Tirsdag - Bosniainnlegg

Hei!

Da er ferien virkelig godt i gang. Jeg kjenner det bedre nå enn da vi var på skriveleir. Hm. Det har sikkert noe med at jeg ikke har så sykt mye å gjøre.

Hele onsdag ettermiddagen sov jeg. Sov faktisk til halv seks. Da sto jeg opp, spiste litt og rakk å krangle litt med søsteren før jeg så litt TV igjen. Haha. Det er virkelig min beste egenskap, altså å krangle med søstern.

Torsdag morgen våkna jeg av at telefonen ringte. Jeg tok den, men den kjære stemmen min nektet å reagere. Jeg forsøkte å si ”Hallo”, men det gikk faktisk ikke. Herregud! Jeg ble kjempefortvila. Jeg kunne ikke fatte at jeg ikke hadde stemme. Jeg visste at jeg hadde hatt stemme dagen før, men at den ikke var så god. Jeg fikk den da fram til slutt. Vel. I den andre enden befant det seg en hyggelig tysker som snakket norsk med koselig tysk aksent. Han fortalte meg at de var veldige positive til å ta meg med på ”Gjennom veggen”-prosjektet. Jeg ble så glad at jeg faktisk tror stemmen min ble litt gladere og. Han fortalte meg at han ikke var sikker på om jeg kunne ta med egen ledsager, men at jeg kom til å få ledsager hvis jeg ikke kunne ta med egen. Jeg sa at jeg fortsatt var med. Samtalen ble hyggelig nok avsluttet.
Resten av dagen skjedde det egentlig ingenting. Jeg bare sov noe vanvittig mye og var oppe lenge på natta. Skjønner ikke hvordan jeg fikk det til. Mamma og pappa dro på fredag og jeg og broderen ble aleine hjemme. Jeg føler ikke at det skjedde så mye mer begivenhetsrikt å si noe om. Ikke så mye i alle fall.

Jeg snakka med Marita på lørdag. Det var en goood tretimers-prat. Det var en av de sjeldne lange samtalene våre. Men vi trengte det begge to, tror jeg. Koselig var det uansett! Vi får sikkert ikke snakka på en stund nå.

Jeg snakka også med Ida i går. Koselighet på høyt nivå! Vi snakker heller ikke så ofte, så de samtalene vi har er utrolig herlige. Vi skal vel snakkes en gang til før skolen begynner, minst!

For øvrig river savnet etter folka på skriveleir fortsatt i meg. Jeg savner så det gjør sykt vondt. Men jeg skal aldri glemme hvor fantastisk uka vår var. Den ligger i minnet mitt som en stor varmebølge, ja, som en av de vi opplevde da vi var der. Igjen vil jeg minne om bloggen vår:
http://www.skriveleir.wordpress.com/

Og sånn ellers; nå er det ikke lenge til jeg har bursdag. Ja, da tar nedtellinga slutt. Heldigvis! Nå er jeg utrolig lei av å telle ned, men nå er det slutt om ikke så lenge. Det er under en måned igjen. Jeg satt og grubla over hva i all verden jeg skal ønske meg til bursdagen min. Har i grunn funnet ut at det ikke er så altfor mye, men litt er det i alle fall. Uansett: Det er tanken som teller. Jeg blir selvfølgelig glad om jeg får noe av det jeg ønsker meg, men ærlig talt. Det at venner bryr seg og sender bursdagsgave er faktisk det aller viktigste. Det tror jeg alle vet! Men noe jeg ønsker meg til bursdagen:
En t-skjorte med et bra slagord. Har faktisk ingen.
Mot i brøstet DVD-ene. Tror jeg har sett alle episodene hundre ganger, men hvis jeg har DVD-ene kan jeg se dem så ofte jeg vil.
En minnepenn med meget god plass. Min er så full med rot at jeg kunne trengt et annet sted og puttet alt rotet mitt.
En lipsyl. Har glemt det åtte ganger nå når jeg har vært i butikken.
En CD med Dj Ötzi. Har ingen av dem, men noen av sangene.
Den nye plata til ”Gitarkameratene” - Halleluja Live volum 2. Den skal visst være utrolig fantastisk. Har den første. Skal heller ikke nekte for at det er det jeg ønsker meg mest.

Haha. Det var virkelig noe av en ønskeliste. Skjønner ikke hvordan jeg har klart å få det inn i hodet. Men det er faktisk meg. Haha. Mirra er noe helt for seg selv.

Nå tror jeg faktisk jeg smått om sen må begynne å avslutte. Tror jeg har brukt ordet ”faktisk” ganske mange ganger nå. Det har seg nemlig sånn at jeg må pakke. Vi reiser herfra klokka tre og jeg må ikke begynne å sose rundt i siste liten og lete etter saker og ting som skal være med. Vet ikke i hvilken grad blogging blir prioritert i sommer. Kommer ikke så mye på nett før jeg er hjemme igjen.

Vi får se hva som skjer. Jeg håper bare at dere får en fantastisk sommer videre! Nyt alle de gode dagene og tenk minst mulig på skolen.
Ha det aldeles fortreffelig herlig!
Sommerklem fra Mirra!