Søndag - Aldri vært så trøtt jeg!

Hei!

Jeg er egentlig ikke i humør til noe som helst; og i alle fall ikke å skrive blogg. For det første holder døgnrytmen min på å stabilisere seg; og det gjør utrolig vondt både fysisk og psykisk. Dere har sikkert opplevd det før. For det andre har jeg sinnsykt vondt i den ene armen så det går sykt sakte. Men det blir et lite innlegg uansett.

Den siste uka har gått ganske fort. Vi holder p å gli skikkelig tilbake i rutinene vi er vant til, men det er fortsatt rot. Noe av det som er litt begivenhetsrikt er vel at jeg har rukket å bytte fag. Det blir politikk og menneskerettigheter. Eller så blir det engelsk i år, slik at jeg ikke har så mange andre fag enn tredjeklassefag neste år.
Jeg var også på tilrettelagt på tirsdag. Det var utrolig koselig. Det har kommet en del nye elever også. Utrolig kos og se igjen de som var der i fjor også.
Ellers har vel uka gått normalt for seg. Vi har ikke fått uoverkommelig mengder med lekser. Jeg gjorde litt i sta; sånn at det blir noe mindre til uka.

Det var i alle fall utrolig fint da helga kom. Fredagen bare slappa jeg av, sov litt og hørte om igjen gossip Girl-bøker. Jeg bestilte igjen de gamle. Det er utrolig hvor mye man glemmer etter så lang tid.

Lørdagen ble også rimelig sløv med en del soving og lydbokhøring.
I sjutida dro jeg bort til Daniel. Vi ble sittende å skravle en stund før vi dro bort til en nedlagt barneskole som ligger like ved. Der var det konsert til inntekt for en skole i Afrika eller noe sånt. Vel. Høydepunktet var at Gaute Ormåsen skulle komme. Og skuffa ble man altså ikke. Han sang utrolig fantastisk! Jeg forsvant helt inn i musikken. Var helt med i tekstene og alle situasjonene han snakka om mellom sangene. Det var så fascinerende hvordan han kunne finne på slike supre tekster.
Og enda kulere. etter at han var ferdig; fikk vi hilse på han også. Han virker faktisk utrolig kul. Tok bildet sammen med han også. Koselighet på meget høyt nivå!

I dag har jeg sløva så utrolig mye at jeg ikke helt het hvordan jeg skal få beskrevet hvor lat jeg virkelig kan være. Men en sykkeltur ble det allikevel på meg. Sykla sammen med Jon i noe sånt som en time.

Etter at jeg kom hjem, skjedde det ikke sykt mye. Jeg har gjort litt lekser, spist og hørt enda mer på lydbok. Vurderer å trene litt og ellers bare glede meg til nattens soving. tror faktisk aldri jeg har gledet meg så mye til å sove som nå.

Ja. Det her ble et sykt rotete innlegg. Sikkert det mest rotete jeg har skrevet noen gang. Men det får bare være. Nå skal jeg stikke å slappe av litt, lese mail og sånn. Vi får snakkes mer siden!

Lørdag - Supersliten allerede.

Hei!

Dette er vel ikke det riktige tidspunktet å skrive blogg på. Ja, jeg vet det; vet at jeg egentlig skulle ha sovet. Men akkurat nå er jeg visst for våken, så derfor gjør jeg noe så spennende som å skrive blogg. Som Natalie sier, bloggen er greit å ha når man ikke har noe annet å ta seg til.

Vel: Vi fikk en rimelig brå start. Det var bare å møte opp, finne bøker og plasser (som tidligere nevnt).

torsdagen begynte vi rett på undervisningen. Sliten var jeg for å si det rett ut, mest nervøs egentlig. Torsdager er de lengste dagene mine.
vi begynte like greit for fullt. Husker ikke helt hvordan det var, men tror det begynte med rettslære, norsk, historie, Informasjonsteknologi og RLE. Alt gikk rimelig greit, bortsett fra Informasjonsteknologi. Dessverre var ingen forberedt. Skolen hadde så absolutt ikke funnet en ekstralærer og de hadde så absolutt heller ikke informert læreren. Den stakkars fyren ble bare mer og mer fortvilet for hvert minutt som gikk. Jeg synes litt synd på han i grunn. Tenk å komme i ny jobb og få en sånn start. Stakkars.

