidene på høyre sida av bokpermen dirre svakt. Det betyr at et nytt kapittel skal åpnes. Noen få linjer har allerede sneket seg inn i det nye kapittelet. Sidene lukter veldig godt også. Det går bare ikke an å mislike lukta av nye bøker, føle motstanden når man åpner den, kjenne at den er helt ny og ubrukt. Slik er en livsbok etter min mening.
Dette var sannelig en dag for dype tanker. Vet ikke helt hva som feiler meg, men føler ikke at jeg har så mye mer å si. Det er sannsynligvis fordi jeg har tilbrakt mesteparten av tida med fornuftige ting, altså veldig fornuftig.
Da tror jeg at jeg avslutter mine dype tanker og forbereder meg til politikk og menneskerettigheter. Har kasta bort nok av sosiologitimen, så nå er det på tide å gjøre en ny innsats før skriftlig eksamen.
Vi snakkes!
Ha en super dag!
Da er vi visst i mai. Det er helt sprøtt, men sant. Alle tentamener og store begivenheter før skriftlig eksamen er overstått. Takk og lov!
Ja, nå er det vårmåneden, men det snør visst litt likevel. Det er veldig sært spør du meg. Men det er heldigvis bare noen snøfiller. Tror ikke jeg hadde orka en runde til med store snøhauger, brøytekanter og kuldegrader. Det er så utrolig utmattende.
Nå har vi altså hatt to intense uker +påskeferie. Jeg har lest i massevis, til noe som ikke skulle gå så bra som jeg hadde håpet. Jaja, det kan ikke alltid gå slik en vil. Men nå er det i alle fall overstått. Jeg ser fram til å avslutte dette året. Det er litt merkelig, men tida har en tendens til å oppføre seg merkelig når den ikke skal. Skjønner ikke hvorfor. Men alt i alt syns jeg tida har gått veldig sakte i år. Det er nok fordi det har vært en del mindre å gjøre, samtidig som jeg sannsynligvis har savna folka mine fra i fjor litt mye. Savner enkelte dager som forsvinner, enkelte fag og enkelte ting som var en del av min hverdag for ett år siden, og som har vært det i to år. Nå høres jeg trolig veldig negativ ut, men det er ikke meningen. Jeg har hatt et veldig fint år i år også; blitt kjent med veldig mange fantastiske mennesker, lært en del nye ting både praktisk og faglig og generelt utvikla meg på alle områder.
Nå føler jeg at jeg bare høres merkelig ut, men det er tida for refleksjon nå. Når et kapittel i livet skal avsluttes må det til. Jeg føler at arkene i kapittelet har tatt form. De har plassert seg i riktig rekkefølge og har rett og slett tatt form som et kapittel. Jeg kan føle sidene på høyre sida av bokpermen dirre svakt. Det betyr at et nytt kapittel skal åpnes. Noen få linjer har allerede sneket seg inn i det nye kapittelet. Sidene lukter veldig godt også. Det går bare ikke an å mislike lukta av nye bøker, føle motstanden når man åpner den, kjenne at den er helt ny og ubrukt. Slik er en livsbok etter min mening.
Dette var sannelig en dag for dype tanker. Vet ikke helt hva som feiler meg, men føler ikke at jeg har så mye mer å si. Det er sannsynligvis fordi jeg har tilbrakt mesteparten av tida med fornuftige ting, altså veldig fornuftig.
Da tror jeg at jeg avslutter mine dype tanker og forbereder meg til politikk og menneskerettigheter. Har kasta bort nok av sosiologitimen, så nå er det på tide å gjøre en ny innsats før skriftlig eksamen.
Vi snakkes!
Ha en super dag!
søndag 3. april 2011
Søndag - Lite å si.
Hei. Nå er det søndag kveld, og det skjer ikke så altfor mye. Jeg burde definitivt gjort noe fornuftig, men det har jeg absolutt ikke gjort. Kan ikke si at jeg er lei for det, men kjenner at noe burde gjøres. Vi nærmer oss vurderingsukene, siste vanlige uke nå. Da følger en vurderingsuke, påskeferie, og nok en vurderingsuke før eksamen står for tur. For min del kommer eksamen i historie alt 2.mai. Gleder meg stort til å bli ferdig. Eksamen i politikk og menneskerettigheter (som også kommer, med rimelig sikkerhet) er vel omtrent 25.mai, eller noe sånt. Satser på at jeg ikke kommer opp i noen flere muntlige eksamener, sånn at ferien uformelt sett kan starte litt tidligere. Vi er altså i full gang med siste innspurt for dette året. Vi har fått en del forberedelse som jeg har satt i gang med. Vi skal blant annet forberede oss i sosiologi og psykologi, foredrag. I tillegg skal vi ha høring i naturfag for å forberede oss til eksamen, men der har vi ikke fått oppgave, så jeg kan ikke forberede meg enda. Ikke at det plager meg nevneverdig. Regner også med at vi skal skrive nok en svær oppgave i politikk og menneskerettigheter. Men det synes jeg er helt greit. Vel. Det har i grunn ikke skjedd så altfor mye. Den siste uka har blitt brukt på masse forberedelse, venting og enda mer forberedelse til de forskjellige prøvene som skal avlegges. Må innrømme at jeg gleder meg enormt. På fredag dro jeg sammen med rådgiveren fra skolen til Universitetet i Oslo. Vi skulle snakke med studieveileder for tysk, noen tilretteleggingsfolk og enda noen folk jeg ikke helt vet hva gjør, men det finner jeg sikkert ut av. Det ble uansett et veldig hyggelig møte, og generelt en veldig hyggelig tur. Jeg kjente at jeg ble litt nervøs for en del ting. Jeg tenker spesielt på mobiliteten. Vi forsøkte å finne ut hva som er mest realistisk å lære, og hva som er rimelig praktisk umulig. Men de virket veldig problemorienterte og villige til å løse situasjonen. På møtet deltok også min primærkontakt fra Senter for yrkesrettet attføring (SYA). Ho sa at jeg var rimelig heldig. Det var ikke så ofte at man møtte slik velvilje. Jeg er i alle fall kjempefornøyd. Vel. Jeg føler egentlig at jeg var utrolig rotete nå. Det er sikkert fordi jeg heller burde gjort noe fornuftig framfor å sitte og surre her. Egentlig har jeg ikke lyst til å publisere dette, men jeg gjør det likevel. Vi snakkes!
torsdag 24. mars 2011
Torsdag - Ny skrivemåte prøves ut!
Hei!
Da var denne skoleuka over for min del. Jeg digger å slutte på torsdager, og vite at jeg har en dag fri lenger enn alle andre. Men den skal så absolutt brukes konstruktivt. Jeg har masse å gjøre.
For det første har vi fått tildelt en politikkoppgave (tidligere eksamensoppgave) som skal leveres neste torsdag. Den krever en god del tenking og drøfting, så den skal være ferdig i starten av neste uke. For det andre har jeg fått brev om at historieeksamen for privatister er 2.mai. Vet ikke om jeg har fortalt det, men har meldt meg opp i historie, siden jeg ikke klarte å slå meg til ro med at det gikk en smule dårlig på eksamen i vår. For det tredje har vi nok lekser hele tida. De strømmer på og må gjøres etter hvert som de kommer, ellers hoper de seg opp. Men jeg antar at dere kjenner den veldig godt!
Egentlig er jeg i veldig godt humør, uvisst hvorfor. Med tanke på alt vi har å gjøre, og alt jeg har å ordne i forhold til neste års studier, burde jeg være superstressa og lei. Men jeg føler ikke for å være det. Føler for å stå løpet ut nå og gjøre det som må gjøres. Det er ikke annet å gjøre. Man må stå på for det man trenger, ellers blir man bare sittende her.
Den viktigste begivenhet siden jeg skrev sist, var vel et koselig besøk på Blindern. Der traff vi Konsulenttjenesten for funksjonshemmede. De jobber med tilrettelegging for alle studenter som vil gå på Universitetet i Oslo. De bidrar med råd og veiledning i forhold til mange forskjellige ting. Jeg følte at jeg fikk avklart veldig mange ting, og jeg har også fått masse kontaktinformasjon til mennesker som har med tysk å gjøre. Vi har allerede avtalt møte med dem, 1.april. Det gleder jeg meg til.
Jeg har for øvrig også vært i møte med SYA (Senter for yrkesrettet attføring). Dette er en spesialtjeneste med forkjellige team som kan bidra med råd og tips i forhold til rettigheter vi har i for eksempel NAV-systemet. Det var også et ganske produktivt møte. Jeg føler at vi begynner å komme lenger i prosessen med å forberede framtida mi. Føler at vi er veldig, veldig oppe og går nå. Det kan for så vidt være en grunn til at humøret mitt er bedre. Syntes alt sto stille før. I tillegg kan forresten det gode været være en kilde til glede. Ja, jeg vet; jeg er kjempeflink på digresjoner.
De to siste ukene har til tross for alle tingene vi har gjort og må gjøre, vært ganske akseptable. Det er klart; alt går opp og ned, humør og arbeidsmengde, men vi går framover, uansett hva som skjer.
I dag hadde vi imidlertid en ganske spennende dag. Jeg føler for å fortelle om den.
Den startet med fysioterapi, noe som ikke er så spesielt i seg sjøl, men det føles bedre i dag enn det pleier. Jeg ble like svimmel som jeg pleier, men det hjalp på stivheten som bestemte seg for å tre fram i sin fulle smertelengde i går, om det nå er lov å si det på den måten. Haha. Jeg vet. Det er ikke alltid setningene mine ruler.
