mandag 27. februar 2012

Mandag - tida får så altfor fort.

Hei!

Dette er egentlig ufattelig flaut, men dette er bare mitt andre innlegg i 2012. Jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor det har blitt sånn. Jeg kan imidlertid opplyse om at det ikke er fordi det har skjedd for lite denne gangen; tvert imot har det skjedd ganske mye. Nå har jeg ikke tenkt å skrive et tisiders innlegg. Det kommer til å kjede dere utrolig, men jeg føler også for meg sjøl at det kunne vært fint å skrive litt om hva som har skjedd i år. Jeg er av den oppfatning at ting ikke må forsvinne i glemmeboka.

Etter nyttår begynte folk på jobb og skole ganske fort. Vi gikk fort inn i dagligdagse gjøremål og den slags igjen. For enkelte privilegerte mennesker (studenter) var det imidlertid (jeg digger det ordet) ekstra lang ferie. Jeg begynte ikke før 20.januar.

I år har jeg trappa ned litt. Tar to fag i stedet for tre. Jeg har funnet at det er bedre at jeg bruker lengre tid og gjør det bra enn at alt bare blir rot, og at jeg blir sliten, i tillegg til de dårlige resultatene. Jeg har syntaks og litteratur fra 1800-2000. Jeg liker definitivt litteraturen best, men jeg har faktisk funnet ut at syntaks egentlig ikke er så verst det heller. Det er greit å kunne skrive riktig når man lærer seg et nytt språk, og tysk er i særdeleshet vanskelig grammatisk. Nå har vi altså begynt å skrive oppgaver for å forberede oss til eksamen. Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor fort jeg synes tida går. Et fag varer så utrolig kort, bare tolv forelesninger. Det fine etter at dette obligatoriske året er over er imidlertid (haha) at vi kan velge de fagene som interesserer oss mest. Da kan jeg ta fag utenfor tysk også. Har ikke bestemt meg for noe enda, men det blir sikkert bra når jeg kommer fram til noe!

Til andre ting. Lørdag for litt over tre uker siden hadde jeg besøk av Stina. For dere som ikke vet hvem det er, så er det ei jeg har kjent siden vi var små. Vi møtte hverandre på førskolekurs for blinde, kanskje før også hvis jeg skal to det folka sier, men personlig kan jeg ikke huske det. Vi fikk ei utrolig fin helg med mye prating, lydbokhøring og ikke minst spising. Vi har planlagt og møtes lenge, men det har aldri blir noe av. Det var sannelig på tide!

For nesten tre uker siden var det årsmøte i region BuskFold og OsAk i Norges blindeforbunds ungdom. Det var ei utrolig koselig helg med koselige folk. Jeg elsker sosiale sammenkomster og aktiviteter som svømming, musikk og sosialt samvær. I tillegg hadde vi årsmøte hele lørdag ettermiddag og kveld. Der ble mange spennende saker tatt opp. Jeg kjenner at jeg liker engasjementet enkelte legger for dagen når de brenner for noe. Jeg kjenner at jeg også får lyst til å bidra. Det kommer det imidlertid ikke til å bli noe problem å ordne. Noe jeg ikke nevnte om årsmøtet, var at mye av hensikten var å slå sammen de to regionene til en for å få et større og mer aktivt miljø. Den nye regionen har fått navnet Region Øst. Som leder ble ingen ringere enn undertegnede valgt, nemlig meg! Tusen takk for tilliten alle sammen! Jeg håper virkelig at jeg kommer til å oppfylle forventingene. I morgen skal vi ha vårt første styremøte. Jeg tror faktisk jeg er ganske godt forberedt. Vi er sju stykker i styret, så jeg føler meg absolutt sikker på at vi skal få det til.

Helga etterpå var det utrolig godt å bare gjøre ingenting. Jeg burde så absolutt ha begynt på litteraturoppgava da, for da hadde det ikke blitt så utrolig mye å gjøre. Dessverre er jeg ganske uhelbredelig når det gjelder sånt. Det blir alltid gjort i siste liten.

Den helga som var nå, var det Alumnitreff i Oslo. Det er et gjensynstreff for tidligere deltakere av Tysk-norske ungdomsforum. Det ble tidenes helg! Den akter jeg å ofre noen linjer på.
Jeg reiste på fredag ettermiddag sammen med Larissa, ei kjempehyggelig jente fra Tyskland. Vi var så heldige at vi slapp å ta bussen. Det er utrolig praktisk med brødre som har lappen.

Da vi kom fram møtte vi en del andre tyskere som også kom for seint til starten av programmet. De som kom tidsnok var i byen på en slags omvisning i byen. Den har jeg imidlertid vært med på to ganger før, så det gjorde meg ingenting at vi gikk glipp av den. Vi fikk noen rolige og avslappende timer med bare snakking og bli-kjent-ting før de andre kom. Dessuten tar jeg ikke skade a å bruke tyskkunnskapene mine mer aktivt. Det gjør at jeg blir mye tryggere på å snakke og at ordforrådet øker. I tillegg rakk jeg å lære mye om Tyskland i løpet av få timer. Det skader heller ikke.

