Mandag - Hva skjer? Hvordan er livet?

Hei!
Nå er det visst lenge siden jeg har skrevet noe særlig. Jeg har lovet Isabel å skrive litt, fordi det alltids er koselig å høre hva venner driver med. Jeg føler egentlig at jeg ikke har så sinnssykt mye å si, men jeg har lært at alt er viktig. Alt fra små til store ting. Det har jeg rett og slett lært de siste dagene.
Jeg må bare få si litt om grunnen til det. Vi har nå, i over ett år, fulgt en jente som har gjennomlevd en grusom kamp mot smerte og redsel i over ett år. Hun kjempet til siste slutt. Torsdag 3.desember ga kroppen hennes opp. Det er beundringsverdig. I et av innleggene hun skrev, skrev hun om sin forfengelighet, om alle dagene da hun ventet på at det skulle komme bedre tider. Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i dette, og jeg har innsett at hun har rett. Det er ikke vits i å vente på at alt skal bli bedre. Man bør heller ta alt som det er i nuet. Vi skal glede oss over hver eneste stund. Og ja; jeg må innrømme at det faktisk kan være veldig vanskelig. Vi har historiedag akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat påstå at jeg gleder meg over denne stund. Men jeg skal ikke klage. Skal ikke forvente noe bedre. Kanskje får man en dag bruk for denne kunnskapen.Innleggene til Regine, og også andre jeg har hørt om (og også kjent) som har opplevd spesielle ting som har snudd livene deres på hodet, har lært meg en el ting. Jeg må virkelig si at jeg føler meg takknemlig for at dere videreformidler denne kunnskapen til allmennheten. Tusen takk!
Jeg skal ikke påstå at det har skjedd så utrolig mye i et siste. Etter høstkurs har jeg vært veldig sløv, men har klart å henge med sånn noenlunde. Jeg er ikke så misfornøyd med resultatene egentlig. Ting går den rette veien, og jeg har virkelig ikke noe å klage på. Livet mitt går i en jevn strøm. Vi er i gang med den andre tentamensuka, og jeg gleder meg så klart til jul! Det håper jeg dere andre også gjør. Da har vi nemlig ferie og ingen forpliktelser i forhold til skole og den slags. Nå begynner jeg igjen. :P Haha, kommer nok aldri til å bli helt fornøyd. Nå fikk jeg assosiasjoner til buddhismens ene sannhet nemlig Sannheten om utilfredshetens opphav. Den der må jeg nok jobbe litt med. Føler virkelig at jeg klarer å drive fram utilfredsheten veldig ofte, men den kan faktisk dempes veldig om man går inn for det!
Framover kan en ikke si at det skjer stort. Vi har tentamener, og jeg gleder meg som sagt til ferien. Det skal bli så usannsynlig deilig å slappe av, lese noen skjønnlitterære bøker og bare være sammen med folk. I kveld skal jeg lese litt til rettslære og psyke meg opp til engelsken i morgen. De foregående tentamenene har gått bra, så det er lov å håpe. Skal også finne på noe med Jon. Vet ikke helt hva, men hadde vært greit å ta en tur ut. I morgen skal jeg skravle litt med Isabel! Jeg gleder meg veldig. Vi snakkes ikke så ofte, så det er virkelig et lyspunkt når vi tar oss tid til det. :)
Nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Er nødt til å spise litt før økta setter i gang, men det har jo blitt en oppdatering.Vi snakkes!
Senere:Jeg fikk altså ikke publisert i dag. Fikk av en eller annen grunn en feilmelding. Måtte slutte, siden vi skulle fortsette med historiegreiene våre. Jeg var utrolig ukonsentrert, men brukte tida på litt tafsing og skravling. Haha. Det er meg, vet dere.
Etter skolen ble det visst litt soving. Jeg var så ubeskrivelig trøtt på slutten av dagen. Våkna sånn i sekstida og var så sliten at jeg nesten ikke orka å tenke på noe.
Gikk en tur med Jon i halv sjutida. Lite ante jeg om at det kom til å bli den siste på noen måneder. Haha. Det var en skikkelig bra setning. Neida; det er ikke så ille. Han kommer vel tilbake i april en gang. Men dere kjenner meg, dramaqueen. Skal nok overleve.
Ellers vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til akkurat nå. Tror jeg skal slappe av litt, prøve å psyke meg opp til engelskdagen. Jeg gleder meg ikke for å si det sånn, men det skal vel gå greit.
Da får vi si det er nok for denne gang. Vi snakkes, søte mennesker!