I politikk og menneskerettigheter var dagens høydepunkt et skrivekurs. Vi fikk et skrivekurs for å lære hvordan vi skal skrive en oppgave, spesielt drøftingsoppgaver. Jeg synes det var ganske produktivt. Vi fikk prøve forskjellige måter å assosiere ting på, før vi kom fram til den skrivemåten som var best for en hver. Jeg bruker faktisk en del av skrivemåten her. Den går ut på at man skal skrive ned akkurat det som faller en inn i øyeblikket. Det er ikke meningen at vi skal sensurere tankene våre; ikke la kontrolløren i oss ta over! Vi skal bare få ned alt vi tenker, uhemmet. Etter det kan vi begynne å plukke ut de tankene vi mener er best. Jeg leste noe om det i psykologien i går også, noe om å samle opp de ideene som høres best ut. Det er klart at hele skrivemetoden i sin fulle bredde ikke passer til et blogginnlegg. Jeg synes det er fine kriterier for å skrive gode drøftingsoppgaver i alle fag, men et blogginnlegg kan være mer fritt enn oppgaver. Jeg satser derfor på å bruke den delen av instruksjonen som passer meg. Det føles også frihetsskapende og kreativt. Oi. Nå føler jeg meg visst veldig smart, kanskje litt høy på pæra. Det er lov å si fra, folkens!
En annen inspirator for dette innlegget, er min kjære venninne Natalie. Hun skriver ganske jevnlig, og innleggene er kjempegode og produktive. Jeg skulle ønske at jeg hadde like mye interessant å si, men det har jeg dessverre ikke. Men vi prøver så godt vi kan, alle sammen. Jeg synes dere skal ta en tur innom Natalie sin blogg.
http://www.natalies-verden.blogspot.com/
Vi avsluttet timen rundt lunsj. Jeg avsluttet min med å få tilbake politikkprøven, noe jeg var overbevist om hadde gått elendig. Greia var den siste oppgaven som skulle telle mye, og som skal være en øving til eksamen. Jeg følte at jeg ikke skjønte den, eller at jeg fikk skrevet noe smart. Men jeg fikk visst 6 på den, så skal ikke klage. Haha. Det er en god faktor for å gjøre dagen min bedre.
Nå har jeg tilbrakt kvelden med å se på Cæsar, gjøre ferdig sosiologien, lese litt mer historie og spise kveldsmat.
Da jeg skulle skrive dette innlegget, var jeg overbevist om at jeg ikke kunne få ned noe særlig. Men skriveinstruksen fra i dag hadde helt rett. En får fort ned to sider på en halv time når en klarer å organisere tekst og stikkord på en bra måte. Jeg begynner sannelig å ha mer tro på disse skrivekursene.
Siden min motivasjon ikke er så verst, akter jeg å lese enda mer historie. Det skader absolutt ikke. Jeg føler for å ha full kontroll til eksamen, men jeg må ikke lese for mye heller. Det kan gjøre stor skade. Det har jeg også lært.
Da får dere ha en super dag i morgen, og også en kjempehelg alle sammen!
Vårklem!
Da var denne skoleuka over for min del. Jeg digger å slutte på torsdager, og vite at jeg har en dag fri lenger enn alle andre. Men den skal så absolutt brukes konstruktivt. Jeg har masse å gjøre.
For det første har vi fått tildelt en politikkoppgave (tidligere eksamensoppgave) som skal leveres neste torsdag. Den krever en god del tenking og drøfting, så den skal være ferdig i starten av neste uke. For det andre har jeg fått brev om at historieeksamen for privatister er 2.mai. Vet ikke om jeg har fortalt det, men har meldt meg opp i historie, siden jeg ikke klarte å slå meg til ro med at det gikk en smule dårlig på eksamen i vår. For det tredje har vi nok lekser hele tida. De strømmer på og må gjøres etter hvert som de kommer, ellers hoper de seg opp. Men jeg antar at dere kjenner den veldig godt!
Egentlig er jeg i veldig godt humør, uvisst hvorfor. Med tanke på alt vi har å gjøre, og alt jeg har å ordne i forhold til neste års studier, burde jeg være superstressa og lei. Men jeg føler ikke for å være det. Føler for å stå løpet ut nå og gjøre det som må gjøres. Det er ikke annet å gjøre. Man må stå på for det man trenger, ellers blir man bare sittende her.
Den viktigste begivenhet siden jeg skrev sist, var vel et koselig besøk på Blindern. Der traff vi Konsulenttjenesten for funksjonshemmede. De jobber med tilrettelegging for alle studenter som vil gå på Universitetet i Oslo. De bidrar med råd og veiledning i forhold til mange forskjellige ting. Jeg følte at jeg fikk avklart veldig mange ting, og jeg har også fått masse kontaktinformasjon til mennesker som har med tysk å gjøre. Vi har allerede avtalt møte med dem, 1.april. Det gleder jeg meg til.
Jeg har for øvrig også vært i møte med SYA (Senter for yrkesrettet attføring). Dette er en spesialtjeneste med forkjellige team som kan bidra med råd og tips i forhold til rettigheter vi har i for eksempel NAV-systemet. Det var også et ganske produktivt møte. Jeg føler at vi begynner å komme lenger i prosessen med å forberede framtida mi. Føler at vi er veldig, veldig oppe og går nå. Det kan for så vidt være en grunn til at humøret mitt er bedre. Syntes alt sto stille før. I tillegg kan forresten det gode været være en kilde til glede. Ja, jeg vet; jeg er kjempeflink på digresjoner.
De to siste ukene har til tross for alle tingene vi har gjort og må gjøre, vært ganske akseptable. Det er klart; alt går opp og ned, humør og arbeidsmengde, men vi går framover, uansett hva som skjer.
I dag hadde vi imidlertid en ganske spennende dag. Jeg føler for å fortelle om den.
Den startet med fysioterapi, noe som ikke er så spesielt i seg sjøl, men det føles bedre i dag enn det pleier. Jeg ble like svimmel som jeg pleier, men det hjalp på stivheten som bestemte seg for å tre fram i sin fulle smertelengde i går, om det nå er lov å si det på den måten. Haha. Jeg vet. Det er ikke alltid setningene mine ruler.
I politikk og menneskerettigheter var dagens høydepunkt et skrivekurs. Vi fikk et skrivekurs for å lære hvordan vi skal skrive en oppgave, spesielt drøftingsoppgaver. Jeg synes det var ganske produktivt. Vi fikk prøve forskjellige måter å assosiere ting på, før vi kom fram til den skrivemåten som var best for en hver. Jeg bruker faktisk en del av skrivemåten her. Den går ut på at man skal skrive ned akkurat det som faller en inn i øyeblikket. Det er ikke meningen at vi skal sensurere tankene våre; ikke la kontrolløren i oss ta over! Vi skal bare få ned alt vi tenker, uhemmet. Etter det kan vi begynne å plukke ut de tankene vi mener er best. Jeg leste noe om det i psykologien i går også, noe om å samle opp de ideene som høres best ut. Det er klart at hele skrivemetoden i sin fulle bredde ikke passer til et blogginnlegg. Jeg synes det er fine kriterier for å skrive gode drøftingsoppgaver i alle fag, men et blogginnlegg kan være mer fritt enn oppgaver. Jeg satser derfor på å bruke den delen av instruksjonen som passer meg. Det føles også frihetsskapende og kreativt. Oi. Nå føler jeg meg visst veldig smart, kanskje litt høy på pæra. Det er lov å si fra, folkens!
En annen inspirator for dette innlegget, er min kjære venninne Natalie. Hun skriver ganske jevnlig, og innleggene er kjempegode og produktive. Jeg skulle ønske at jeg hadde like mye interessant å si, men det har jeg dessverre ikke. Men vi prøver så godt vi kan, alle sammen. Jeg synes dere skal ta en tur innom Natalie sin blogg.
http://www.natalies-verden.blogspot.com/
Vi avsluttet timen rundt lunsj. Jeg avsluttet min med å få tilbake politikkprøven, noe jeg var overbevist om hadde gått elendig. Greia var den siste oppgaven som skulle telle mye, og som skal være en øving til eksamen. Jeg følte at jeg ikke skjønte den, eller at jeg fikk skrevet noe smart. Men jeg fikk visst 6 på den, så skal ikke klage. Haha. Det er en god faktor for å gjøre dagen min bedre.
Nå har jeg tilbrakt kvelden med å se på Cæsar, gjøre ferdig sosiologien, lese litt mer historie og spise kveldsmat.
Da jeg skulle skrive dette innlegget, var jeg overbevist om at jeg ikke kunne få ned noe særlig. Men skriveinstruksen fra i dag hadde helt rett. En får fort ned to sider på en halv time når en klarer å organisere tekst og stikkord på en bra måte. Jeg begynner sannelig å ha mer tro på disse skrivekursene.
Siden min motivasjon ikke er så verst, akter jeg å lese enda mer historie. Det skader absolutt ikke. Jeg føler for å ha full kontroll til eksamen, men jeg må ikke lese for mye heller. Det kan gjøre stor skade. Det har jeg også lært.
Da får dere ha en super dag i morgen, og også en kjempehelg alle sammen!
Vårklem!
mandag 7. mars 2011
Mandag - Månedsoppdateringer.
Ja, det stemmer. Jeg har ikke skrevet noe på snart en måned. Men det er fordi jeg ikke er i bloggskrivingshumør, og da er det ikke vits å prøve å produsere noe. Det er en viktig sannhet!
Hei, forresten!
Nå raser tida av gårde. Vi er allerede langt inne i mars, og vi kjenner at siste innspurt nærmer seg. Det virker veldig rart, men ting går veldig fort.
En begivenhet som ble viktig for meg, var 1.mars. Da gikk søkefristen for universiteter og høgskoler ut. Jeg har selvfølgelig søkt ferdig, men kjenner meg veldig nervøs likevel. Slik ser min ønskeliste ut:
Europeiske og amerikanske studier - Tysk
Europastudier - Tysk
Årstudium i tysk
Sosiologi
Som dere sikkert skjønner, har jeg veldig lyst til å komme inn på tysk. Det er stor sjanse for at jeg kommer inn på en av de tre første valgene. Jeg har forresten også søkt alt på Universitetet i Oslo. Jeg har ikke lyst til å flyte hjemmefra første året. Føler for å bruke mest mulig energi på å studere det første året. Jeg har ambisjoner om å gjøre det bra også. Men jeg tror ikke jeg klarer både det og overgangen med flytting. Da tar vi det litt senere. Det er forresten ikke så uvanlig at folk ikke flytter før det har gått ei stund, så jeg tar ikke det så veldig tungt. Jeg tar det nok tyngre dersom jeg ender opp med et forberedende kurs i tysk for at det ikke skal gå dårlig i startfasen. Huff! Jeg er for sløv til å lese bøker på tysk, men har akkurat bestilt meg en, så har planer om å gjøre en bedre innsats mot våren.
