Hei!
Ja, det er faktisk sant! Det har ikke gått så lang tid siden sist jeg skrev. Det må virkelig sees på som en positiv ting for dagen. J
Ja, og hva har skjedd siden sist?
For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg kan huske alt. Det har gått slag i slag de siste ukene og jeg er nok mer sliten enn jeg har vært på veldig lenge. Det fine er at det har vært positive opplevelser.
Forrige uke forløp i grunn ganske greit. Vi fikk lest en Kafka-tekst i litteraturen. Jeg skal ikke akkurat påstå at han er min favorittforfatter. Han skrev ganske merkelige tekster. Men jeg kan likevel si at jeg fortsatt liker litteraturen veldig godt, og i særdeleshet fordi jeg skjønner det meste. Syntaksen har fortsatt undervisningspause.
Tirsdag for to uker siden møtte jeg min nye tandempartner for første gang. Ho heter Christina og kommer fra sør-Tyskland. Jeg synes det er utrolig givende å hjelpe andre med norsklæring. I tillegg til at ho lærer norsk bedre, finner jeg ut ting om mitt eget språk som jeg ikke har tenkt over. I tillegg får man snakka om en del interessante ting. Christina er ei veldig reflektert jente som det er verd å bli kjent med. Det er bare så synd at ho reiser hjem om under en måned. Jaja, man får bare nyte de gode stundene.
Like etter bar det i vei til Peppes og vårt første styremøte i region Øst. Det er veldig rart å være den som skal styre. Er ikke akkurat vant til det, men jeg håper at jeg skal bli flinkere etter hvert. Vi fikk i alle fall skissert opp året slik det kommer til å bli. Jeg gleder meg veldig til å gjennomføre denne perioden.
Resten av uka forløp i grunn helt normalt tror jeg. Var ganske sliten, så det ble ikke gjort så mye. Jeg burde sikkert skrevet en del på kvalifiseringsoppgaven min i syntaks, men man gjør ikke alltid det man burde.
Fredag ettermiddag sto nBFUs tillitsvalgtkonferanse for tur. Den fant sted på Radison Blu i Nydalen. Vi var en gjeng fra de forskjellige regionstyrene. Stemninga var på topp fra første stund og trøttheten forsvant umiddelbart. Det var nok reserven som tok over. Reserveenergi i tillegg til store mengder sjokolade gjør hvem som helst i stand til å fikse hva som helst! Men det gjorde egentlig ingenting om energien ikke var på topp den kvelden. Det var kun litt prating om organisasjonen som sto på timeplanen, og det er bare artig.
På grunn av diverse omstendigheter var jeg ikke i seng før nærmere klokka 03.00. Noen som er overraska? Haha!
Det var imidlertid ikke så ille å stå opp lørdag morgen. Jeg klarte likevel å forsvinne ned i kjelleren på vei til frokost. Meninga var å gå ned i første, men heisen lever tydeligvis sitt eget liv. Det gikk bra til slutt. Det gjør som regel det.
Det som sto på timeplanen denne dagen, var en liten innføring i økonomi for alle, en liten prat om hvordan man leder en region for oss som er ledere, og til slutt en liten innføring i et nytt datasystem vi skal benytte. Alt var veldig interessant synes jeg, sjøl om vi nok må prøve oss fram med Hypersys, som altså er det nye medlems- og organisasjonssystemet. Det var ikke for mye eller for lite av noe.
Programmet slutta ganske lenge før tida. Det tror jeg så absolutt ingen hadde noe imot. Det ble til at folk spredde seg litt for å gjøre ting de hadde lyst til. En stor gjeng av oss gikk en tur, og endte til slutt med å spise is før turen gikk tilbake til hotellet. Jeg gikk sammen med Ellinor, noe som kan være både spennende og skummelt. Det er best å være på vakt og forberedt når man går sammen med henne. Det er aldri greit å vite hva man kommer ut for. Haha, neida, det er mest koselig!
