tirsdag - Sliten, med blandede følelser

Hei!

Nå er jeg sliten, men sånn passelig fornøyd. Jeg føler liksom nesten ikke at vi har hatt vinterferie. Alle kreftene har bare rent ut igjen. Trodde liksom ferien skulle styrke oss og gi oss krefter, men, neida!

Resten av ferien ble egentlig ikke brukt på noe særlig. Jeg var veldig sløv, og det var absolutt ok. Jeg klarte Ikke å finne på noe smart og fornuftig å finne på. Men som sagt: Det gjorde ingenting. Jeg hadde det helt herlig likevel! Jeg hørte en lydbok for hver dag. Alle varte vel i overkant av sju timer. Sjukt, men sant!

Vi starta tidlig på mandagen. Jeg var egentlig ikke så veldig trøtt. Det gikk rimelig greiere enn det pleier å gjøre etter en ferie. Vi starta med rettslære. Vi er i slutten av kapittelet om ”Arbeidsrett”. Det er et greit, men vanskelig kapittel. Jeg syns ikke det er så komplisert som arverett, selv om det blir sagt at arverett er lettere.
Mattetimen var til å leve med, ikke akkurat verdens beste, men greit. Jeg fikk ikke gjort så veldig masse da. Men det er jeg vant med.
Tysken var også helt grei. Vi driver på siste uka med prosjektarbeidet. Jeg er snart ferdig med å skrive om byggingen av Berlinmuren og murens fall. Det går greit å framføre også tror jeg. Er lenge siden jeg har hatt framføring, men tror jeg skal klare det.
Gymmen var ok. Gymlæreren var borte, så det ble mest susing omkring. Greit for meg!

I dag gikk dagen også som vanlig. Matte var den første og trøtteste timen på tirsdager. Jeg tror jeg skjønner litt mer av den regresjonen. Den er ikke akkurat morsom, men skal vel takle den.
I tysktimen bestilte vi lydbøker. Vi bestilte tre stykker. Den ene var utlånt, men skal låne to av de andre. Er litt spent på om jeg kommer til å forstå noe av det som blir sagt. Det skal bli gøy å finne ut! Den ene boka, ”Hinter Blinden Fenstern”, virker veldig spennende. Jeg gleder meg sinnssykt. Kriminalromaner gleder meg alltid!
Etterpå var jeg borte på tilrettelagt. Det var utrolig koselig. Det var skikkelig koselig å snakke om Tysklandsturen som vanlig. Det liker jeg virkelig.

Da jeg kom hjem, slappa jeg bare av. Jeg ble veldig sliten etter id ag sjøl om vi ikke hadde noe særlig å gjøre og ikke hadde gjort så mye slitsomt i dag. Jeg fikk forresten tilbake mobilen min fra reparasjon i dag. Jo da, det var for så vidt greit. Bortsett fra at den har blitt 6ormatert. Det betyr at alt har blitt borte, inkludert Talks. Skikkelig irriterende! Jaja, jeg har ikke tenkt å gi meg. Det er meningen at jeg skal stå på til jeg får en ny en, og det skal det bli noe av. Jeg er godt i gang allerede.

Det har i grunnen ikke skjedd så veldig mye utover kvelden. Har gjort litt tysk og matte. Tror jeg skal gjøre enda litt mer tysk. Det går jo bedre og bedre. Jeg kan bare ikke få sagt ofte nok hvor glad jeg har blitt i det faget. Jaja. Jeg tar alltid ting som de kommer. Det er ikke vits å ta noe på forskudd.
Da tror jeg egentlig at jeg har fått med det aller meste. Vi snakkes, folkens. Nyt ferien, dere som har den. Det blir skrekkelig tung så snart man skal sette i gang etter ferien.
Vi snakkes, folkens! *klem*

Winterurlaub!

Hei!

Nå er det seriøst herlig fantastisk, utrolig genialistisk vinterferie! Det ble en helsprø setning, men jeg føler virkelig at den beskriver hva jeg føler akkurat nå! Jeg var virkelig sliten etter de to ukene som har gått etter at jeg kom hjem fra kurs. Så det skal bli deilig å nyte ei hel uke med ferie!

I dag er det egentlig en super dag! Det er valentinsdag. Ikke det at jeg har et sånt veldig spesielt forhold til den, men det er koselig å vite likevel. Også får man mange søte meldinger. Og ikke minst: Vår kjære fantastiske og høyt elskede venn, Ida har bursdag i dag! <3 Gratulerer så mye med dagen. Og for å bruke et idauttrykk Jeg er überglad i deg! Og det mener jeg så absolutt!