Slutten var sein og jeg var ikke hjemme før fire. Da var det ikke annet å gjøre enn å hive i seg litt middag og slappe av. I sekstida dro jeg på Jessheim sammen med Jon. Jeg måtte kjøpe inn en del nødvendige ting, blant annet bursdagsgaver. Og ja, det ble en del interessante innkjøp.
Jeg la meg sinnsykt tidlig torsdagskvelden. Var så utrolig trøtt at jeg ikke orket annet.

I går skjedde det ikke stort. Skoledagen min er betraktelig greiere på fredag, bortsett fra det faktum at jeg starter seint og slutter seint. Kjipe greier, men sånn er det nå en gang.
Vi kom fram til at jeg ikke skal ha Informasjonsteknologi likevel. Trist, men sikkert ikke så dumt. Men det er snakk om at jeg heller kan prøve neste år når de er mer forberedt. Håper det kan bli noe av.

Ettermiddagen ble ikke brukt på annet enn soving, sløving og enda mer soving. Ja. Jeg har vært så sinnsykt trøtt bare etter to dager. Skjønner ikke hvordan det skal gå til.

Nå tror jeg at jeg skal legge meg å prøve og sove. vi får snakkes mer siden!

Onsdag - Det gode liv er over!

Ja, da var vi godt i gang igjen! Det føles litt merkelig etter den lange og herlige sommeren vi fikk, men det føles kjempegodt også. Jeg har savnet de daglige tingene vi gjør som vi ikke gjør i ferien, f.eks å glede seg til helg. Det er noe helt eget ved akkurat det. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men dere kjenner nok igjen følelsen.

slutten av sommerferien ble ikke brukt på noen verdens ting! Kan ikke en gang skryte av at jeg har prøvd å gjøre noe. Det har jeg altså ikke. Men nå har jeg planer om å skjerpe meg litt. Må inn i riktig døgnrytme igjen. Det er helt umulig omtrent.

Vel: I dag startet vi rundt elleve. Den vanlige talen til rektor var det første vi fikk inn da vi startet. Den var litt annerledes enn i fjor, men utrolig viktig. Jeg følte at det hjalp litt på starten.
vi startet med å snakke om klassemiljø da vi kom til klasserommet. utrolig viktig. Vi tar de samme reglene som i fjor. Det er vel like greit.
Etter lunsj var de andre på biblioteket. Jeg åpnet en kjempeeske med bøker jeg har fått. Og vet dere hva? De enste bøkene jeg har fått, er tyskbøkene. Det er ikke til å tro. Elleve bøker var det. Men det triste er at det ikke blir tysk på meg, men jeg har store planer om å lese sjøl. Gleder meg masse!
Siste timen ble ikke brukt på annet enn gjennomgang av skoleregler og elevbok. rimelig greie saker.

Da jeg var hjemme igjen, kom et en koselig overraskelse i posten. Det var ”Halleluja Live - volum 2”, den nyeste CD-en til Gitarkameratene. Den snille og gavmilde giver var min kjære Ida! Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg ble. Tusen, tusen takk, ubeskrivelig herlige menneske! <3

Ja, nå har jeg hørt en del på den nye CD-en min, slappa av og sett på TV. Jeg kjenner at døgnrytmen er på vei tilbake til normalen, og det er bra. Vi starter for fullt i morgen. Torsdagene er helt fulle for mitt vedkommende.

Nå skal jeg nyte resten av kvelden. Vi snakkes, kjære mennesker!

Fredag - Har ingen passende tittel.

Hei!