Etter middagen, som forresten var utrolig god, hadde vi quiz. Det var kjempespennende og jevnt på toppen. Det er så utrolig gøy å få spørsmål man faktisk vet svaret på. Tror vi kom på andreplass eller noe sånt.
Denne siste kvelden planla jeg å legge meg tidlig, til tross for at det var siste kvelden. Nok en gang sviktet min avgjørelsesevne meg. Jeg vet ikke helt hvor seint det ble, men det ble definitivt like seint som kvelden før. Jeg burde helt klart ha lagt meg tidligere. Jeg tror aldri jeg har vært så trøtt i hele mitt liv. Jeg var så trøtt at det begynte å bli ganske tåkete etter hvert. I tillegg prater jeg noe helt sinnssykt når jeg er trøtt. Stakkars folk som ble igjen helt til slutt! Det var meg, Lena, Ellinor og Jon Kristian. Vi satt og prata helt til Ellinor, som var låseansvarlig, holdt på å forgå av trøtthet. Ho var så trøtt at ho ikke ville løpe en gang, og det sier litt. Koselig var det likevel. Men jeg tror ikke det var så dumt å komme seg i seng etter hvert.
Søndagen var det også mye snakk. Vi fikk en del opplysninger og mulighet til å kommentere og stille spørsmål. Det var ikke så energikrevende heldigvis, for da hadde jeg vært nødt til å gi opp nokså fort.
Jeg kom hjem ganske tidlig. Ulempen med det er at jeg må jobbe veldig hardt for ikke å sovne for tidlig. Det klarte jeg heldigvis.
Forrige uke har ikke vært så begivenhetsrik. Jeg har gjort en del NBFU-arbeid, kvalifiseringsoppgaver, lest en del og bare lada opp igjen etter alle helgene. I tillegg har jeg prata med Lena og Natalie, noe som alltid ønskes velkommen midt oppi alt som skjer. J
Derfor ble helga heller ikke brukt på noe begivenhetsrikt. Høydepunktet var nok fotballkampen på lørdag. Mitt favorittlag, som er Bayern for dere som ikke vet det, vant 7-1 mot Hoffenheim hjemme. Det var en historisk kamp, og ikke minst blant de morsomste jeg noen gang har sett.
Denne uka vet jeg ikke helt hva som skjer, bortsett fra at en del arbeid skal gjøres. Det blir nok å fylle dagene med tror jeg.
Da tror jeg at jeg skal avslutte før noen blir lei av mine lange innlegg.
Ha ei super uke!
mandag 12. mars 2012
mandag 27. februar 2012
Mandag - tida får så altfor fort.
Hei!
Dette er egentlig ufattelig flaut, men dette er bare mitt andre innlegg i 2012. Jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor det har blitt sånn. Jeg kan imidlertid opplyse om at det ikke er fordi det har skjedd for lite denne gangen; tvert imot har det skjedd ganske mye. Nå har jeg ikke tenkt å skrive et tisiders innlegg. Det kommer til å kjede dere utrolig, men jeg føler også for meg sjøl at det kunne vært fint å skrive litt om hva som har skjedd i år. Jeg er av den oppfatning at ting ikke må forsvinne i glemmeboka.
Etter nyttår begynte folk på jobb og skole ganske fort. Vi gikk fort inn i dagligdagse gjøremål og den slags igjen. For enkelte privilegerte mennesker (studenter) var det imidlertid (jeg digger det ordet) ekstra lang ferie. Jeg begynte ikke før 20.januar.