I dag har det vel egentlig ikke skjedd så veldig mye. Jeg har bare slappa av, sovet lenge og snakka i Skype. Som dere sikkert skjønner er det den tradisjonelle lørdagspraten jeg og Marita har, jeg snakker om. Den ble imidlertid ganske kort i dag, (den varte i nesten to timer i dag, men det er veldig lite i forhold til det det pleier å være). Det skal vi se å få gjort noe med i morgen. Vi har begge ferie og kan nyte dette fullt og helt. Tror det skal bli anledning til det i morgenkveld for å være nøyaktig.

Den siste uka har i grunne godt helt greit. Vi har ikke hatt for mye å gjøre. Det har heldigvis vært en overkommelig leksemengde. Vi ble endelig ferdig med norskprøva om barokk og klassisisme. Det kunne virkelig gått bedre, men det kunne også gått verre. Vi har også starta med et prosjekt i tysken. Det er ikke så ille egentlig. Det er faktisk litt spennende å skrive om delingen av Tyskland etter verdenskrigen. Jeg skal skrive om den biten som handler om ”Die Berlinermauer” å gjøre. Det som er litt synd, er at vi må skrive på tysk. Det har jeg ikke noe imot, men det er det med meg at jeg gjerne vil skrive masse masse, og det vet jeg faktisk ikke om jeg klarer på tysk. Mye setningsanalyse og andre grammatiske greier, er faktisk tidkrevende. Men jeg skal jobbe litt med det i ferien, og da får jeg litt tid til setningsanalyser.

Nå er forresten snøen delvis på retur igjen. Det skal jeg ikke nekte for at jeg er glad for. Jeg mener at det er ok med litt snø, men når det kommer i massevis, kan det bli for drøyt. Orienteringsmulighetene blir absolutt minimale. Men vi får holde ut denne vinteren også.

Jeg er egentlig ikke sikker på hva som skal skje denne ferien, men det finner jeg ut av. Klarer alltids å finne på noe fornuftig. Vi får snakkes senere da. Ha det supert, alle sammen!
*Helgeklem!*

Morsdag og diverse andre greier.

Heisann!

Da var det oss igjen, da. Det pleier alltid å være så treigt og vanskelig å komme i gang! Men, først og fremst:
Gratulerer med morsdagen til alle mødre rundt omkring i verden. Håper dere har hatt en super dag! :D

Denne uka har vært både full av energi og full av trøtthet og slapphet. Dessverre mest av det siste. Jeg hadde en dag her da jeg var skikkelig uthvilt og følte meg tipptopp, også har jeg hatt seks andre dager der jeg har vært megasløv. Haha. Det er ikke måte på altså.

Ukedagene har egentlig vært helt greie. Det var utrolig deilig å komme tilbake og se folka igjen. Men jeg savner fortsatt folka fra kurset! Jeg har fått pakka i posten med alle sangene, kortskrifta og det vi hadde på kurset. Det var så utrolig koselig å se alt igjen!
Dere må tro det var fælt å åpne mandagen med en prøve. Tror seriøst ikke jeg har følt meg verre på flere uker. Hadde vært deilig å slappe av litt den første uka, men neida.

Så gikk uka, uten videre begivenheter. Hadde tyskprøve på fredagen. Tror i grunnen det gikk helt greit. Jeg skal ikke klage. Også blir det matteprøve på tirsdagen. Den føler jeg meg faktisk ganske trygg på. Har ikke gjort det på en stund, men føler på en måte at jeg har god kontroll på det jeg skal ha om, nemlig: Statistikk.

I går snakka jeg meg Marita og Sozan. Det var utrolig koselig, begge deler. Alltid koselig å snakke med venner.

Da var det vel ikke så altfor mye mer å si. Vi får snakkes når jeg har noe mer interessant å skrive om. Ikke det at noe av det jeg skriver faktisk er interessant.
Dere får fortsatt nyte den bitte lille biten som er igjen av helga!

Uke 5 - Klassetrinnskurs!

Hei!

Nå er det en uke siden jeg skrev sist, men det forberedte jeg jo på sist. Det kommer av den enkle grunn at jeg var på klassetrinnskurs. Det var utrolig herlig.