En annen ting som også har skjedd, om enn mindre hyggelig, er svik. Svik er absolutt noe av det verste en kan oppleve. Jeg synes ikke noen fortjener å bli sviktet, men jeg er dessverre redd for at alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet sitt. Det har ikke skjedd meg så ofte, men dette er en av de få gangene det har skjedd. Det er utrolig trist, men det er mulig å takle. Jeg vil ikke si så mye mer om det her, men følte for å si litt, i og med at det opptar meg en del akkurat nå.
Ellers har vi hatt en god del å gjøre. Det virker som om lærerne har bestemt seg or at siste innspurt skal legges inn fra nå av. Jeg er helt med på den. Kjører på som best jeg kan, og gjør det beste jeg kan. Det er tydelig at det holder også. Karakterene mine er absolutt tilfredsstillende, så jeg skal ikke klage. Nå gjelder det bare å opprettholde det til sommeren. Jeg ønsker meg en fin avslutning og et fint vitnemål. Det r viktig for å komme videre.
Ellers har vi også hatt vinterferie. Den var heller sløv for min del. Det ble litt lekser, TV, lydbøker, bøker og toballkamp. Litt sosialisering. Ja, jeg vet at det sikkert høres tiltaksløst ut, men for meg var det utrolig godt. Det syns jeg absolutt er det viktigste kriteriet for å ha det bra, altså det at man selv er fornøyd med det man foretar seg.
Sånn. Da kan jeg begynne å snakke om helga. Jeg og Lena har planlagt i en evighet at vi skal møtes, men vi har ikke klart å gjøre noe med det. Forrige søndag bestemte vi oss for at planen måtte settes ut i livet. Derfor pakka jeg en liten bag med litt klær og min kjære PC, og satte meg på Trysilexpressen og satte kurs mot Elverum torsdag ettermiddag. Der går Lena på folkehøgskole dette året. Reisen var ganske kort, ikke halvannen time en gang, så det var en helt grei tur. Ikke så mye å si om den. Tror jeg sov mesteparten, faktisk. Hadde ikke sovet noe den natta.
Oppholdet startet med at vi slengte fra oss bagasjen på rommet, og gikk for å spise kveldsmat. Der var det stifting av nye bekjentskaper og brødskiver med ost. Hehe. Det var utrolig gøy. Jeg kjente at jeg likte folka som var det. Jeg kjente allerede på meg at vi kom til å få ei finfin helg. Noen av dem var: Ardian, Evita, (som ligger på naborommet til Lena), Simen, Malin, Grete, og også veldig mange flere. Ble faktisk kjent med nye folk nesten hver dag.
Etter maten endte jeg og Lena på ei TV-stue sammen med noen hyggelige folk. Vi fikk med oss mesteparten av Hotel Cæsar. Den episoden er det ikke så mye å si om. Man kan ikke akkurat påstå at det skjer så veldig mye der om dagen.
Jeg tror generelt at første kvelden gikk med på sosialisering og godterispising. Tror vi var i seng sånn rundt elleve. Det var åpenbart at jeg trengte det, for jeg sovna momentant. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Pleier som regel å ligge våken litt før jeg får sove. Ikke at det er noe problem, men lir stadig overraska når jeg sovner uten at jeg rekker å tenke noe særlig.
Fredagen starta med frokost, brødskiver med ost, igjen. Haha. Jeg kjente at jeg begynte å bli lei ost, men det har jeg visst vært en stund tror jeg.
Etter frokost var det ”ord for dagen”. Det er det på skolen seks dager i uka. Der blir det tatt opp forskjellige temaer. Fredagens tema var en sang, ”Bedre hæll medisin” med Vaselina Bilopphøggers. Det var en utrolig fin og tankevekkende sang. Den bør høres!
Etter ”Ord for dagen” var det linjefag. Da var det meningen at gruppa til Lena skulle ha teater, men læreren uteble på grunn av private årsaker. Da han kom tilbake, var det ikke tid til annet enn litt beskjeder ommonologene som skal læres den nærmeste tida. Det hørtes i grunn veldig spennende ut.
Siste kvarteret av timen gikk med til informasjon om en hyttetur noen av linjene skal reise på. Det virker som det kommer til å bli en artig tur. Skulle nesten ønske jeg kan bli med, men det er dessverre altfor mye å gjøre. Dessuten kan de vel ikke dra med seg en masse andre raringer. Men jeg håper de får en fantastisk tur.
Lunsjen smakte fortreffelig. Det må jeg forresten si, at det gjorde resten av maten også. Jeg ble så ubeskrivelig mett hver dag at jeg ikke har ord for det. Det var visst en spesiell dag på fredag, for det var veldig tung mat. Jeg ble i alle fall så mett at jeg praktisk talt ikke kunne snakke. Men jeg er selvfølgelig takknemlig or at jeg får spise noe i det hele tatt. Vi lever, som dere alle vet, i overflod. Vi har så mye at det hadde ikke skadet å dele med andre som ikke har noe i det hele tatt.
Etter lunsjen skulle alle internatene ha husmøte. Men beboerne i hovedbygget ble dessverre glemt. Når hovedlæreren deres ikke er der, blir de glemt av den som skal ha ansvaret. Jeg tror egentlig ikke at de tok det så veldig tungt. De dukka uansett opp. Det ga meg sjansen til å bli kjent med resten av gjengen. Kjempekoselige folk! Vi fikk noen artige og lattervekkende timer.
Etter middagen, ble det en del film. Jeg tror jeg duppa litt, men det er ikke så rart. Man blir fort sliten når man ikke pleier å yte så mye til daglig som de gjør på folkehøgskoler. Men det er greit å prøve uansett.
På kvelden var veldig mange samla for å se ”Trolljegeren”. Det er en slags dokumentarfilm om en som reiser omkring og finner troll for å hindre at de spiser mennesker. Jeg tror nok ikke filmen er sann, men det skal visst virke sånn. Han får selskap av studenter og reportere som er med på og dokumenterer funnene. Filmen anbefales absolutt. Men dere MÅ ha kakao og Marshmallows. Det hører til filmen, etter min mening.
Etter felles film så noen av oss en serie før vi gikk å la oss. Jeg ble nok utrolig sliten denne dagen også, for jeg sovna like momentant som kvelden før.
Lørdag var det nok en gang ”Ord for dagen”. Dagens tema var nytt liv. Læreren som hadde ansvaret for ”Ord for dagen” den dagen, hadde nettopp blitt bestefar, og ønsket å dele det med elevene. Jeg syns det var en fin måte å fortelle på. Jeg må innrømme at jeg blir like fascinert hver gang jeg hører om små mennesker som kommer til. Det er så uforståelig. Vi kan se på det som et mysterium som trolig aldri kan forklares helt.
Etter ”Ord for dagen” var det faglig forum. En ungdomssekretær fra LO kom og fortalte om plikter og rettigheter i forhold til arbeid. Jeg antar at det var et rimelig interessant foredrag, men som dere sikkert skjønner, er man ikke spesielt mottakelig for seriøse ting en lørdag, og spesielt ikke før klokka ni om morgenen. Tror ikke jeg trenger å si mer. Jeg fikk egentlig med meg det meste, men kjente nok at det var godt å avslutte.
På lørdag er det tidlig slutt på undervisningen, så vi gikk en tur på rommet for å slappe av. Vi hørte ”It girl” og koste oss med litt snop. Jeg har klart å få Lena hekta på serien. Det likes kjempegodt!
Middagen klokka ett besto hovedsakelig av grøt. Gjett om jeg hadde gleda meg til det. Hehe. Jeg tror nok elevene på Elverum folkehøgskole er rimelig lei grøt. De får grøt de fleste lørdagene, og da antar jeg at jeg også hadde blitt lei, men nå er det rimelig lenge siden jeg har spist grøt, så jeg syntes det smakte herlig. Det var visst en god del grøt, for jeg spiste to dugelige porsjoner. Haha. Det var mange som ikke kunne skjønne hvordan jeg orka å få det ned. Men jeg forstår dem veldig godt også da. J
Etter middagen tok vi oss en tur på rommet igjen. Vi liker å høre ”It girl”. Hørte litt mer lydbok da Lena stakk for å øve sang. Skulle gjerne vært og hørt på, men var så sliten, og jeg vet av erfaring at det er greit å ha krefter til å sitte oppe om kvelden.
Kveldsmaten besto av pizzasnurrer og salat. Det smakte utrolig herlig. I tillegg til mat blir det jo alltids en masse sosialt ved bordet. Det er trivelig, synes nå jeg!
Etter kveldsmaten var det ”Det store korslaget”. Da sang fire av linjene en sang. Teater stakk av med seieren. De var utrolig flinke; kunst på andre, foto på tredje, og snowboard på fjerde. De var kjempeflinke alle sammen! Det blir spennende å se hvem som kommer til å stikke av med flest poeng til våren.
Etter korslaget var det kun sosialt samvær. Jeg og Lena gikk på rommet og så ”Mot i brøstet”. Det er en av våre absolutte favorittserier. Det er ikke mulig og ikke like den. I tillegg er det så mange episoder at det tar lang tid før man blir lei.
Etter hvert kom Evita (naboen til Lena) inn. Da kan man si at filmen fort ble glemt. Vi fikk noen latterfulle timer sammen. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Jeg fikk utrolig vondt i magen. Men latteren ble brått klippa av. Plutselig hørte vi en knasende lyd som ble etterfulgt av en dørgende stillhet, også Evita som sier: ”Noen knuste ruta di, Lena”. Og ja; jeg må innrømme at jeg har lest så mange krimbøker at fantasien ble satt i sving temmelig kjapt. Heldigvis var det ikke noe mysterium. En av beboerne i et av de andre bygene ville inn på hovedbygget, men hadde ikke vett nok til å sende ei melding å be om å bli sluppet inn. Vedkommende innrømte udåden straks. Haha, ja jeg vet; det er ei sær formulering, men jeg har sansen for sære formuleringer.