I år har jeg trappa ned litt. Tar to fag i stedet for tre. Jeg har funnet at det er bedre at jeg bruker lengre tid og gjør det bra enn at alt bare blir rot, og at jeg blir sliten, i tillegg til de dårlige resultatene. Jeg har syntaks og litteratur fra 1800-2000. Jeg liker definitivt litteraturen best, men jeg har faktisk funnet ut at syntaks egentlig ikke er så verst det heller. Det er greit å kunne skrive riktig når man lærer seg et nytt språk, og tysk er i særdeleshet vanskelig grammatisk. Nå har vi altså begynt å skrive oppgaver for å forberede oss til eksamen. Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor fort jeg synes tida går. Et fag varer så utrolig kort, bare tolv forelesninger. Det fine etter at dette obligatoriske året er over er imidlertid (haha) at vi kan velge de fagene som interesserer oss mest. Da kan jeg ta fag utenfor tysk også. Har ikke bestemt meg for noe enda, men det blir sikkert bra når jeg kommer fram til noe!
Til andre ting. Lørdag for litt over tre uker siden hadde jeg besøk av Stina. For dere som ikke vet hvem det er, så er det ei jeg har kjent siden vi var små. Vi møtte hverandre på førskolekurs for blinde, kanskje før også hvis jeg skal to det folka sier, men personlig kan jeg ikke huske det. Vi fikk ei utrolig fin helg med mye prating, lydbokhøring og ikke minst spising. Vi har planlagt og møtes lenge, men det har aldri blir noe av. Det var sannelig på tide!
For nesten tre uker siden var det årsmøte i region BuskFold og OsAk i Norges blindeforbunds ungdom. Det var ei utrolig koselig helg med koselige folk. Jeg elsker sosiale sammenkomster og aktiviteter som svømming, musikk og sosialt samvær. I tillegg hadde vi årsmøte hele lørdag ettermiddag og kveld. Der ble mange spennende saker tatt opp. Jeg kjenner at jeg liker engasjementet enkelte legger for dagen når de brenner for noe. Jeg kjenner at jeg også får lyst til å bidra. Det kommer det imidlertid ikke til å bli noe problem å ordne. Noe jeg ikke nevnte om årsmøtet, var at mye av hensikten var å slå sammen de to regionene til en for å få et større og mer aktivt miljø. Den nye regionen har fått navnet Region Øst. Som leder ble ingen ringere enn undertegnede valgt, nemlig meg! Tusen takk for tilliten alle sammen! Jeg håper virkelig at jeg kommer til å oppfylle forventingene. I morgen skal vi ha vårt første styremøte. Jeg tror faktisk jeg er ganske godt forberedt. Vi er sju stykker i styret, så jeg føler meg absolutt sikker på at vi skal få det til.
Helga etterpå var det utrolig godt å bare gjøre ingenting. Jeg burde så absolutt ha begynt på litteraturoppgava da, for da hadde det ikke blitt så utrolig mye å gjøre. Dessverre er jeg ganske uhelbredelig når det gjelder sånt. Det blir alltid gjort i siste liten.
Den helga som var nå, var det Alumnitreff i Oslo. Det er et gjensynstreff for tidligere deltakere av Tysk-norske ungdomsforum. Det ble tidenes helg! Den akter jeg å ofre noen linjer på.
Jeg reiste på fredag ettermiddag sammen med Larissa, ei kjempehyggelig jente fra Tyskland. Vi var så heldige at vi slapp å ta bussen. Det er utrolig praktisk med brødre som har lappen.
Da vi kom fram møtte vi en del andre tyskere som også kom for seint til starten av programmet. De som kom tidsnok var i byen på en slags omvisning i byen. Den har jeg imidlertid vært med på to ganger før, så det gjorde meg ingenting at vi gikk glipp av den. Vi fikk noen rolige og avslappende timer med bare snakking og bli-kjent-ting før de andre kom. Dessuten tar jeg ikke skade a å bruke tyskkunnskapene mine mer aktivt. Det gjør at jeg blir mye tryggere på å snakke og at ordforrådet øker. I tillegg rakk jeg å lære mye om Tyskland i løpet av få timer. Det skader heller ikke.