Jeg reiste med fly på mandagen, 16.55. Jeg skal innrømme at jeg grudde meg litt. Hadde aldri reist alene, og det var bare andre gangen i mitt liv jeg kan huske at jeg har tatt fly. Sist var i sommer, men det trenger vi ikke å gå nærmere inn på.
Det var Hanne Berit som fulgte meg. Vi satt en stund på flyplassen. Jeg spiste en muffins og drakk juice.
Turen gikk greit, bortsett fra at jeg fikk inni granskauen vondt i ørene da vi landet. Jeg fant kofferten og ble hentet av Anne fra Tambartun. Det var koselig å se ho igjen. Så ho sist for to år siden. Vi kom fram sånn en halv time seinere. Jeg og AnneLine ble henta sammen. Da vi kom, var nesten alle kommet. Det var oss, Ida Utne, Ida Marie, Stina, Hanne, Marte og Fredrik som var der. En koselig gjeng! Vi satt egentlig bare og snakka og delte gamle minner og sånn. Vi la oss faktisk veldig tidlig, sånn i elleve-tida. Nattevakta var også der, forresten. Hun er en utrolig genialistisk og hyggelig person. Anny, heter hun. Og nå må dere ikke tro at det var hun som bestemte at vi skulle legge oss så tidlig. Hun sa ikke noe om legging, men at vi var store nok til å passe på det selv. Smarte menneske!

Jeg var litt trøtt da jeg sto opp dagen etter. Men det var deilig å sette i gang med en ny dag. Frokosten var herlig. Jeg spiste ost og kalverull (masse, masse detaljer).
Så gikk vi til hovedbygget. Der gikk vi rett til klaserommet og traff Randi Rusten (en av kurslederne og ansatt på Tambartun) og Brit Arna Susegg (en lærer ved en lærerskole i Trondheim). Vi snakka om lesing og hva slags forhold vi har til lesing og refleksjoner ved litteraturen. Det var utrolig spennende. Så leste Brit Arna første kapittel fra ”Sets sang”. Det skulle vi inspireres av. Vi valgte en person fra teksten, skrev en tekst og leste høyt. Jeg leste min, også leste jeg Hane sin. Utrolig herlige tekster alle skrev! Jeg skjønner ikke at vi er så flinke til å produsere tekster.
Etter lunsj hadde vi dans. Det kom sju stykker fra Trøndertun folkehøyskole og lærte oss å danse. Det var utrolig genialt. Ho ene eleven, laga noen danser spesielt til oss. Vi fikk gjøre en del av de tingene de pleier å gjøre. Jeg syns egentlig det var herlig å få røre på seg. De som ikke var så positive til dans, ble egentlig veldig positive og hypre. Det syns jeg er sinnssykt bra!
Etter middag gikk vi inn i paviljong fjorten, der vi bodde. Det var ikke så mye som skulle skje. Bare koselighet og sosialitet. Lena kom etter hvert, sjøl om ho egentlig fikk beskjed om at det ikke passer. Men Lena er ikke den som lar seg stoppe av noe sånt. Men det gikk da greit, i alle fall. Koselig var det og. V prata og hadde det rett og slett superfantastisk!
På kvelden kom nattevakta igjen. Før det så vi selvfølgelig Hotel Cæsar. :D Jeg, Ida og AnneLine hadde putekrig. Det var kjempemorsomt! Jeg ble veldig varm og hyper av det. Men vi måtte imidlertid slutte for det var noen som skulle sove. Vi prata om miljø og skole i stedet. Det er et tema som opptar oss alle. Veldig spennende. Vi prata også om andre sykdommer og situasjoner, muligheter og slikt. Det gjorde at vi ikke kom oss i seng før i ett-tida, men det tok tid å stelle seg. Jeg var nok ikke i seng før halv to.

På onsdag var jeg faktisk ikke trøtt da jeg sto opp. Det var deilig med frokost og babling med folka. Jeg ble veldig glad or at det var morgen og ny dag.
Etter frokost gikk vi til hovedbygget. Der starta vi med tekster. Vi skrev og leste enda mer. Det var kjempeherlig og utforske mitt indre, syns jeg. Jeg ante faktisk ikke hvor mye rart som bor inni meg. Det var i ale fall fantastisk å få det fram. De fleste har nok noe inni seg som de ikke oppdager før det går en stund. Vi fikk også høre litt musikk som skulle inspirere oss også. Det hjalp en del på tekstene egentlig. Musikkutvalget var fantastisk nydelig også. Jeg ble glad i sangene. Det rørte langt inni meg, og jeg tviler ikke på at det gjelder de andre også. Vi fikk til gode tekster den dagen også, men det skjønte dere sikkert?
Etter lunsj var det dans igjen. Det var like überfantastisk som på tirsdag. Vi fikk lære mer på den dansen vi begynte med til slutt på tirsdag. Jeg klarte det i grunnen ganske bra. Vi dansa også etter en CD-innstruks. Det var kult, egentlig. Det gikk litt fort, men tror de fleste fikk det til etter litt om og men. Vi ble slitne, men jeg tror nok de fleste av oss var fornøyde. Men jeg ble i alle fall ikke like sliten som på tirsdag. Vi stakk til middagen like etterpå, som dagen før.
Etter middag slappa vi av og var sosiale. So dro vi vil Melhus, på kjøpesenteret. Jeg var ikke så opptatt av å shoppe noe. Var litt for sliten. Men vi fikk det fint og sosialt egentlig.