Vi var på vei til å avslutte kvelden rundt ett, men vi ble sittende fast på badet. Ikke sånn å forstå at vi ikke kunne gå ut fysisk, men mesteparten av internatet, i tillegg til noen andre folk, kom inn og vi had5 Bathroomparty. Det gikk for seg både på norsk og engelsk. Haha. Det er også en fin måte å bli kjent med folk på. Tror vi sto inne på badet til to, men vi var ikke skikkelig soveklare før nesten halv tre.
Jeg var rimelig trøtt da vi sto opp i går. Men det gikk seg til. Sov litt på veien hjem, og vips var jeg hjemme kvart over ti. Det var delig å være hjemme igjen, sjøl om jeg absolutt har hatt ei fantastisk helg.
Gårsdagen gikk med til film, lydbok, sosiologilesing og avslapping. Det trengtes!
I dag har jeg vært ekstremt trøtt. Mandager er alltid en trøtt dag for meg, men det er absolutt en trøst at det kun blir tre skoledager denne uka. På torsdagen skal vi på åpne dager på ulike universiteter og høgskoler. Det blir spennende. Jeg skal møte konsulenttjenesten for funksjonshemmede på Universitetet i Oslo. Jeg kjenner at et nytt kapittel av livet mitt nærmer seg. Jeg vet ikke hva det kommer til å by på, men både opp- og nedturer blir det nok.
Da tror jeg egentlig at jeg har sagt nok. Det er helt tydelig at man bør skrive litt oftere, men som jeg sa; det hjelper ikke hvis man ikke er i bloggskrivingshumør.
Vil gjerne avslutte med å takke de fantastiske menneskene på Elverum folkehøgskole for ei fantastisk helg. Dere er absolutt savnet!
Vi snakkes.
Ha ei fantastisk uke!
Hei, forresten!
Nå raser tida av gårde. Vi er allerede langt inne i mars, og vi kjenner at siste innspurt nærmer seg. Det virker veldig rart, men ting går veldig fort.
En begivenhet som ble viktig for meg, var 1.mars. Da gikk søkefristen for universiteter og høgskoler ut. Jeg har selvfølgelig søkt ferdig, men kjenner meg veldig nervøs likevel. Slik ser min ønskeliste ut:
Europeiske og amerikanske studier - Tysk
Europastudier - Tysk
Årstudium i tysk
Sosiologi
Som dere sikkert skjønner, har jeg veldig lyst til å komme inn på tysk. Det er stor sjanse for at jeg kommer inn på en av de tre første valgene. Jeg har forresten også søkt alt på Universitetet i Oslo. Jeg har ikke lyst til å flyte hjemmefra første året. Føler for å bruke mest mulig energi på å studere det første året. Jeg har ambisjoner om å gjøre det bra også. Men jeg tror ikke jeg klarer både det og overgangen med flytting. Da tar vi det litt senere. Det er forresten ikke så uvanlig at folk ikke flytter før det har gått ei stund, så jeg tar ikke det så veldig tungt. Jeg tar det nok tyngre dersom jeg ender opp med et forberedende kurs i tysk for at det ikke skal gå dårlig i startfasen. Huff! Jeg er for sløv til å lese bøker på tysk, men har akkurat bestilt meg en, så har planer om å gjøre en bedre innsats mot våren.
En annen ting som også har skjedd, om enn mindre hyggelig, er svik. Svik er absolutt noe av det verste en kan oppleve. Jeg synes ikke noen fortjener å bli sviktet, men jeg er dessverre redd for at alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet sitt. Det har ikke skjedd meg så ofte, men dette er en av de få gangene det har skjedd. Det er utrolig trist, men det er mulig å takle. Jeg vil ikke si så mye mer om det her, men følte for å si litt, i og med at det opptar meg en del akkurat nå.
Ellers har vi hatt en god del å gjøre. Det virker som om lærerne har bestemt seg or at siste innspurt skal legges inn fra nå av. Jeg er helt med på den. Kjører på som best jeg kan, og gjør det beste jeg kan. Det er tydelig at det holder også. Karakterene mine er absolutt tilfredsstillende, så jeg skal ikke klage. Nå gjelder det bare å opprettholde det til sommeren. Jeg ønsker meg en fin avslutning og et fint vitnemål. Det r viktig for å komme videre.
Ellers har vi også hatt vinterferie. Den var heller sløv for min del. Det ble litt lekser, TV, lydbøker, bøker og toballkamp. Litt sosialisering. Ja, jeg vet at det sikkert høres tiltaksløst ut, men for meg var det utrolig godt. Det syns jeg absolutt er det viktigste kriteriet for å ha det bra, altså det at man selv er fornøyd med det man foretar seg.
Sånn. Da kan jeg begynne å snakke om helga. Jeg og Lena har planlagt i en evighet at vi skal møtes, men vi har ikke klart å gjøre noe med det. Forrige søndag bestemte vi oss for at planen måtte settes ut i livet. Derfor pakka jeg en liten bag med litt klær og min kjære PC, og satte meg på Trysilexpressen og satte kurs mot Elverum torsdag ettermiddag. Der går Lena på folkehøgskole dette året. Reisen var ganske kort, ikke halvannen time en gang, så det var en helt grei tur. Ikke så mye å si om den. Tror jeg sov mesteparten, faktisk. Hadde ikke sovet noe den natta.
Oppholdet startet med at vi slengte fra oss bagasjen på rommet, og gikk for å spise kveldsmat. Der var det stifting av nye bekjentskaper og brødskiver med ost. Hehe. Det var utrolig gøy. Jeg kjente at jeg likte folka som var det. Jeg kjente allerede på meg at vi kom til å få ei finfin helg. Noen av dem var: Ardian, Evita, (som ligger på naborommet til Lena), Simen, Malin, Grete, og også veldig mange flere. Ble faktisk kjent med nye folk nesten hver dag.
Etter maten endte jeg og Lena på ei TV-stue sammen med noen hyggelige folk. Vi fikk med oss mesteparten av Hotel Cæsar. Den episoden er det ikke så mye å si om. Man kan ikke akkurat påstå at det skjer så veldig mye der om dagen.
Jeg tror generelt at første kvelden gikk med på sosialisering og godterispising. Tror vi var i seng sånn rundt elleve. Det var åpenbart at jeg trengte det, for jeg sovna momentant. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Pleier som regel å ligge våken litt før jeg får sove. Ikke at det er noe problem, men lir stadig overraska når jeg sovner uten at jeg rekker å tenke noe særlig.
Fredagen starta med frokost, brødskiver med ost, igjen. Haha. Jeg kjente at jeg begynte å bli lei ost, men det har jeg visst vært en stund tror jeg.
Etter frokost var det ”ord for dagen”. Det er det på skolen seks dager i uka. Der blir det tatt opp forskjellige temaer. Fredagens tema var en sang, ”Bedre hæll medisin” med Vaselina Bilopphøggers. Det var en utrolig fin og tankevekkende sang. Den bør høres!
Etter ”Ord for dagen” var det linjefag. Da var det meningen at gruppa til Lena skulle ha teater, men læreren uteble på grunn av private årsaker. Da han kom tilbake, var det ikke tid til annet enn litt beskjeder ommonologene som skal læres den nærmeste tida. Det hørtes i grunn veldig spennende ut.
Siste kvarteret av timen gikk med til informasjon om en hyttetur noen av linjene skal reise på. Det virker som det kommer til å bli en artig tur. Skulle nesten ønske jeg kan bli med, men det er dessverre altfor mye å gjøre. Dessuten kan de vel ikke dra med seg en masse andre raringer. Men jeg håper de får en fantastisk tur.
Lunsjen smakte fortreffelig. Det må jeg forresten si, at det gjorde resten av maten også. Jeg ble så ubeskrivelig mett hver dag at jeg ikke har ord for det. Det var visst en spesiell dag på fredag, for det var veldig tung mat. Jeg ble i alle fall så mett at jeg praktisk talt ikke kunne snakke. Men jeg er selvfølgelig takknemlig or at jeg får spise noe i det hele tatt. Vi lever, som dere alle vet, i overflod. Vi har så mye at det hadde ikke skadet å dele med andre som ikke har noe i det hele tatt.
Etter lunsjen skulle alle internatene ha husmøte. Men beboerne i hovedbygget ble dessverre glemt. Når hovedlæreren deres ikke er der, blir de glemt av den som skal ha ansvaret. Jeg tror egentlig ikke at de tok det så veldig tungt. De dukka uansett opp. Det ga meg sjansen til å bli kjent med resten av gjengen. Kjempekoselige folk! Vi fikk noen artige og lattervekkende timer.
Etter middagen, ble det en del film. Jeg tror jeg duppa litt, men det er ikke så rart. Man blir fort sliten når man ikke pleier å yte så mye til daglig som de gjør på folkehøgskoler. Men det er greit å prøve uansett.
På kvelden var veldig mange samla for å se ”Trolljegeren”. Det er en slags dokumentarfilm om en som reiser omkring og finner troll for å hindre at de spiser mennesker. Jeg tror nok ikke filmen er sann, men det skal visst virke sånn. Han får selskap av studenter og reportere som er med på og dokumenterer funnene. Filmen anbefales absolutt. Men dere MÅ ha kakao og Marshmallows. Det hører til filmen, etter min mening.
Etter felles film så noen av oss en serie før vi gikk å la oss. Jeg ble nok utrolig sliten denne dagen også, for jeg sovna like momentant som kvelden før.
Lørdag var det nok en gang ”Ord for dagen”. Dagens tema var nytt liv. Læreren som hadde ansvaret for ”Ord for dagen” den dagen, hadde nettopp blitt bestefar, og ønsket å dele det med elevene. Jeg syns det var en fin måte å fortelle på. Jeg må innrømme at jeg blir like fascinert hver gang jeg hører om små mennesker som kommer til. Det er så uforståelig. Vi kan se på det som et mysterium som trolig aldri kan forklares helt.