Da de andre kom tilbake fra byen var det middag og sosialt samvær. Det er alltid utrolig bra, men jeg må si at jeg blir mye mer sliten når jeg skal snakke tysk i flere timer enn når jeg bare snakker norsk. Det krever mye mer energi. Vi hadde dessuten noen bli-kjent-leker som at vi skulle lære navnene til dem vi sitter ved siden av, gjenta dem, si våre egne navn, og den slags ting. Etterpå hadde vi noen aktive leker som gikk mer ut på å være fysisk aktive, og det trengte vi nok, for det skulle vise seg at det skulle det bli mangel på denne helga.
Vi avslutta med en quiz om Norge og Tyskland. Begge land skulle være representert på begge grupper. Det viste seg at gruppa vår faktisk ikke var så aller verst. Vi var nok i besittelse av en masse kunnskap om fjell, geografiske områder, politikk, berømte folk og bygninger, osv. Ja, vi var såpass flinke at vi faktisk vant! Hurra! Jeg har det ikke akkurat med å vinne for ofte. Det var kjempekult!
Var nok i seng rundt ett.
På lørdag hadde vi mye teori på formiddagen. Det var mye snakk om å bidra i organisasjonen, hvordan lede et prosjekt og litt gruppearbeid. Det var ganske lærerikt, men også litt slitsomt. Kanskje litt for mye med tanke på at vi i hovedsak kommer for å være sammen med hverandre. Men jeg personlig har nok bruk for den ledergreia det var snakk om.
Etter at det teoretiske, i tillegg til lunsjen, var over, reiste vi til byen for å gjøre det vi hadde lyst til. Da ble det til at jeg gikk sammen med to fra Norge. Må innrømme at det var godt å koble av konsentrasjonen litt. Greit å bare snakke uten å tenke for mye. Vi gjorde ikke så mye egentlig, annet enn å se litt i butikker og sånn.
Da vi kom tilbake var det middag og enda litt mer stillesitting. Dette var imidlertid noe bedre enn det som var tidligere på dagen. Da fikk vi besøk av tyske nordmenn og norske tyskere. Det betyr at de har en sterk forbindelse til Norge og Tyskland. De var kjempemorsomme og hyggelige. Vi fikk stille mange spørsmål og lærte enda mer om Norge og Tyskland. Jeg lærer faktisk en del om Norge også når jeg er sammen med folk fra andre land. Det er utrolig bra i grunn.
Resten av kvelden var det sosialt samvær, leker og leting etter et sted man kunne kjøpe sjokolade til en rimelig pris. Haha. Man må faktisk forhindre at folk kjøper ei vanvittig dyr sjokolade fordi de ikke vet bedre. Risene kan være helt utrolige.
Søndagen, altså i går, hadde vi diskusjoner og idémyldring om hvordan vi kunne utvikle arrangementene og forumet. Det kom opp en god del interessante tanker og idéer. Jeg kjenner at jeg får lyst til å delta igjen, og det blir det forhåpentligvis muligheter for også.
Det var utrolig ille så si ha det til alle de utrolige menneskene som har vært en del av dette fantastiske arrangementet. To dager gikk så altfor fort. Vi har absolutt planer om å sees igjen. Å si far vel for alltid er så fjernt fra våre tanker som overhodet mulig. Jeg kjente virkelig hvordan båndene mellom oss og landegrensene ble styrket. Det har jeg tenkt å være med på å forsterke og vedlikeholde.
Da jeg kom hjem var jeg i grunn ganske sliten, men litteraturoppgava sto for tur. Jeg var ikke helt ferdig og fristen var i går kveld. Jeg følte meg både tom og letta da jeg leverte 23.59 i går. Seriøst. Tror ikke jeg har vært så utmatta på lenge. I og med at vi ikke hadde noen forelesninger tok jeg mer rett og slett fri fra lesinga i dag. Det ble kun avslapping og litt forberedelse til morgendagens styremøte.
Oi! Dette ble visst et ganske langt innlegg. Jeg tviler på at DU gidder å lese det. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har oppdatert det meste så godt som overhodet mulig. Da skal jeg ikke plage deg lenger.