På torsdagen var jeg like våken som dagen før. Det gikk i grunne fint.
Etter frokost gikk vi til hovedbygget for å ha lesing og skriving igjen. Det ble skriving og noen få tekster ble lest opp. Vi hadde ikke tid til alle. De vart fortsatt like spennende, og vi hadde rett og slett ikke lyst til å slutte. Det gir oss så mye når vi får reflektere, skrive og gi hverandre respons på tekstene våre. Jeg ble litt forbanna på den pc-en jeg brukte, som så absolutt var nødt til å oppføre seg teit. Jeg måtte gå over til en annen pc, så måtte jeg gå tilbake til den jeg begynte på igjen. Det ble noe enormt styr. Jeg klarte å uttømme litt frustrasjon over at vi ikke fikk lov å bruke våre egne pc-er, ellers hadde ting gått mye fortere og bedre.
Etter lunsj hadde vi fysisk aktivitet. Vi skulle egentlig ha gym, men de fra folkehøyskolen hadde ikke tid. Slitne ble vi imidlertid likevel. Det ble lagt ut forskjellige matter og sånn som skulle utgjøre stasjoner. Vi skulle gjennom alle. Jeg ble i grunnen veldig sliten, men tviler ikke på at noen av oss hadde godt av det! Man ble i alle fall i bedre humør også, det har jeg merka at stemmer godt overens med trening. Vi gikk opp og dusja straks etter middag. Det ble dessverre så dårlig tid at vi måtte forte oss. Jeg hjalp Hanne med å pakke ned i kofferten hennes da de andre holdt på med sitt, dusjing, prating og sånn. Men det var bare to dusjer som kanskje nevnt, så det ble en del stress. Jeg og Hanne fant ut at vi kunne drive med kollektiv dusjing. Nei, dere hørte ikke feil! Vi brukte ikke så lang tid, så vi rakk og bli ferdige i tide. Da vi var ferdige var Lena også ankommet. Så derfor gikk vi av sted til hovedbygget igjen. Solveig-Marie kom etter hvert. Det var utrolig koselig å se henne igjen, det var over et halvt år siden sist.
Odvar, en av dem som jobber på Tambartun, prata om Louis Braille. Braille var mannen som oppfant punktskriften. Det er han som har æren for at vi blinde faktisk kommer fram her i livet og har muligheten til en framtid. Han har ”åpnet døren til kunnskap” for blinde. Jeg har lest historien om han før, og ble utrolig rørt. Men det ble ikke annerledes å høre om det igjen. Jeg fikk høre en del nye ting, og ble enda mer rørt. Det tror jeg også at de andre i rommet ble. Vi tenkte mye på alt han hadde gjort for oss. Han fikk ikke den hederen han fortjente før hundre år etter at han døde. Det syns jeg ærlig talt er trist å tenke på. Det var også ganske merkelig å tenke på at hendene og kroppen ikke er på samme sted. Kroppen er i Pantyon i Paris, der en del andre store franskmenn er begravd. Hendene hans er i den lille landsbyen der han kom fra, Coupvray. Men det r fint å tenke på også egentlig. Så fikk vi høre en sang som en fra Canada har skrevet. Det er en sang som takker Louis Braille for det han har gjort for oss blinde. Den var så nydelig at jeg nok ikke var den eneste som fikk en klump i halsen. Til slutt leste Odvar en tekst på kortskrift. Kortskrift er litt vanskelig, men vil man så klarer man å lære det også.
Da vi var ferdige gikk vi tilbake til hus 14. Vi satt inne på stua og spiste pizzaen som hadde blitt henta til oss. Den var utrolig god. Vi spiste også boller som Solveig-Marie hadde meg seg. Saklig gode greier! Vi så også selvfølgelig Hotell Cæsar.
Solveig-Marie og Lena gikk nesten på likt. Det var vel sånn rundt ti. Nattevakta hadde også rukket og komme. Folk begynte å gå og legge seg like etterpå. Jeg og Ida ble sittende igjen etter at alle de andre hadde gått og lagt seg. Vi hadde en god del å snakke om. Jeg angrer slett ikke på at jeg ble sittende oppe. Jeg tror vi trengte det begge to. Vi snakka mye, diskuterte en del og bedrev litt kollektiv dogåing. Nei, dere hørte ikke feil denne gangen heller! Haha. Vi gikk og la oss sånn omtrent tre. Vi hadde egentlig glemt klokka. Nattevakta hadde sovna og vi turte ikke å rope for å vekke henne. Jeg har aldri vært den typen som brøler for å vekke mennesker. Derfor måtte vi finne på noe annet. Vi klappa, knipsa, og sånne merkelige ting for å få ho våken. Det tok sin tid, men det gikk da til slutt. Vi er nå litt sprø, hvis man tenker etter. Jeg sovna ikke med en gang. Det var liksom så mye å tenke på, og det var både godt og trist å tenke på at vi skulle hjem. Blandede følelser r alltid de vanskeligste.