Etter ”Ord for dagen” var det faglig forum. En ungdomssekretær fra LO kom og fortalte om plikter og rettigheter i forhold til arbeid. Jeg antar at det var et rimelig interessant foredrag, men som dere sikkert skjønner, er man ikke spesielt mottakelig for seriøse ting en lørdag, og spesielt ikke før klokka ni om morgenen. Tror ikke jeg trenger å si mer. Jeg fikk egentlig med meg det meste, men kjente nok at det var godt å avslutte.
På lørdag er det tidlig slutt på undervisningen, så vi gikk en tur på rommet for å slappe av. Vi hørte ”It girl” og koste oss med litt snop. Jeg har klart å få Lena hekta på serien. Det likes kjempegodt!
Middagen klokka ett besto hovedsakelig av grøt. Gjett om jeg hadde gleda meg til det. Hehe. Jeg tror nok elevene på Elverum folkehøgskole er rimelig lei grøt. De får grøt de fleste lørdagene, og da antar jeg at jeg også hadde blitt lei, men nå er det rimelig lenge siden jeg har spist grøt, så jeg syntes det smakte herlig. Det var visst en god del grøt, for jeg spiste to dugelige porsjoner. Haha. Det var mange som ikke kunne skjønne hvordan jeg orka å få det ned. Men jeg forstår dem veldig godt også da. J
Etter middagen tok vi oss en tur på rommet igjen. Vi liker å høre ”It girl”. Hørte litt mer lydbok da Lena stakk for å øve sang. Skulle gjerne vært og hørt på, men var så sliten, og jeg vet av erfaring at det er greit å ha krefter til å sitte oppe om kvelden.
Kveldsmaten besto av pizzasnurrer og salat. Det smakte utrolig herlig. I tillegg til mat blir det jo alltids en masse sosialt ved bordet. Det er trivelig, synes nå jeg!
Etter kveldsmaten var det ”Det store korslaget”. Da sang fire av linjene en sang. Teater stakk av med seieren. De var utrolig flinke; kunst på andre, foto på tredje, og snowboard på fjerde. De var kjempeflinke alle sammen! Det blir spennende å se hvem som kommer til å stikke av med flest poeng til våren.
Etter korslaget var det kun sosialt samvær. Jeg og Lena gikk på rommet og så ”Mot i brøstet”. Det er en av våre absolutte favorittserier. Det er ikke mulig og ikke like den. I tillegg er det så mange episoder at det tar lang tid før man blir lei.
Etter hvert kom Evita (naboen til Lena) inn. Da kan man si at filmen fort ble glemt. Vi fikk noen latterfulle timer sammen. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Jeg fikk utrolig vondt i magen. Men latteren ble brått klippa av. Plutselig hørte vi en knasende lyd som ble etterfulgt av en dørgende stillhet, også Evita som sier: ”Noen knuste ruta di, Lena”. Og ja; jeg må innrømme at jeg har lest så mange krimbøker at fantasien ble satt i sving temmelig kjapt. Heldigvis var det ikke noe mysterium. En av beboerne i et av de andre bygene ville inn på hovedbygget, men hadde ikke vett nok til å sende ei melding å be om å bli sluppet inn. Vedkommende innrømte udåden straks. Haha, ja jeg vet; det er ei sær formulering, men jeg har sansen for sære formuleringer.
Vi var på vei til å avslutte kvelden rundt ett, men vi ble sittende fast på badet. Ikke sånn å forstå at vi ikke kunne gå ut fysisk, men mesteparten av internatet, i tillegg til noen andre folk, kom inn og vi had5 Bathroomparty. Det gikk for seg både på norsk og engelsk. Haha. Det er også en fin måte å bli kjent med folk på. Tror vi sto inne på badet til to, men vi var ikke skikkelig soveklare før nesten halv tre.
Jeg var rimelig trøtt da vi sto opp i går. Men det gikk seg til. Sov litt på veien hjem, og vips var jeg hjemme kvart over ti. Det var delig å være hjemme igjen, sjøl om jeg absolutt har hatt ei fantastisk helg.
Gårsdagen gikk med til film, lydbok, sosiologilesing og avslapping. Det trengtes!
I dag har jeg vært ekstremt trøtt. Mandager er alltid en trøtt dag for meg, men det er absolutt en trøst at det kun blir tre skoledager denne uka. På torsdagen skal vi på åpne dager på ulike universiteter og høgskoler. Det blir spennende. Jeg skal møte konsulenttjenesten for funksjonshemmede på Universitetet i Oslo. Jeg kjenner at et nytt kapittel av livet mitt nærmer seg. Jeg vet ikke hva det kommer til å by på, men både opp- og nedturer blir det nok.
Da tror jeg egentlig at jeg har sagt nok. Det er helt tydelig at man bør skrive litt oftere, men som jeg sa; det hjelper ikke hvis man ikke er i bloggskrivingshumør.
Vil gjerne avslutte med å takke de fantastiske menneskene på Elverum folkehøgskole for ei fantastisk helg. Dere er absolutt savnet!
Vi snakkes.
Ha ei fantastisk uke!
søndag 6. mars 2011
tirsdag 8. februar 2011
Tirsdag - Rotete sosiologiinnlegg.
Hei!
Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst, men det er sannsynligvis rett og slett fordi det ikke har vært noe særlig å si. Ja; jeg er klar over at jeg har vært flinkere til å ”vedlikeholde” bloggskrivingen min, men bedre seint enn aldri er det noe som heter. Jeg stiller meg fullt og helt bak det.
Den siste tida har det vært fullt kjør med lekser og masse forberedelser som skal ordnes til neste år. Det som er typisk er at når en person har tenkt å gi deg en hel masse å gjøre, så har de andre også kommet på samme tanken. Hvordan i alle verdens land og rike kommer de på det? Nei, ikke spør meg.
Nå er det for så vidt sosiologi, og i og med at jeg har en del ambisjoner i dette faget, burde jeg vel snart følge med. Vi har kommet veldig langt, kapittel 8, og jeg antar at det er ganske bra stilt med tanke på at det er ti kapitler i boka. Vi har vært innom kapittel ti allerede, så jeg antar at det blir en del tid til å repetere til eksamen. Vi har forresten bytta lærer også. Det synes jeg er rart, men det funker greit. Man går liksom litt tilbake på start også, føler jeg. Jeg hadde akkurat funnet ut hva den vi hadde før syns var greit i forhold til vurderinger. Hadde også oppnådd 6 på siste oppgave, og nå kan man jo like gjerne gå til bunns som til topps. Jaja. Jeg satser på at det ikke skjer. Det er bare å stå på for å komme fram til mål.
Som nevnt har det vært den del forberedelser til neste høst. Vet ikke helt om jeg har nevnt det enda, men jeg har store planer om å gå noen år på Universitetet i Oslo. Det blir en master i tysk antar jeg. Der kan man velge temaer som interesserer en. Jeg vet ikke helt hva det blir, men gleder meg stort uansett. Kanskje jeg ser igjen noen av de fantastiske folka som jeg har gått i klasse med i to år! Det håper jeg. Jeg savner alle så vanvittig.
I forbindelse med disse forberedelsene, må jeg i møte med NAV i og med at det er de som ordner med en del av de tingene som skal på plass. Gruer meg litt for å være ærlig. De kan være temmelig tungdrevne av og til, men satser på at jeg får det meste i boks. Jeg skal i alle fall forsøke å legge fram saken min.
Hva den nærmeste framtida angår, vet jeg ikke helt hva som skjer. I dag er det imidlertid heldigvis ikke så mye mas. Har rimelig vondt i hodet og er ikke klar for store utfordringer. Jeg hadde det i går og, og det kjente jeg veldig godt i naturfagen i går. Jeg må virkelig innrømme at jeg kjenner hvor lange mandagene er etter hvert somt ida går. Ja, jeg vet dette høres litt negativt ut, og det er det sikkert. Men man går alltids opp og ned. Jeg forsikrer dere om at jeg egentlig er veldig optimistisk. Det er i alle fall hovedhumøret mitt, om jeg kan kalle det det. Haha, sært men sant.
Hva resten av dagen angår, blir det lesing i politikk og film i psykologi. Slutter 15.00. Sånne dager liker jeg veldig, veldig godt!
Da tror jeg at jeg skal avslutte mitt rotete innlegg og prøve å gjøre noe fornuftig. Vi snakkes, kjære mennesker!
Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst, men det er sannsynligvis rett og slett fordi det ikke har vært noe særlig å si. Ja; jeg er klar over at jeg har vært flinkere til å ”vedlikeholde” bloggskrivingen min, men bedre seint enn aldri er det noe som heter. Jeg stiller meg fullt og helt bak det.
Den siste tida har det vært fullt kjør med lekser og masse forberedelser som skal ordnes til neste år. Det som er typisk er at når en person har tenkt å gi deg en hel masse å gjøre, så har de andre også kommet på samme tanken. Hvordan i alle verdens land og rike kommer de på det? Nei, ikke spør meg.
Nå er det for så vidt sosiologi, og i og med at jeg har en del ambisjoner i dette faget, burde jeg vel snart følge med. Vi har kommet veldig langt, kapittel 8, og jeg antar at det er ganske bra stilt med tanke på at det er ti kapitler i boka. Vi har vært innom kapittel ti allerede, så jeg antar at det blir en del tid til å repetere til eksamen. Vi har forresten bytta lærer også. Det synes jeg er rart, men det funker greit. Man går liksom litt tilbake på start også, føler jeg. Jeg hadde akkurat funnet ut hva den vi hadde før syns var greit i forhold til vurderinger. Hadde også oppnådd 6 på siste oppgave, og nå kan man jo like gjerne gå til bunns som til topps. Jaja. Jeg satser på at det ikke skjer. Det er bare å stå på for å komme fram til mål.
Som nevnt har det vært den del forberedelser til neste høst. Vet ikke helt om jeg har nevnt det enda, men jeg har store planer om å gå noen år på Universitetet i Oslo. Det blir en master i tysk antar jeg. Der kan man velge temaer som interesserer en. Jeg vet ikke helt hva det blir, men gleder meg stort uansett. Kanskje jeg ser igjen noen av de fantastiske folka som jeg har gått i klasse med i to år! Det håper jeg. Jeg savner alle så vanvittig.