Vi snakkes, folk!
Jeg håper dere får ei fin uke!:D
Dette er egentlig ufattelig flaut, men dette er bare mitt andre innlegg i 2012. Jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor det har blitt sånn. Jeg kan imidlertid opplyse om at det ikke er fordi det har skjedd for lite denne gangen; tvert imot har det skjedd ganske mye. Nå har jeg ikke tenkt å skrive et tisiders innlegg. Det kommer til å kjede dere utrolig, men jeg føler også for meg sjøl at det kunne vært fint å skrive litt om hva som har skjedd i år. Jeg er av den oppfatning at ting ikke må forsvinne i glemmeboka.
Etter nyttår begynte folk på jobb og skole ganske fort. Vi gikk fort inn i dagligdagse gjøremål og den slags igjen. For enkelte privilegerte mennesker (studenter) var det imidlertid (jeg digger det ordet) ekstra lang ferie. Jeg begynte ikke før 20.januar.
I år har jeg trappa ned litt. Tar to fag i stedet for tre. Jeg har funnet at det er bedre at jeg bruker lengre tid og gjør det bra enn at alt bare blir rot, og at jeg blir sliten, i tillegg til de dårlige resultatene. Jeg har syntaks og litteratur fra 1800-2000. Jeg liker definitivt litteraturen best, men jeg har faktisk funnet ut at syntaks egentlig ikke er så verst det heller. Det er greit å kunne skrive riktig når man lærer seg et nytt språk, og tysk er i særdeleshet vanskelig grammatisk. Nå har vi altså begynt å skrive oppgaver for å forberede oss til eksamen. Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor fort jeg synes tida går. Et fag varer så utrolig kort, bare tolv forelesninger. Det fine etter at dette obligatoriske året er over er imidlertid (haha) at vi kan velge de fagene som interesserer oss mest. Da kan jeg ta fag utenfor tysk også. Har ikke bestemt meg for noe enda, men det blir sikkert bra når jeg kommer fram til noe!
Til andre ting. Lørdag for litt over tre uker siden hadde jeg besøk av Stina. For dere som ikke vet hvem det er, så er det ei jeg har kjent siden vi var små. Vi møtte hverandre på førskolekurs for blinde, kanskje før også hvis jeg skal to det folka sier, men personlig kan jeg ikke huske det. Vi fikk ei utrolig fin helg med mye prating, lydbokhøring og ikke minst spising. Vi har planlagt og møtes lenge, men det har aldri blir noe av. Det var sannelig på tide!
For nesten tre uker siden var det årsmøte i region BuskFold og OsAk i Norges blindeforbunds ungdom. Det var ei utrolig koselig helg med koselige folk. Jeg elsker sosiale sammenkomster og aktiviteter som svømming, musikk og sosialt samvær. I tillegg hadde vi årsmøte hele lørdag ettermiddag og kveld. Der ble mange spennende saker tatt opp. Jeg kjenner at jeg liker engasjementet enkelte legger for dagen når de brenner for noe. Jeg kjenner at jeg også får lyst til å bidra. Det kommer det imidlertid ikke til å bli noe problem å ordne. Noe jeg ikke nevnte om årsmøtet, var at mye av hensikten var å slå sammen de to regionene til en for å få et større og mer aktivt miljø. Den nye regionen har fått navnet Region Øst. Som leder ble ingen ringere enn undertegnede valgt, nemlig meg! Tusen takk for tilliten alle sammen! Jeg håper virkelig at jeg kommer til å oppfylle forventingene. I morgen skal vi ha vårt første styremøte. Jeg tror faktisk jeg er ganske godt forberedt. Vi er sju stykker i styret, så jeg føler meg absolutt sikker på at vi skal få det til.
Helga etterpå var det utrolig godt å bare gjøre ingenting. Jeg burde så absolutt ha begynt på litteraturoppgava da, for da hadde det ikke blitt så utrolig mye å gjøre. Dessverre er jeg ganske uhelbredelig når det gjelder sånt. Det blir alltid gjort i siste liten.
