Mandag - Årets første innlegg.

Hei og godt nytt år til alle sammen!

Nå har vi kommet inn i et nytt år, altså 2012. Jeg kan ikke skjønne hvordan i all verden vi har klart å komme oss hit i den farten vi har kommet oss inn i det. Haha. Det høres litt teit ut. Men jeg synes nå likevel at det går så fort at jeg ikke har ord for det. Det er både en fin og skummel tanke, fin fordi framtida sikkert vil bringe med seg fantastiske ting, men selvfølgelig også nedturer. Skummelt fordi man føler at tida går så umenneskelig fort og man føler seg gammel. Ja, jeg har faktisk aldri tenkt på dette før, men nå gjør jeg det; uviss av hvilken grunn.

Dette året har inneholdt både opp- og nedturer. Jeg må si at det har vært et år som alle andre sånn sett, med unntak av den rystende hendelsen som rammet hele Norge 22.juli. Det kommer vi nok aldri til å glemme. Jeg har imidlertid ikke tenkt å bruke for mye tid på dette. Jeg føler likevel ikke at det lar seg gjøre å forstå noe som helst. Jeg, og sannsynligvis hundrevis av andre mennesker, kommer aldri til å fatte hvordan noe sånt kan skje!

Dette året er et av de spesielle årene som inneholder to viktige kapitler av livet mitt. På den måten føles det egentlig som om året har var i en evighet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg gikk på videregående i 2011. Det siste halvåret på videregående var første halvdel av 2011. Det året var et helt greit år, verken fantastisk eller dårlig på noe vis. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg helst ikke ville være der. Jeg ville helst slutte samtidig med dem jeg gikk sammen med, noe jeg også kunne gjort, men jeg valgte å bruke lenger tid. Fordelen meldte seg i form av bedre resultater og bedre tid til å være sosial. Det er aldri ulemper med noe, ikke som jeg har erfart i alle fall.

Andre halvdel av dette året begynte jeg på tyskstudie på universitetet i Oslo. Jeg fikk en både tung og fin start. Det er noe helt annet å studere enn å gå på videregående. Jeg visste ikke sikkert hva jeg ville gjøre det jeg gikk siste året på videregående, men nå er jeg ikke i tvil. Jeg vet med stor sikkerhet at å studere tysk var et riktig valg. Jeg trengte overhode ikke å bekymre meg for at jeg kom til å angre. I tillegg var jeg utrolig heldig med dem jeg kom sammen med. Medstudentene mine har vist seg å være en fin gjeng. Selv om det er forskjellige mennesker i forskjellige fag er vi noen faste som alltid finner hverandre. Det er en betryggende tanke.

Det mener jeg egentlig er en helt grei oppsummering av året. Jeg pleier som regel å ramse opp en del hendelser, men det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Jeg har uansett skrevet passe jevnlig det siste året, så om noen er for nysgjerrige er det bare å lese tidligere innlegg. J

Da tror jeg egentlig jeg har skrevet nok for denne gang. Jeg er så absolutt fornøyd med at jeg har klart å få den sløve hjernen min med på dette. Tenk at man kan bli så sliten av å gjøre ingenting. Haha; nok en gang.

Vi snakkes, kjære mennesker!