I forbindelse med disse forberedelsene, må jeg i møte med NAV i og med at det er de som ordner med en del av de tingene som skal på plass. Gruer meg litt for å være ærlig. De kan være temmelig tungdrevne av og til, men satser på at jeg får det meste i boks. Jeg skal i alle fall forsøke å legge fram saken min.
Hva den nærmeste framtida angår, vet jeg ikke helt hva som skjer. I dag er det imidlertid heldigvis ikke så mye mas. Har rimelig vondt i hodet og er ikke klar for store utfordringer. Jeg hadde det i går og, og det kjente jeg veldig godt i naturfagen i går. Jeg må virkelig innrømme at jeg kjenner hvor lange mandagene er etter hvert somt ida går. Ja, jeg vet dette høres litt negativt ut, og det er det sikkert. Men man går alltids opp og ned. Jeg forsikrer dere om at jeg egentlig er veldig optimistisk. Det er i alle fall hovedhumøret mitt, om jeg kan kalle det det. Haha, sært men sant.
Hva resten av dagen angår, blir det lesing i politikk og film i psykologi. Slutter 15.00. Sånne dager liker jeg veldig, veldig godt!
Da tror jeg at jeg skal avslutte mitt rotete innlegg og prøve å gjøre noe fornuftig. Vi snakkes, kjære mennesker!
søndag 9. januar 2011
Søndag - En hektisk start på det nye året. Schnell, schnell!
Hei!
Nå er 2011 veldig godt i gang, men jeg må si jeg ikke har hatt noen problemer med å vende meg til at det skal være 2011 i sånn cirka 365 dager. Det pleier jeg egentlig å ha, men uventet nok; ikke.
Hvordan var det å komme i gang da? Vel, det føler jeg ikke helt at jeg kan uttale meg om. Har bare vært på skolen en dag siden jeg starta. Grunnen til det har jeg planer om å fortelle litt om nå.
På tirsdag tok jeg toget inn til Oslo for å delta i lanseringen av boka ”Louis Brailles punktskrift - enkel og genial. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å dra, i og med at det var første skoledag, og jeg føler meg litt for pliktoppfyllende. Andre var imidlertid uenige, og det fordi jeg var en av bidragsyterne til boka. Jeg ble også spurt om å holde et innlegg, og det gjorde jeg. Det var masse koselige mennesker å møte igjen, og noen nye fjes å se, eller stemmer å høre om du vil. Haha.
Vi fikk i alle fall høre mange gode innlegg. Jeg var utrolig nervøs før det var min tur. Kari Brevik fra Huseby (synspedagog og punktlærer) og jeg hadde en dialog om mine erfaringer med punktskriften. Det fant vi ut passa veldig fint, i og med at ho har kjent meg siden jeg var 4-5 år. Ho fikk fram en masse poeng, med min hjelp så klart, i tillegg til å passe på å nevne en del ting jeg sa da jeg var liten. Jeg skal love dere at alle fikk seg en god latter. Ble litt flau da, men det blir man alltid når ting man sier blir nevnt. Ho fikk lov av meg også, så jeg var forberedt.
Vi fikk også høre en del andre bra innlegg, blant annet fra Bjørn Davidsen som er leder i komiteen av bokprosjektet. Han hadde virkelig vært med på å gjøre en utrolig god jobb. Som han sa er det mye viktigere at boka kommer noe for sent enn at kvaliteten ikke er god nok. Det er jeg så absolutt enig i.
Et annet innlegg jeg også likte veldig godt, var Eivind Knudsens. Han er advokat i blindeforbundet og selv blind, tidligere krigsfullmektig. Han snakket så utrolig fint om punktskriften, og beskrev seg selv som mer eller mindre avhengig av den. Tror jeg skjønner hvordan det er. Selv om man kan høre en del ting på lyd, er det ingen sjanser for at lydbokmediet skal ta over for verdien av det å ha et eget skriftspråk.
Vi avsluttet med sosialt samvær og tapas. Det var utrolig koselig. I tillegg ble noen av oss intervjuet. Skumle greier. Men intervjuet ligger visst inne på Talkshow på nettet. Det ble også gjort et fra blindeforbundet - Spor 2, så det kommer vel neste fredag eller noe sånt.
Etter mange koselige samtaler, måte vi dessverre bryte opp. Jeg hadde bestemt meg for å ta 16.49 toget, og det gikk rimelig bra. Bortsett fra det faktum at NSB-mannen som skulle hjelpe inn og ut av toget sa at han godt kunne hjelpe meg, men som han også sa: ”Neste gang du skal ut å reise, må du ha med deg en annen person”. Vel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Noe gammeldags og sprøtt er det. Men jeg rakk ikke akkurat å reagere før jeg satt inne på toget. Eli ble temmelig forbanna og skulle visst ringe NSB å klage. Det syns jeg også er riktig. Ærlig talt! Vi har faktisk kommet inn i 2011!
På kvelden kom Anna innom en tur. Ho skulle reise til Hawaii dagen etter, og den virkelige avskjeden sto for tur. Vi snakka og hadde det veldig koselig. Det er merkelig at jeg ikke har støttekontakt lenger. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal finne en ny. Kanskje har jeg det litt for travelt det siste halvåret. Men jeg ønsker henne selvfølgelig alt godt der borte, og det blir nok en del å lære, i tillegg til at ho får hjelpe andre mennesker i vanskeligstilte situasjoner.
På onsdag dro jeg igjen til Oslo, denne gangen sammen med Hanne Berit og mamma. Vi skulle på ADL-kurs på Huseby.
Jeg skulle ha kurs sammen med Sozan, som er på samme kursgruppa som meg, og som jeg kjenner veldig godt. Når jeg tenker meg om er vel var et mer dekkende ord, i og med at vi ikke har flere klassetrinnskurs.
Vi lagde en pastarett med pølser i. De andre som liksom skal lære oss noe ADL, lagde en sammen, med skjerm. Haha. Det er veldig synd at vi ikke fikk se på, men det var visst utrolig morsomt etter hva jeg har forstått. Begge smakte godt i alle fall.
Vi avslutta dagen med å prate om forskjellige situasjoner, og hvordan vi skal takle dem. Det var veldig givende. Må innrømme at jeg var veldig sliten da vi endelig kom hjem rundt 17.00.
Da jeg begynte på skolen på torsdag, ble jeg møtt av en svær politikk og menneskerettighetsoppgave, i tillegg til en passe stor sosiologiframføring. Ja, det er straffen for å være litt treg, men jeg føler at jeg har kontroll på det nå. Nå skal jeg konsentrere meg litt om internasjonale klimaproblemer.
Da føler jeg at jeg har fått ned det meste. Er på tide å øve litt mer sosiologi til i morgen. Tror jeg skal ta meg en treningsøkt også. Har ikke fått trent noe i år enda, og det får alltids opp selvtilliten min.
Vi snakkes!
Nå er 2011 veldig godt i gang, men jeg må si jeg ikke har hatt noen problemer med å vende meg til at det skal være 2011 i sånn cirka 365 dager. Det pleier jeg egentlig å ha, men uventet nok; ikke.
Hvordan var det å komme i gang da? Vel, det føler jeg ikke helt at jeg kan uttale meg om. Har bare vært på skolen en dag siden jeg starta. Grunnen til det har jeg planer om å fortelle litt om nå.
På tirsdag tok jeg toget inn til Oslo for å delta i lanseringen av boka ”Louis Brailles punktskrift - enkel og genial. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å dra, i og med at det var første skoledag, og jeg føler meg litt for pliktoppfyllende. Andre var imidlertid uenige, og det fordi jeg var en av bidragsyterne til boka. Jeg ble også spurt om å holde et innlegg, og det gjorde jeg. Det var masse koselige mennesker å møte igjen, og noen nye fjes å se, eller stemmer å høre om du vil. Haha.
Vi fikk i alle fall høre mange gode innlegg. Jeg var utrolig nervøs før det var min tur. Kari Brevik fra Huseby (synspedagog og punktlærer) og jeg hadde en dialog om mine erfaringer med punktskriften. Det fant vi ut passa veldig fint, i og med at ho har kjent meg siden jeg var 4-5 år. Ho fikk fram en masse poeng, med min hjelp så klart, i tillegg til å passe på å nevne en del ting jeg sa da jeg var liten. Jeg skal love dere at alle fikk seg en god latter. Ble litt flau da, men det blir man alltid når ting man sier blir nevnt. Ho fikk lov av meg også, så jeg var forberedt.
Vi fikk også høre en del andre bra innlegg, blant annet fra Bjørn Davidsen som er leder i komiteen av bokprosjektet. Han hadde virkelig vært med på å gjøre en utrolig god jobb. Som han sa er det mye viktigere at boka kommer noe for sent enn at kvaliteten ikke er god nok. Det er jeg så absolutt enig i.
Et annet innlegg jeg også likte veldig godt, var Eivind Knudsens. Han er advokat i blindeforbundet og selv blind, tidligere krigsfullmektig. Han snakket så utrolig fint om punktskriften, og beskrev seg selv som mer eller mindre avhengig av den. Tror jeg skjønner hvordan det er. Selv om man kan høre en del ting på lyd, er det ingen sjanser for at lydbokmediet skal ta over for verdien av det å ha et eget skriftspråk.
Vi avsluttet med sosialt samvær og tapas. Det var utrolig koselig. I tillegg ble noen av oss intervjuet. Skumle greier. Men intervjuet ligger visst inne på Talkshow på nettet. Det ble også gjort et fra blindeforbundet - Spor 2, så det kommer vel neste fredag eller noe sånt.
Etter mange koselige samtaler, måte vi dessverre bryte opp. Jeg hadde bestemt meg for å ta 16.49 toget, og det gikk rimelig bra. Bortsett fra det faktum at NSB-mannen som skulle hjelpe inn og ut av toget sa at han godt kunne hjelpe meg, men som han også sa: ”Neste gang du skal ut å reise, må du ha med deg en annen person”. Vel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Noe gammeldags og sprøtt er det. Men jeg rakk ikke akkurat å reagere før jeg satt inne på toget. Eli ble temmelig forbanna og skulle visst ringe NSB å klage. Det syns jeg også er riktig. Ærlig talt! Vi har faktisk kommet inn i 2011!