Den helga som var nå, var det Alumnitreff i Oslo. Det er et gjensynstreff for tidligere deltakere av Tysk-norske ungdomsforum. Det ble tidenes helg! Den akter jeg å ofre noen linjer på.
Jeg reiste på fredag ettermiddag sammen med Larissa, ei kjempehyggelig jente fra Tyskland. Vi var så heldige at vi slapp å ta bussen. Det er utrolig praktisk med brødre som har lappen.
Da vi kom fram møtte vi en del andre tyskere som også kom for seint til starten av programmet. De som kom tidsnok var i byen på en slags omvisning i byen. Den har jeg imidlertid vært med på to ganger før, så det gjorde meg ingenting at vi gikk glipp av den. Vi fikk noen rolige og avslappende timer med bare snakking og bli-kjent-ting før de andre kom. Dessuten tar jeg ikke skade a å bruke tyskkunnskapene mine mer aktivt. Det gjør at jeg blir mye tryggere på å snakke og at ordforrådet øker. I tillegg rakk jeg å lære mye om Tyskland i løpet av få timer. Det skader heller ikke.
Da de andre kom tilbake fra byen var det middag og sosialt samvær. Det er alltid utrolig bra, men jeg må si at jeg blir mye mer sliten når jeg skal snakke tysk i flere timer enn når jeg bare snakker norsk. Det krever mye mer energi. Vi hadde dessuten noen bli-kjent-leker som at vi skulle lære navnene til dem vi sitter ved siden av, gjenta dem, si våre egne navn, og den slags ting. Etterpå hadde vi noen aktive leker som gikk mer ut på å være fysisk aktive, og det trengte vi nok, for det skulle vise seg at det skulle det bli mangel på denne helga.
Vi avslutta med en quiz om Norge og Tyskland. Begge land skulle være representert på begge grupper. Det viste seg at gruppa vår faktisk ikke var så aller verst. Vi var nok i besittelse av en masse kunnskap om fjell, geografiske områder, politikk, berømte folk og bygninger, osv. Ja, vi var såpass flinke at vi faktisk vant! Hurra! Jeg har det ikke akkurat med å vinne for ofte. Det var kjempekult!
Var nok i seng rundt ett.
På lørdag hadde vi mye teori på formiddagen. Det var mye snakk om å bidra i organisasjonen, hvordan lede et prosjekt og litt gruppearbeid. Det var ganske lærerikt, men også litt slitsomt. Kanskje litt for mye med tanke på at vi i hovedsak kommer for å være sammen med hverandre. Men jeg personlig har nok bruk for den ledergreia det var snakk om.
Etter at det teoretiske, i tillegg til lunsjen, var over, reiste vi til byen for å gjøre det vi hadde lyst til. Da ble det til at jeg gikk sammen med to fra Norge. Må innrømme at det var godt å koble av konsentrasjonen litt. Greit å bare snakke uten å tenke for mye. Vi gjorde ikke så mye egentlig, annet enn å se litt i butikker og sånn.
Da vi kom tilbake var det middag og enda litt mer stillesitting. Dette var imidlertid noe bedre enn det som var tidligere på dagen. Da fikk vi besøk av tyske nordmenn og norske tyskere. Det betyr at de har en sterk forbindelse til Norge og Tyskland. De var kjempemorsomme og hyggelige. Vi fikk stille mange spørsmål og lærte enda mer om Norge og Tyskland. Jeg lærer faktisk en del om Norge også når jeg er sammen med folk fra andre land. Det er utrolig bra i grunn.
Resten av kvelden var det sosialt samvær, leker og leting etter et sted man kunne kjøpe sjokolade til en rimelig pris. Haha. Man må faktisk forhindre at folk kjøper ei vanvittig dyr sjokolade fordi de ikke vet bedre. Risene kan være helt utrolige.