Da var det fredag igjen, og helg. Skjønt, det har vel ikke så mye å si når man har ferie. Jeg har ikke den koselige fredagsfølelsen jeg pleier å ha på fredager. Gleder meg i grunn til å få den tilbake.

Ferien nærmer seg slutten. Det er både synd og fint. Synd fordi det er ti måneder igjen til neste gang. Fint fordi det skal bli spennende å starte et nytt skoleår, møte igjen folka og fordi at tida kommer til å gå sinnsykt fort igjen. Før vi vet ordet av det er det sommerferie igjen. Forresten har vi jo andre ferier også: Høstferie, vinterferie, juleferie og påskeferie. Også har vi jo noen fridager både her og der. Det liver opp. Jeg kjenner virkelig at det hjelper å være positiv.

Disse dagene har egentlig for det meste bestått av sløving. I alle fall mandag og tirsdag. Tror virkelig jeg sov så utrolig lenge at det føltes som om natt var dag og omvendt. Fikk lest en del også da. Har fått en tysk punktbok, ENDELIG! Det er en rimelig enkel og grei bok å lese. Har ikke noen problemer med å forstå hva som står.

På onsdag var jeg hos Daniel. Koselighet! Dro i ettida. Muffinslaging sto øverst på tapetet. Hehe, jeg var nok ikke så mye til hjelp. Men dere vet; man trenger psykisk støtte av og til også.
Været var utrolig fint i starten, så vi ble sittende ute og snakke ei stund, drikke saft og spille geni. Jeg vant! Hehe. Det er ikke mye å være stolt av. Vi har visst en del dårlige kunnskaper om ting vi kanskje burde ha mer kunnskaper om. Men sånn er det nå en gang.
Vi grilla i firetida. Da var imidlertid været begynt å bli dårlig, så vi måtte sette fram parasoll for å unngå å bli våte. Men det var varmt så utespising var egentlig bare herlig.
Resten av ettermiddagen ble vel egentlig brukt på snakking.
På kvelden så vi Mamma Mia. Den var det virkelig på tide at jeg fikk sett. Jeg likte aller best musikken. Det ble mest brukt musikk jeg likte. Det gjorde meg utrolig glad. Men vi var skjønt enige om at det var litt for mye Hollywood i filmen. Men sånn er det i de aller fleste filmer.
forresten: Fikk bursdagsgave av Daniel også, en søt kanin som han laga da han var i Florida. Vet ikke helt hvordan det blir gjort, men utrolig søt var hun. Hun heter Feline, søtt navn!

I går skjedde det ikke så utrolig mye. Det mest spennende var vel at jeg tok meg en treningsrunde. Jeg føler virkelig for å være aktiv igjen. Ellers er sannsynligheten for at gymkarakteren min går ned veldig stor.
Jeg har også fått igjen PC-en min. Fikk den igjen i dag. Det var virkelig en lettelse. Greit å slippe å stresse på skolen fordi man ikke har PC.

Det var vel egentlig alt for denne bloggrunden. Føler ikke at jeg har like mye interessant å skrive som mine kjære venner! Dere skriver så fantastisk!

vi snakkes, skjønne mennesker!

Søndag - En liten oppdatering.

Hei!

Nå har jeg vært hjemme noen dager og det er virkelig ubeskrivelig herlig. Det er utrolig koselig å være på besøk hos folk, men det aller beste med det hele er å komme hjem etter nesten en måned!

Tja. Vet ikke helt hva jeg skal si. Dagene har gått i ett, og jeg har en følelse av at de kommer til å fortsette å gjøre det fram til skolestart. Det er seriøst helt sant; den fantastiske ferien vi har gledet oss sånn til er over. Uforståelighet!

La oss begynne:
På onsdag våknet jeg rimelig tidlig, tror den var halv ti. Det var så absolutt noe jeg hadde imot. Jeg hadde store planer om å sove i minst fem timer (tatt i betraktning hvor sent jeg la meg og hvor tidlig jeg måtte opp). Men det ble altså ikke mer enn 3,5 timers søvn på meg. Tror nå det gikk rimelig greit likevel.

