Lørdag - Solskinn og russetid.

Hei!

Nå er det lørdag. Det er ikke så sent heller. Men jeg våkna veldig tidlig, så derfor føles det som om det er utpå ettermiddagen.

Nå er det lørdag, og vi har et opphold i den enorme leksemengden vi har hatt den siste tida. Det er så vidt jeg har klart å gjøre alle leksene til riktig tid. Men nå har vi altså fått et pusterom. De to neste ukene skal vi ha vurderingsuker. Da har vi heldagsprøver i alle mulige skriftlige fag, og hele dager med de muntlige fagene også. Da får vi prøve alle fagene før eksamen. Trekket til skriftlig er 12.mai og jeg føler meg allerede en smule bekymret...

Det er altså hva de to siste ukene har inneholdt. Det har skjedd så mye at det praktisk talt ikke har blitt tid til andre ting enn innleveringer, oppgaveskriving og framføringer.

I går begynte imidlertid russetida. Tradisjonen her er at vi skal gå en hel dag med russebuksa vrengt. Derfor gikk alle med vrengt russebukse i går. Skoledagen ble ganske merkelig. Vi fikk mange kommentarer og hadde det sinnssykt gøy. Vi gjorde vår første russeknute i går. Alle satt under pulten i norsktimen. Det var en rimelig ubehagelig følelse. Vi fant ut at en skoletime var bestemt til 90 minutter. Men det er egentlig to skoletimer, juks! Men siden vi har så kul norsklærer, gikk det ikke så verst. Ho ble litt oppgitt over oss, men det endte faktisk med at ho også satte seg under pulten.

På kvelden var det vrengefest. Jeg var innom en tur. Det var ganske koselig, men veldig slitsomt og. Det var mye folk og kanskje litt for mye drikking. Jeg kjente i alle fall at jeg ble veldig vant til russebuksa mi, og det er bra, i og med at jeg praktisk talt er nødt til å bo i den en hel måned. Seriøst. Her er det best å passe seg. Vi får ikke vaske dem heller, så det er nok fornuftig.

Ja, nå er altså russetida i gang. Jeg er redd jeg ikke får brukt så mye energi på det, dessverre. Men har tenkt å bli med på noe av det. Det kan rett og slett bli for mye hvis man skal prøve å delta på alt. Vi har nok å stå i med.

Da har jeg skrevet et kjedelig og rotete innlegg, men samvittigheten er i det minste roa.

Vi får snakkes, folk!

Gratulerer med overstått, Isabel.