På kvelden kom Anna innom en tur. Ho skulle reise til Hawaii dagen etter, og den virkelige avskjeden sto for tur. Vi snakka og hadde det veldig koselig. Det er merkelig at jeg ikke har støttekontakt lenger. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal finne en ny. Kanskje har jeg det litt for travelt det siste halvåret. Men jeg ønsker henne selvfølgelig alt godt der borte, og det blir nok en del å lære, i tillegg til at ho får hjelpe andre mennesker i vanskeligstilte situasjoner.
På onsdag dro jeg igjen til Oslo, denne gangen sammen med Hanne Berit og mamma. Vi skulle på ADL-kurs på Huseby.
Jeg skulle ha kurs sammen med Sozan, som er på samme kursgruppa som meg, og som jeg kjenner veldig godt. Når jeg tenker meg om er vel var et mer dekkende ord, i og med at vi ikke har flere klassetrinnskurs.
Vi lagde en pastarett med pølser i. De andre som liksom skal lære oss noe ADL, lagde en sammen, med skjerm. Haha. Det er veldig synd at vi ikke fikk se på, men det var visst utrolig morsomt etter hva jeg har forstått. Begge smakte godt i alle fall.
Vi avslutta dagen med å prate om forskjellige situasjoner, og hvordan vi skal takle dem. Det var veldig givende. Må innrømme at jeg var veldig sliten da vi endelig kom hjem rundt 17.00.
Da jeg begynte på skolen på torsdag, ble jeg møtt av en svær politikk og menneskerettighetsoppgave, i tillegg til en passe stor sosiologiframføring. Ja, det er straffen for å være litt treg, men jeg føler at jeg har kontroll på det nå. Nå skal jeg konsentrere meg litt om internasjonale klimaproblemer.
Da føler jeg at jeg har fått ned det meste. Er på tide å øve litt mer sosiologi til i morgen. Tror jeg skal ta meg en treningsøkt også. Har ikke fått trent noe i år enda, og det får alltids opp selvtilliten min.
Vi snakkes!
mandag 3. januar 2011
Mandag - 2010!
Hei!
Nå er enda et år gått, og jeg vet som vanlig ikke hva jeg skal si. Året har sannsynligvis som alltid bestått av både opp- og nedturer. Det er ikke godt å si hva det har vært mest av. Men jeg føler for å oppsummere noe av et som har skjedd. Jeg vet heller ikke om jeg er i stand til å huske alt som har skjedd. Men om noen lurer, er det bare å lese i bloggen min. Alt står der! J
- Nyttårsaften. Den var helt utrolig å tenke på at vi sto framfor inngangen til 2010. Jeg syntes det var helt utrolig. Klarte ikke helt å forstå det liksom. Jeg var sammen med familie og venner og hadde det helt utrolig.
- Kurs på Huseby i januar. Dette var vårt siste kurs. Vi fikk ikke dra på noe kurs som fjerdeklassinger i 2010. Økonomien strakk dessverre ikke til. Det var siste innspurt i det vi fikk lære om både rettigheter og selvstendighet. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men lærerikt og fornuftig var det nå i alle fall. Det kjentes også veldig godt at dette var siste klassetrinnskurs. Kan egentlig ikke forstå det heller.
- DNJF Alumnitreff i februar. Der traff jeg igjen mange fantastiske mennesker jeg møtte i oktober 2009. I tillegg møtte jeg en del nye mennesker. Det kommer jeg nok aldri til å angre på at jeg deltok på. Fantastisk tiltak!
- Russetida som startet allerede i høst for vårt vedkommende. Jeg følte at det kunne bli litt mye til tider. Vi var liksom russ litt for lenge, men det var ei så trist da det tok slutt natt til 18.mai. Jeg kommer aldri til å glemme de morsomme partyene, russeklærne, sosialt samvær og mye mer som fulgte med russetida. Det er nok et vendepunkt i livet, også fordi det aldri kommer til å gjenta seg.
- Eksamenene jeg hadde i vår. De var både en opp- og nedtur for meg. Jeg skal ikke påstå at jeg var overvettes fornøyd med noe av det. Men jeg forsøker å akseptere det jeg er minst fornøyd med så godt det lar seg gjøre.
- Avslutninga med klassen min. Det var utrolig fint og trist på samme tid. Jeg kan ikke beskrive hvordan to av de mest fantastiske årene i mitt liv har forløpt. Jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg har gått i verdens beste klasse. Vet ikke om det kommer til å bli like bra noen gang. Vi fikk i alle fall en verdig avslutning! Jeg er glad i dere, kjære mennesker!
- VM og starten på min glødende interesse for fotball som også består i dag. Jeg vet ikke helt om det er noe særlig å skryte av. Det kan visst være en belastning av og til. Man blir jo så irritert når man taper. I tilfelle noen ikke har fått det med seg, er laget mitt Bayern München, og som land holder jeg med Tyskland. Det bør vel egentlig være nok. Skal ikke kjede dere med teite detaljer.
- En utrolig koselig sommerferie. Sommerferien var både fantastisk og sløv. Jeg starta med å være aleine hjemme sammen med broderen. Fikk besøk av Lena, og det ble nok en skikkelig fotballsommer dette året. Fint fikk vi det i alle fall. Masse grilling, spising, snop og prat. Det kan man ikke klage på. I tillegg var jeg en tur i Bosnia, noe som heller ikke var så verst.
- Skolestarten i høst. Den var jeg litt redd for, men det gikk mye bedre enn forventet. Nå er jeg vel etablert i noen klasser, men må innrømme at jeg føler meg litt utenfor sosialt i mange situasjoner. Jeg kan likevel ikke forvente så mye mer, men skal ikke klage. Jeg har uansett klart meg bedre enn forventet. Har et stabilt forhold til omgivelsene.
- Et fantastisk koselig besøk fra Johanngeorgenstadt fant sted i slutten av september. Det var en uforglemmelig og fin kveld for meg. Jeg fikk dessverre ikke vært sammen med dem hele uka, i tillegg kommer ikke besøkene til å være to ganger i året som før, men kun én. Jeg år nok heller ikke delta mer, men jeg ønsker alle som leder prosjektet alt godt. Det kommer til å gå utrolig fantastisk tror jeg. Nei, det vet jeg!
- DNJF-teff i oktober. Enda et nytt treff jeg deltok på, dette er det andre. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men jeg digger de treffene og menneskene som kommer. I tillegg til masse aktiviteter og sosialt samvær, blir jeg bedre i tysk. Det kan jeg heller ikke bli god nok i. Jeg har fått meg mange nye venner også, i tillegg til å se igjen en del fantastiske mennesker!
- De nye planene mine som ble etablert. Dette handler altså om framtida. Nå er det bestemt at jeg skal studere tysk. Den bestemmelsen angrer jeg overhodet ikke på. Gleder meg masse, masse! Mye er ikke i orden enda, men vi er godt i gang med å få orden på saker og ting!
- Det at jeg hadde støttekontakt den siste perioden før jul. Anna var som jeg antakelig har nevnt, ei utrolig koselig jente. Vi fikk veldig få, men fine timer allikevel. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg sa ja til å ha henne som støttekontakt, sjøl om jeg visste at perioden kom til å bli veldig kort.
- En utrolig fin og avslappende ferie. Mesteparten av juleferien i år ble brukt på å slappe av, høre lydbøker, være sammen med familie og venner, og bare bruke tida på å samle krefter.
Ja, da har jeg egentlig oppdatert det som har skjedd i 2010 før jeg slutta å skrive siste gang. Som vanlig har jeg konsentrert meg om oppturer, og det mener jeg er det riktige fordi man selvfølgelig ikke skal glemme nedturene, men det er mye hyggeligere å se tilbake på opptrene.
30.desember i fjor dro jeg og Ida til Isabel. Det var veldig koselig. Det var min første gang, og etter min mening absolutt ikke en dag for tidlig. Vi begynte med å spise middag, spille uuno og prate. Det var veldig utmattende men artig. Jeg er egentlig ikke så utrolig glad i å spille kort, men det var gøy å spille uno. Skjønt: Mitt tips er, om man er så få som vi var, bør man ta en del pauser for ikke å bli for sliten før man kommer til 500 poeng. Dette kjenner jeg kan bli en av mine få stunder med kortspill, derfor kan de også sees på som litt spesielle. Det er egentlig ikke helt min greie.
Nyttårsaften tok vi det rolig for å spare krefter. Det var nok ikke så dumt. Skjønt; vi leste ”Idas dans” og jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det en måte å slappe av. Jeg må innrømme at jeg var på nippet til å begynne å gråte ikke så rent få ganger.
Klokka 17.00 spiste vi middag: Kylling, poteter og soppsaus. Det smakte fortreffelig. Dessverre begynte vi å drikke for tidlig. Det er i og for seg kanskje ikke noen stor feil, men jeg tok visst litt av. Drakk litt for mye, for tidlig. Utrolig godt smakte det i alle fall, hele greia.
På kvelden hadde vi overetasjen for oss sjøl. Vi spiste masse snop, drakk altfor mye og prata mye tull. Jeg var nok altfor berusa allerede før tolv, og det var nok også noen andre også. Skjønt; all heder og ære til Ida som klarte å holde seg edru og fin hele kvelden! Haha. Der fikk vi den, Isabel.
Da det nye året ble ringt inn, sto vi ute og drakk champagne. Den smakte utrolig herlig. Vel, det var en god smak på det nye året.
Etter at vi hadde stått ute i kulda og snakka med Simen (broren til Isabel), gikk vi inn og spilte kort, i tillegg til å fortsette drikkinga. Jeg må innrømme at hjernen min ikke orka noe særlig mer. Den sa veldig greit i fra på slutten. Vi var nok i seng tidligere enn en nyttårsaften ville tillatt det om vi ikke hadde tatt helt av.