Helene kom i tolvtida og vi ble sittende å snakke ei stund. Vi sees tross alt ikke så ofte lenger. vi stakk en tur på butikken og kjøpte snop og litt sånn. Dette litt sånn, har jeg virkelig ingen planer om å utdype! :P
Til slutt stakk vi en tur på kroa og tok oss en liten brus. Det var så utrolig varmt ute. Brus smaker sjeldent så godt som når det er varmt og man kan nyte den ute i finværet.

Helene stakk i femtida og jeg ble sittende og kjøle meg ned ute i trappa hjemme hos søskenbarna mine. Siv kom og henta meg i halv sekstida og vi dro hjem til dem. De har fått seg firehjuling. Det var seriøst utrolig kult å kjøre en tur med firehjulingen, kjenne vinden blåse i ansiktet, og det fantastiske suget når vi svingte og bråbremset.
De har også en liten gutt som jeg sikkert har nevnt, Jonas. Han er blitt ett år og fem måneder, og virkelig en villstyring. Han er så opptatt av alt og nysgjerrigheten er ikke til å stoppe. Det beste han vet er visst kaffe. Helt utrolig, en liten unge på litt over ett år som drikker kaffe.
Vi spiste jordbær med fløte og sukker og drakk selvfølgelig kaffe. Vi fikk snakket om en del saklige ting også. Det er så deilig å snakke etter et halvt år!

Jeg var hjemme igjen i titida. Da kom alle hjem hos søskenbarna mine +en annen familie som bor like ved. Kjenner dem ikke så godt, så vet ikke helt hva jeg skal si. Vi hadde uansett en koselig kveld med snakking, litt drikking og en del kakespising. Jeg ble veldig mett i alle fall. Jeg var egentlig rimelig trøtt, men klarte da å holde meg oppe. Kroppen tenker ikke på at man burde holde seg våken. Den følger sitt vanlige mønster og når den ikke har fått søvn klager den. Det hadde jeg full forståelse for. Uansett; jeg fikk en del søte bursdagsgaver, tusen takk, alle sammen! Jeg er mer enn fornøyd!

Folka stakk i ettida og jeg satt oppe på rommet mitt og vurderte hva jeg skulle ta meg til. Kom egentlig fram til at det ikke var noe poeng i å legge seg til å sove. Måtte likevel opp rundt fem. Så det ble til at jeg pakket, hørte musikk og chattet. Kult nok det også. Det var så vidt jeg fikk plass til alle tingene mine, seriøst...

Hjemturen er det egentlig ikke så mye å si om. Den bestod for det meste av soving, musikkhøring og meldingsskriving. Jeg ble henta på Gardermoen av våre kjære venner på Jessheim (som jeg for øvrig ikke hadde sett på en måned).

torsdagen bestod egentlig ikke av annet enn sløving, soving og spising. Koselig var det likevel. La meg ganske tidlig da.

På fredag sto jeg opp rundt halv ti. vi reiste til Strømmen for å levere PC-en min til reparasjon. Det gikk rimelig knirkefritt. til slutt tok vi turen til posthuset for å hente bøker jeg hadde bestilt i NLB. Ante virkelig ikke at jeg hadde bestilt så mye. Jeg fikk et lite sjokk, men det var ingenting sammenliknet med det de stakkars postmedarbeiderne fikk da de fikk se de to koffertene og bagene med bøker. Hehe, rommet mitt er stappfullt! Vel. Vi fikk da buksert alt inn i bilen.

resten ev den dagen gikk med til TV-glaning og spising. Mamma og pappa kom hjem sånn i titida. Det var utrolig koselig å ha folka mine tilbake etter nesten to uker.

I går skjedde det ikke noe særlig. Jeg sov veldig mye av dagen og hørte en del på ”Arvesynd”. Jaja, enkelte bøker går visst i gjenhør for tida. Jeg fikk også ordna med nett på den stasjonære PC-en. Det var utrolig deilig. Greit å slippe å vente på den bærbare. Vet aldri hvor lenge jeg må vente. Dessuten har jeg funnet ut at det er greit å avlaste den av og til. Den blir sliten av å brukes både på skolen og hjemme.