Søndagen, altså i går, hadde vi diskusjoner og idémyldring om hvordan vi kunne utvikle arrangementene og forumet. Det kom opp en god del interessante tanker og idéer. Jeg kjenner at jeg får lyst til å delta igjen, og det blir det forhåpentligvis muligheter for også.
Det var utrolig ille så si ha det til alle de utrolige menneskene som har vært en del av dette fantastiske arrangementet. To dager gikk så altfor fort. Vi har absolutt planer om å sees igjen. Å si far vel for alltid er så fjernt fra våre tanker som overhodet mulig. Jeg kjente virkelig hvordan båndene mellom oss og landegrensene ble styrket. Det har jeg tenkt å være med på å forsterke og vedlikeholde.
Da jeg kom hjem var jeg i grunn ganske sliten, men litteraturoppgava sto for tur. Jeg var ikke helt ferdig og fristen var i går kveld. Jeg følte meg både tom og letta da jeg leverte 23.59 i går. Seriøst. Tror ikke jeg har vært så utmatta på lenge. I og med at vi ikke hadde noen forelesninger tok jeg mer rett og slett fri fra lesinga i dag. Det ble kun avslapping og litt forberedelse til morgendagens styremøte.
Oi! Dette ble visst et ganske langt innlegg. Jeg tviler på at DU gidder å lese det. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har oppdatert det meste så godt som overhodet mulig. Da skal jeg ikke plage deg lenger.
Vi snakkes, folk!
Jeg håper dere får ei fin uke!:D
tirsdag 3. januar 2012
Mandag - Årets første innlegg.
Hei og godt nytt år til alle sammen!
Nå har vi kommet inn i et nytt år, altså 2012. Jeg kan ikke skjønne hvordan i all verden vi har klart å komme oss hit i den farten vi har kommet oss inn i det. Haha. Det høres litt teit ut. Men jeg synes nå likevel at det går så fort at jeg ikke har ord for det. Det er både en fin og skummel tanke, fin fordi framtida sikkert vil bringe med seg fantastiske ting, men selvfølgelig også nedturer. Skummelt fordi man føler at tida går så umenneskelig fort og man føler seg gammel. Ja, jeg har faktisk aldri tenkt på dette før, men nå gjør jeg det; uviss av hvilken grunn.
Dette året har inneholdt både opp- og nedturer. Jeg må si at det har vært et år som alle andre sånn sett, med unntak av den rystende hendelsen som rammet hele Norge 22.juli. Det kommer vi nok aldri til å glemme. Jeg har imidlertid ikke tenkt å bruke for mye tid på dette. Jeg føler likevel ikke at det lar seg gjøre å forstå noe som helst. Jeg, og sannsynligvis hundrevis av andre mennesker, kommer aldri til å fatte hvordan noe sånt kan skje!
Dette året er et av de spesielle årene som inneholder to viktige kapitler av livet mitt. På den måten føles det egentlig som om året har var i en evighet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg gikk på videregående i 2011. Det siste halvåret på videregående var første halvdel av 2011. Det året var et helt greit år, verken fantastisk eller dårlig på noe vis. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg helst ikke ville være der. Jeg ville helst slutte samtidig med dem jeg gikk sammen med, noe jeg også kunne gjort, men jeg valgte å bruke lenger tid. Fordelen meldte seg i form av bedre resultater og bedre tid til å være sosial. Det er aldri ulemper med noe, ikke som jeg har erfart i alle fall.
Andre halvdel av dette året begynte jeg på tyskstudie på universitetet i Oslo. Jeg fikk en både tung og fin start. Det er noe helt annet å studere enn å gå på videregående. Jeg visste ikke sikkert hva jeg ville gjøre det jeg gikk siste året på videregående, men nå er jeg ikke i tvil. Jeg vet med stor sikkerhet at å studere tysk var et riktig valg. Jeg trengte overhode ikke å bekymre meg for at jeg kom til å angre. I tillegg var jeg utrolig heldig med dem jeg kom sammen med. Medstudentene mine har vist seg å være en fin gjeng. Selv om det er forskjellige mennesker i forskjellige fag er vi noen faste som alltid finner hverandre. Det er en betryggende tanke.