Jeg fikk da karet meg opp på fredagen. Det var utrolig tungt, men det gikk da. Etter frokosten kom vi oss til hovedbygget igjen. Der skrev vi litt igjen og leste enda noen flere tekster. Til slutt skrev vi evaluering. Jeg synes det r greit, for da får vi sagt ting hvis vi ikke er enige, eller vi får sagt positive ting sånn at de gjentas dersom det var positivt oppfattet. Det var en rar og rotete setning, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.
Da lunsjen kom var jeg egentlig veldig sliten, men utrolig fornøyd egentlig. Føler at jeg har sagt det en god del nå, men sånt skjer når man skal skrive lange innlegg. Vi fikk pizza til lunsj. Det gikk greit, selv om vi hadde spist det dagen før. Den smakte tross alt helt forskjellig fra den vi fikk på torsdagen. Jeg fikk ikke spist så mye. Nervøsiteten tok overhånd tror jeg.
Så skulle jeg, Hanne og Marte underholde. Først sang jeg og Hanne ”De nære ting”, så sang Hanne og Marte tre sanger ”sammenhengende” så avslutta vi med ”Where the angels sleep”. Da fikk vi med oss publikum også. Alle reiste seg, dansa litt rundt og klappa. Det var utrolig digg syns jeg. Stemmen min var ikke akkurat i sitt rette element. Jeg tror jeg hadde brølt litt for mye. Men det gikk egentlig ikke så verst.
Etter lunsjen dro en del av dem som var på kurset. Vi ande gikk opp i paviljongen igjen. Der var det en sivilarbeider som satt sammen med oss. Vi skravla og pakka ferdig. Så var det å komme seg på flyplassen klokka tre. Vi fikk ordna med ledsaging og kom oss av sted. Jeg fikk ledsaging gjennom sikkerhetskontrollen. Så møtte jeg gymlæreren min og vi reiste sammen. Flyturen gikk i grunn greit, bortsett fra at jeg fikk litt vondt i øret igjen. Men det gikk bedre denne gangen. Ble henta på flyplassen rundt kvart på seks.

Da jeg kom hjem var det masse folk her. Søsteren feira bursdagen sin. Jeg brukte litt tid på å slappe av, spise og sånne ting. Så litt på tv også. Men orka ikke å skrive blogg eller så veldig mye mer. Var altfor sliten.

I går satt jeg mest og slappa av. Jeg lestelitt i ”Sets sang”. Den er utrolig spennende. Det samme gjelder i grunnen i dag. Har lest ferdig første permen. Har også hørt på den cd-en vi fikk med alle sangene vi har brukt denne uka. Nydelig musikk! Det blir litt prøvelesing snart. Er litt bekymra for den. Burde øvd i forrige uke, men ble så vanskelig å gjøre noe da vi var på kurs. Det skjedde så mye, også ble det så mye sosialitet. Jeg vet at det er en superdårlig unnskyldning, men men. Alle skjønner sikkert hvordan det er.

Da var det vel i grunne ikke så veldig mye mer å si. Det sble ikke så utrolig detaljert, men dere får nok et bilde av hvordan kurset var.
Vi snakkes!