Vi sto opp i rimelig tid, tror den var rundt tolv, og spiste pizza til frokost. Takk og lov at vi fikk pizza og ikke skulle spise brødskiver. Det fant vi ut ikke kom til å bli noe særlig. Som ventet fikk nok jeg og Isabel litt mer å slite med enn Ida, men det er sannsynligvis veldig fortjent.
Vi avslutta ettermiddagen med unospilling og litt mer høring av ”Idas dans”. Den boka er så utrolig nydelig! Jeg har bestilt den for å lese resten, sjøl om jeg har hørt den før.
Jeg var vel hjemme rundt klokka sju.
Ellers har jeg egentlig ikke brukt de siste dagene på noe særlig. Nå kjenner jeg at skolen skal starte om ikke så lenge. Jeg skal imidlertid på boklandsering i morgen og ADL-kurs på onsdag, så jeg får ingen skolestart før torsdag. Da er det bare en dag før helga kommer. Det er en altfor mjuk start.
Da føler jeg i grunn at jeg har fått ned det aler viktigste. Jeg er glad jeg har fått det ned, og at det ikke tok for lang tid.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Godt nyttår til dere alle!
Nå er enda et år gått, og jeg vet som vanlig ikke hva jeg skal si. Året har sannsynligvis som alltid bestått av både opp- og nedturer. Det er ikke godt å si hva det har vært mest av. Men jeg føler for å oppsummere noe av et som har skjedd. Jeg vet heller ikke om jeg er i stand til å huske alt som har skjedd. Men om noen lurer, er det bare å lese i bloggen min. Alt står der! J
- Nyttårsaften. Den var helt utrolig å tenke på at vi sto framfor inngangen til 2010. Jeg syntes det var helt utrolig. Klarte ikke helt å forstå det liksom. Jeg var sammen med familie og venner og hadde det helt utrolig.
- Kurs på Huseby i januar. Dette var vårt siste kurs. Vi fikk ikke dra på noe kurs som fjerdeklassinger i 2010. Økonomien strakk dessverre ikke til. Det var siste innspurt i det vi fikk lære om både rettigheter og selvstendighet. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men lærerikt og fornuftig var det nå i alle fall. Det kjentes også veldig godt at dette var siste klassetrinnskurs. Kan egentlig ikke forstå det heller.
- DNJF Alumnitreff i februar. Der traff jeg igjen mange fantastiske mennesker jeg møtte i oktober 2009. I tillegg møtte jeg en del nye mennesker. Det kommer jeg nok aldri til å angre på at jeg deltok på. Fantastisk tiltak!
- Russetida som startet allerede i høst for vårt vedkommende. Jeg følte at det kunne bli litt mye til tider. Vi var liksom russ litt for lenge, men det var ei så trist da det tok slutt natt til 18.mai. Jeg kommer aldri til å glemme de morsomme partyene, russeklærne, sosialt samvær og mye mer som fulgte med russetida. Det er nok et vendepunkt i livet, også fordi det aldri kommer til å gjenta seg.
- Eksamenene jeg hadde i vår. De var både en opp- og nedtur for meg. Jeg skal ikke påstå at jeg var overvettes fornøyd med noe av det. Men jeg forsøker å akseptere det jeg er minst fornøyd med så godt det lar seg gjøre.
- Avslutninga med klassen min. Det var utrolig fint og trist på samme tid. Jeg kan ikke beskrive hvordan to av de mest fantastiske årene i mitt liv har forløpt. Jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg har gått i verdens beste klasse. Vet ikke om det kommer til å bli like bra noen gang. Vi fikk i alle fall en verdig avslutning! Jeg er glad i dere, kjære mennesker!
- VM og starten på min glødende interesse for fotball som også består i dag. Jeg vet ikke helt om det er noe særlig å skryte av. Det kan visst være en belastning av og til. Man blir jo så irritert når man taper. I tilfelle noen ikke har fått det med seg, er laget mitt Bayern München, og som land holder jeg med Tyskland. Det bør vel egentlig være nok. Skal ikke kjede dere med teite detaljer.
- En utrolig koselig sommerferie. Sommerferien var både fantastisk og sløv. Jeg starta med å være aleine hjemme sammen med broderen. Fikk besøk av Lena, og det ble nok en skikkelig fotballsommer dette året. Fint fikk vi det i alle fall. Masse grilling, spising, snop og prat. Det kan man ikke klage på. I tillegg var jeg en tur i Bosnia, noe som heller ikke var så verst.
- Skolestarten i høst. Den var jeg litt redd for, men det gikk mye bedre enn forventet. Nå er jeg vel etablert i noen klasser, men må innrømme at jeg føler meg litt utenfor sosialt i mange situasjoner. Jeg kan likevel ikke forvente så mye mer, men skal ikke klage. Jeg har uansett klart meg bedre enn forventet. Har et stabilt forhold til omgivelsene.
- Et fantastisk koselig besøk fra Johanngeorgenstadt fant sted i slutten av september. Det var en uforglemmelig og fin kveld for meg. Jeg fikk dessverre ikke vært sammen med dem hele uka, i tillegg kommer ikke besøkene til å være to ganger i året som før, men kun én. Jeg år nok heller ikke delta mer, men jeg ønsker alle som leder prosjektet alt godt. Det kommer til å gå utrolig fantastisk tror jeg. Nei, det vet jeg!
- DNJF-teff i oktober. Enda et nytt treff jeg deltok på, dette er det andre. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men jeg digger de treffene og menneskene som kommer. I tillegg til masse aktiviteter og sosialt samvær, blir jeg bedre i tysk. Det kan jeg heller ikke bli god nok i. Jeg har fått meg mange nye venner også, i tillegg til å se igjen en del fantastiske mennesker!
- De nye planene mine som ble etablert. Dette handler altså om framtida. Nå er det bestemt at jeg skal studere tysk. Den bestemmelsen angrer jeg overhodet ikke på. Gleder meg masse, masse! Mye er ikke i orden enda, men vi er godt i gang med å få orden på saker og ting!
- Det at jeg hadde støttekontakt den siste perioden før jul. Anna var som jeg antakelig har nevnt, ei utrolig koselig jente. Vi fikk veldig få, men fine timer allikevel. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg sa ja til å ha henne som støttekontakt, sjøl om jeg visste at perioden kom til å bli veldig kort.
- En utrolig fin og avslappende ferie. Mesteparten av juleferien i år ble brukt på å slappe av, høre lydbøker, være sammen med familie og venner, og bare bruke tida på å samle krefter.
Ja, da har jeg egentlig oppdatert det som har skjedd i 2010 før jeg slutta å skrive siste gang. Som vanlig har jeg konsentrert meg om oppturer, og det mener jeg er det riktige fordi man selvfølgelig ikke skal glemme nedturene, men det er mye hyggeligere å se tilbake på opptrene.
30.desember i fjor dro jeg og Ida til Isabel. Det var veldig koselig. Det var min første gang, og etter min mening absolutt ikke en dag for tidlig. Vi begynte med å spise middag, spille uuno og prate. Det var veldig utmattende men artig. Jeg er egentlig ikke så utrolig glad i å spille kort, men det var gøy å spille uno. Skjønt: Mitt tips er, om man er så få som vi var, bør man ta en del pauser for ikke å bli for sliten før man kommer til 500 poeng. Dette kjenner jeg kan bli en av mine få stunder med kortspill, derfor kan de også sees på som litt spesielle. Det er egentlig ikke helt min greie.
Nyttårsaften tok vi det rolig for å spare krefter. Det var nok ikke så dumt. Skjønt; vi leste ”Idas dans” og jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det en måte å slappe av. Jeg må innrømme at jeg var på nippet til å begynne å gråte ikke så rent få ganger.
Klokka 17.00 spiste vi middag: Kylling, poteter og soppsaus. Det smakte fortreffelig. Dessverre begynte vi å drikke for tidlig. Det er i og for seg kanskje ikke noen stor feil, men jeg tok visst litt av. Drakk litt for mye, for tidlig. Utrolig godt smakte det i alle fall, hele greia.
På kvelden hadde vi overetasjen for oss sjøl. Vi spiste masse snop, drakk altfor mye og prata mye tull. Jeg var nok altfor berusa allerede før tolv, og det var nok også noen andre også. Skjønt; all heder og ære til Ida som klarte å holde seg edru og fin hele kvelden! Haha. Der fikk vi den, Isabel.
Da det nye året ble ringt inn, sto vi ute og drakk champagne. Den smakte utrolig herlig. Vel, det var en god smak på det nye året.
Etter at vi hadde stått ute i kulda og snakka med Simen (broren til Isabel), gikk vi inn og spilte kort, i tillegg til å fortsette drikkinga. Jeg må innrømme at hjernen min ikke orka noe særlig mer. Den sa veldig greit i fra på slutten. Vi var nok i seng tidligere enn en nyttårsaften ville tillatt det om vi ikke hadde tatt helt av.
Vi sto opp i rimelig tid, tror den var rundt tolv, og spiste pizza til frokost. Takk og lov at vi fikk pizza og ikke skulle spise brødskiver. Det fant vi ut ikke kom til å bli noe særlig. Som ventet fikk nok jeg og Isabel litt mer å slite med enn Ida, men det er sannsynligvis veldig fortjent.
Vi avslutta ettermiddagen med unospilling og litt mer høring av ”Idas dans”. Den boka er så utrolig nydelig! Jeg har bestilt den for å lese resten, sjøl om jeg har hørt den før.
Jeg var vel hjemme rundt klokka sju.
Ellers har jeg egentlig ikke brukt de siste dagene på noe særlig. Nå kjenner jeg at skolen skal starte om ikke så lenge. Jeg skal imidlertid på boklandsering i morgen og ADL-kurs på onsdag, så jeg får ingen skolestart før torsdag. Da er det bare en dag før helga kommer. Det er en altfor mjuk start.
Da føler jeg i grunn at jeg har fått ned det aler viktigste. Jeg er glad jeg har fått det ned, og at det ikke tok for lang tid.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Godt nyttår til dere alle!
Abonner på:
Innlegg (Atom)