Søndag - Lite å si.

Hei. Nå er det søndag kveld, og det skjer ikke så altfor mye. Jeg burde definitivt gjort noe fornuftig, men det har jeg absolutt ikke gjort. Kan ikke si at jeg er lei for det, men kjenner at noe burde gjøres. Vi nærmer oss vurderingsukene, siste vanlige uke nå. Da følger en vurderingsuke, påskeferie, og nok en vurderingsuke før eksamen står for tur. For min del kommer eksamen i historie alt 2.mai. Gleder meg stort til å bli ferdig. Eksamen i politikk og menneskerettigheter (som også kommer, med rimelig sikkerhet) er vel omtrent 25.mai, eller noe sånt. Satser på at jeg ikke kommer opp i noen flere muntlige eksamener, sånn at ferien uformelt sett kan starte litt tidligere. Vi er altså i full gang med siste innspurt for dette året. Vi har fått en del forberedelse som jeg har satt i gang med. Vi skal blant annet forberede oss i sosiologi og psykologi, foredrag. I tillegg skal vi ha høring i naturfag for å forberede oss til eksamen, men der har vi ikke fått oppgave, så jeg kan ikke forberede meg enda. Ikke at det plager meg nevneverdig. Regner også med at vi skal skrive nok en svær oppgave i politikk og menneskerettigheter. Men det synes jeg er helt greit. Vel. Det har i grunn ikke skjedd så altfor mye. Den siste uka har blitt brukt på masse forberedelse, venting og enda mer forberedelse til de forskjellige prøvene som skal avlegges. Må innrømme at jeg gleder meg enormt. På fredag dro jeg sammen med rådgiveren fra skolen til Universitetet i Oslo. Vi skulle snakke med studieveileder for tysk, noen tilretteleggingsfolk og enda noen folk jeg ikke helt vet hva gjør, men det finner jeg sikkert ut av. Det ble uansett et veldig hyggelig møte, og generelt en veldig hyggelig tur. Jeg kjente at jeg ble litt nervøs for en del ting. Jeg tenker spesielt på mobiliteten. Vi forsøkte å finne ut hva som er mest realistisk å lære, og hva som er rimelig praktisk umulig. Men de virket veldig problemorienterte og villige til å løse situasjonen. På møtet deltok også min primærkontakt fra Senter for yrkesrettet attføring (SYA). Ho sa at jeg var rimelig heldig. Det var ikke så ofte at man møtte slik velvilje. Jeg er i alle fall kjempefornøyd. Vel. Jeg føler egentlig at jeg var utrolig rotete nå. Det er sikkert fordi jeg heller burde gjort noe fornuftig framfor å sitte og surre her. Egentlig har jeg ikke lyst til å publisere dette, men jeg gjør det likevel. Vi snakkes!