Dagen i dag har stort sett gått med til lydbokhøring, spising og altfor mye sløving. Jeg fatter virkelig ikke hvordan skolen skal takles. Må vel prøve så godt det lar seg gjøre. Jeg har forresten funnet ut at jeg må trene aktivt igjen nå som jeg er tilbake på heltid. Trenger å holde på gymkarakteren. Har liksom ikke rå til å la den gå ned.

Da tror jeg egentlig ikke at jeg har så mye mer å si. Håper dere har hatt det supert og at dere forstår at dere bør nyte de siste dyrebare dagene av ferien!
Vi snakkes! :D

Onsdag - Et vendepunkt.

Hva skal man si?

Nå sitter jeg her på soverommet jeg har brukt mens jeg har vært her i Skjåk og skriver blogg og spiser sjokolade. Vanligvis spiser jeg ikke sjokolade så ofte, og særlig ikke etter tolv på kvelden! Men dette er så absolutt ingen vanlig dag! Nei, for i dag er den dagen da jeg fyller atten. Dette er en spesiell dag. Man fyller nemlig ikke atten mer enn en gang i livet. Det vil altså si at dette er et viktig vendepunkt i livet mitt.

Den siste timen har vært helt spesiell. Kommer nok aldri til å glemme hvordan det var. Jeg kjenner allerede at alle detaljene holder på å brenne seg inn i hukommelsen min. Jeg føler for å dele disse tingene med andre, skrive dem ned og bevare dem om jeg nå skulle bli senil og glemme litt.

Det faktum at folka mine ikke var her: Det føler jeg er litt trist. Skulle virkelig ønske både mamma, pappa og søskenene mine kunne være her den dagen jeg fyller atten. Men det å tenke at jeg kjenner folk som har blitt og kommer til å bli atten uten at foreldrene kommer til å sende så mye som en melding, hjalp litt på humøret. Jeg har det tross alt ikke verst her i denne verdenen.

Rommet: rommet jeg har bodd i i omtrent en uke. Ganske rotete, men ok.

Den rotete sengen: To puter oppå hverandre i den ene enden, dyna i den andre, PC og daisy-spiller slengt på den ubrukte delen av senga. Sjokoladen ved siden av PC-en. Satt ikke på den.

Jeg hadde ikke sett på klokka på ei stund, før jeg fant ut at klokka var tolv da jeg var på do. Haha. Nå begynner jeg å bli sentimental her. Men dere får tilgi meg altså. Men i alle fall. Jeg bestemte meg for at jeg så absolutt ikke hadde noe lyst til å fylle atten inne på en do. Det kunne virkelig vært noe å huske. :P Men; for å bruke et uttrykk Isabel brukte denne kvelden, spontanreaksjon. Jeg kom tilbake til rommet ”mitt” en liten stund før klokka ble tolv. Hadde ikke planlagt hva jeg skulle gjøre. Det ble bare til at jeg skrudde på musikken. Så. Jeg fylte altså atten med Dj Ötzis stemme i ørene. Det var ”Ein Stern der deinen Namen trägt”. Jeg har allerede tenkt på om det var en tilfeldighet. Den sangen fikk meg igjen til å gråte. Den er så spesiell at jeg føler at den kom i rette øyeblikk i livet mitt.

Så var det altså alle de søte meldingene! Jeg kommer ALDRI til å glemme de fantastiske meldingene dere har sendt! Tusen takk, alle sammen! Jeg er så utrolig glad i dere. Har spart på dem alle, bare så dere vet det.