Da de andre kom tilbake fra byen var det middag og sosialt samvær. Det er alltid utrolig bra, men jeg må si at jeg blir mye mer sliten når jeg skal snakke tysk i flere timer enn når jeg bare snakker norsk. Det krever mye mer energi. Vi hadde dessuten noen bli-kjent-leker som at vi skulle lære navnene til dem vi sitter ved siden av, gjenta dem, si våre egne navn, og den slags ting. Etterpå hadde vi noen aktive leker som gikk mer ut på å være fysisk aktive, og det trengte vi nok, for det skulle vise seg at det skulle det bli mangel på denne helga.
Vi avslutta med en quiz om Norge og Tyskland. Begge land skulle være representert på begge grupper. Det viste seg at gruppa vår faktisk ikke var så aller verst. Vi var nok i besittelse av en masse kunnskap om fjell, geografiske områder, politikk, berømte folk og bygninger, osv. Ja, vi var såpass flinke at vi faktisk vant! Hurra! Jeg har det ikke akkurat med å vinne for ofte. Det var kjempekult!
Var nok i seng rundt ett.

På lørdag hadde vi mye teori på formiddagen. Det var mye snakk om å bidra i organisasjonen, hvordan lede et prosjekt og litt gruppearbeid. Det var ganske lærerikt, men også litt slitsomt. Kanskje litt for mye med tanke på at vi i hovedsak kommer for å være sammen med hverandre. Men jeg personlig har nok bruk for den ledergreia det var snakk om.

Etter at det teoretiske, i tillegg til lunsjen, var over, reiste vi til byen for å gjøre det vi hadde lyst til. Da ble det til at jeg gikk sammen med to fra Norge. Må innrømme at det var godt å koble av konsentrasjonen litt. Greit å bare snakke uten å tenke for mye. Vi gjorde ikke så mye egentlig, annet enn å se litt i butikker og sånn.
Da vi kom tilbake var det middag og enda litt mer stillesitting. Dette var imidlertid noe bedre enn det som var tidligere på dagen. Da fikk vi besøk av tyske nordmenn og norske tyskere. Det betyr at de har en sterk forbindelse til Norge og Tyskland. De var kjempemorsomme og hyggelige. Vi fikk stille mange spørsmål og lærte enda mer om Norge og Tyskland. Jeg lærer faktisk en del om Norge også når jeg er sammen med folk fra andre land. Det er utrolig bra i grunn.

Resten av kvelden var det sosialt samvær, leker og leting etter et sted man kunne kjøpe sjokolade til en rimelig pris. Haha. Man må faktisk forhindre at folk kjøper ei vanvittig dyr sjokolade fordi de ikke vet bedre. Risene kan være helt utrolige.

Søndagen, altså i går, hadde vi diskusjoner og idémyldring om hvordan vi kunne utvikle arrangementene og forumet. Det kom opp en god del interessante tanker og idéer. Jeg kjenner at jeg får lyst til å delta igjen, og det blir det forhåpentligvis muligheter for også.

Det var utrolig ille så si ha det til alle de utrolige menneskene som har vært en del av dette fantastiske arrangementet. To dager gikk så altfor fort. Vi har absolutt planer om å sees igjen. Å si far vel for alltid er så fjernt fra våre tanker som overhodet mulig. Jeg kjente virkelig hvordan båndene mellom oss og landegrensene ble styrket. Det har jeg tenkt å være med på å forsterke og vedlikeholde.

Da jeg kom hjem var jeg i grunn ganske sliten, men litteraturoppgava sto for tur. Jeg var ikke helt ferdig og fristen var i går kveld. Jeg følte meg både tom og letta da jeg leverte 23.59 i går. Seriøst. Tror ikke jeg har vært så utmatta på lenge. I og med at vi ikke hadde noen forelesninger tok jeg mer rett og slett fri fra lesinga i dag. Det ble kun avslapping og litt forberedelse til morgendagens styremøte.

Oi! Dette ble visst et ganske langt innlegg. Jeg tviler på at DU gidder å lese det. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har oppdatert det meste så godt som overhodet mulig. Da skal jeg ikke plage deg lenger.

Vi snakkes, folk!
Jeg håper dere får ei fin uke!:D

2 kommentarer:

Thea sa...

Hei! Visste ikke at du hadde en blogg! Så no har du fått en ny følger:)

Thea fra Tromsø

Mirnesa sa...

Hei!
hehe. Litt hemmelig blogggen min tror jeg. Får ikke så ofte kommentarer, men det er veldig koselig når de først kommer. :) Det er mest for ikke å glemme alle de fantastiske tingene som skjer.:D
Hyggelig at du liker dden!;)