Det mener jeg egentlig er en helt grei oppsummering av året. Jeg pleier som regel å ramse opp en del hendelser, men det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Jeg har uansett skrevet passe jevnlig det siste året, så om noen er for nysgjerrige er det bare å lese tidligere innlegg. J
Da tror jeg egentlig jeg har skrevet nok for denne gang. Jeg er så absolutt fornøyd med at jeg har klart å få den sløve hjernen min med på dette. Tenk at man kan bli så sliten av å gjøre ingenting. Haha; nok en gang.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Nå har vi kommet inn i et nytt år, altså 2012. Jeg kan ikke skjønne hvordan i all verden vi har klart å komme oss hit i den farten vi har kommet oss inn i det. Haha. Det høres litt teit ut. Men jeg synes nå likevel at det går så fort at jeg ikke har ord for det. Det er både en fin og skummel tanke, fin fordi framtida sikkert vil bringe med seg fantastiske ting, men selvfølgelig også nedturer. Skummelt fordi man føler at tida går så umenneskelig fort og man føler seg gammel. Ja, jeg har faktisk aldri tenkt på dette før, men nå gjør jeg det; uviss av hvilken grunn.
Dette året har inneholdt både opp- og nedturer. Jeg må si at det har vært et år som alle andre sånn sett, med unntak av den rystende hendelsen som rammet hele Norge 22.juli. Det kommer vi nok aldri til å glemme. Jeg har imidlertid ikke tenkt å bruke for mye tid på dette. Jeg føler likevel ikke at det lar seg gjøre å forstå noe som helst. Jeg, og sannsynligvis hundrevis av andre mennesker, kommer aldri til å fatte hvordan noe sånt kan skje!
Dette året er et av de spesielle årene som inneholder to viktige kapitler av livet mitt. På den måten føles det egentlig som om året har var i en evighet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg gikk på videregående i 2011. Det siste halvåret på videregående var første halvdel av 2011. Det året var et helt greit år, verken fantastisk eller dårlig på noe vis. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg helst ikke ville være der. Jeg ville helst slutte samtidig med dem jeg gikk sammen med, noe jeg også kunne gjort, men jeg valgte å bruke lenger tid. Fordelen meldte seg i form av bedre resultater og bedre tid til å være sosial. Det er aldri ulemper med noe, ikke som jeg har erfart i alle fall.
Andre halvdel av dette året begynte jeg på tyskstudie på universitetet i Oslo. Jeg fikk en både tung og fin start. Det er noe helt annet å studere enn å gå på videregående. Jeg visste ikke sikkert hva jeg ville gjøre det jeg gikk siste året på videregående, men nå er jeg ikke i tvil. Jeg vet med stor sikkerhet at å studere tysk var et riktig valg. Jeg trengte overhode ikke å bekymre meg for at jeg kom til å angre. I tillegg var jeg utrolig heldig med dem jeg kom sammen med. Medstudentene mine har vist seg å være en fin gjeng. Selv om det er forskjellige mennesker i forskjellige fag er vi noen faste som alltid finner hverandre. Det er en betryggende tanke.
Det mener jeg egentlig er en helt grei oppsummering av året. Jeg pleier som regel å ramse opp en del hendelser, men det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Jeg har uansett skrevet passe jevnlig det siste året, så om noen er for nysgjerrige er det bare å lese tidligere innlegg. J
Da tror jeg egentlig jeg har skrevet nok for denne gang. Jeg er så absolutt fornøyd med at jeg har klart å få den sløve hjernen min med på dette. Tenk at man kan bli så sliten av å gjøre ingenting. Haha; nok en gang.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Abonner på:
Innlegg (Atom)