Jeg begynte først og fremst å grine da mamma sendte melding til meg. Jeg spurte om hun sov. Hun fortalte at hun hadde sovnet, men våknet tilfeldig. Nei, jeg tror virkelig ikke det var noen tilfeldighet. Jeg tror foreldre, særlig mødre, føler slike ting på seg. Det fikk følelsene mine i gang. Jeg visste i det øyeblikk at jeg setter pris på foreldrene mine, enda så mange diskusjoner eller krangler vi har. Men ja, nå vet jeg sikkert hvor glad jeg er i dem!

Så fortsatte det; den ene etter den andre. Bare det å vite at noen bryr seg og sender meldinger, og i Sindres tilfelle, ringte til meg! Herregud. Så glad jeg er i folka mine! Jeg vet at dette er et sinnsykt rotete innlegg, men det får dere bare bære over med. Jeg har ikke en hel tanke i hodet akkurat nå, men føler likevel for å skrive. Har klart å stoppe en del av de mange sprø følelsene mine, men de raser fortsatt rundt i meg.

En detalj til jeg kommer til å huske: Den lydboka jeg hører akkurat nå, ”Kjærligheten har ingen vilje”. Det er ikke første gangen jeg leser den. Den kan egentlig ikke leses om igjen, men jeg gjør det likevel. Det jeg mener med at en bok ikke kan leses om igjen, er at det finnes spesielle grunner til at den ikke kan leses om igjen. Denne boka er så absolutt altfor dyp og altfor spesiell til at den kan leses om igjen. Jeg har ingen planer om å avsløre noen hemmeligheter. Denne boken handler om noen norske kvinner som giftet seg med tyske soldater under krigen. De flyttet til Øst-Tyskland og fikk merke forholdene der. Jeg mener virkelig at denne boka bør leses. Dette er en av de få sjeldne bøkene som har rørt helt inn i hjerterøttene mine. Men jeg mener fortsatt at dere skal lese den! Jeg tror, nei jeg vet, at dere kommer til å forstå hva jeg mener. Jeg kommer nok ALDRI til å glemme at jeg hørte på den da jeg fylte atten.

Vel. Skal jeg si noe om dagene som har gått?
Fredagen kom Helene fra gamleklassen på besøk. Det var utrolig koselig! Vi har ikke sett hverandre på et halvt år. Vi prata, spiste, gikk tur til butikken og prata enda mer. Koselighet på høyt nivå! Hun kommer forresten i dag også. Gleder meg!

Helga raste av gårde. Var sammen med søskenbarna mine for det meste. Vi gikk tur og bare hadde litt familiesosialisering. Skjedde ikke så veldig mye egentlig. Mandagen og tirsdagen kjente jeg at vi begynte å bli lei av hverandre. I dag har vi kranglet noe sinnsykt. Men det orker jeg ikke tenke på. Kjenner at hodet begynner å hamre bare tanken så vidt er innom. Også snakket jeg med min kjære Ida i dag! Det var selvfølgelig både givende og koselig. Vi har alltid noen gode samtaler. Men det blir dessverre så altfor sjeldent.

Hva skjer i morgen da, eller i dag rettere sagt?
I dag skal jeg som sagt være sammen med Helene noen timer. Det blir koselig. I halv sekstida stikker jeg bort til Siv (min eks-støttekontakt). Så skal vi ha litt familie/venneselskap på kvelden. Jeg vet altså ikke hva dagen kommer til å bringe når alt kommer til alt. Vet at det kommer til å bli en del menneskesosialisering, der sa jeg noe nytt. Altså med mennesker jeg er glad i! Men man vet aldri hva som kommer til å skje. Jeg elsker sånne søte overraskelser. På torsdag, altså i morgen, har jeg store planer om å reise hjem! Gleder meg sinnsykt til å se igjen folka hjemme.

Nå tror jeg ikke at jeg orker å skrive mer. Er så sliten og burde også sove. Trenger litt energi for å takle dagen. Vi snakkes! Glad i dere skjønne mennesker. Og nok en gang, tusen takk for alle meldinger og skjønne ord!
Og helt til slutt: Gratulerer med dagen, Lena! 19 år! Det er ikke verst. Kjeeempeglad i deg! <3