Lørdag - En halvsliten oppdatering. :-)

Hei!

Nå er det lørdag kveld, og det liker jeg veldig godt. Lørdager; og i sær kveldene er de fineste tidspunktene jeg vet om. Nå sitter jeg her og føler meg halvsliten. Det er også en følelse jeg liker ganske godt.

Hm. Hva i alle dager er det som får meg til å høres ut som en skrulling akkurat i dag? Det kan jeg beklageligvis ikke gi noe svar på. Tror det kun er å akseptere kjensgjerningen.

La oss nå gå tilbake til vanlige former. I det siste har det skjedd sånn passe mye. Det som tar aller mest plass i hodet mitt nå, er samfunnsfagen. Jeg fikk et brev fra privatistkontoret i går, og der sto det at eksamen er 22.november. det er altså nesten en måned til, og jeg er godt i gang med lesingen. Leser mye aviser og ser masse på TV også, så jeg regner med at det skal gå bra. Nei, det må gå bra!

Uka etter at jeg kom hjem fra DNJF var utrolig slitsom. Jeg kan ikke beskrive hvor slitsomt det var å gå rundt og ikke kunne føle seg skikkelig uthvilt. Tror det tok ganske lang tid å komme seg. Jeg kom meg vel i grunn helt i går morges. Da hadde jeg som vanlig fri og sov skikkelig ut. Det har også ført til at jeg kjenner bedre vor ufattelig mye jeg savner folk. Vet ikke om jeg kan beskrive det for meg sjøl engang, så jeg har ikke tenkt å prøve. Savn er noe som også må aksepteres, og jeg har akseptert at det må aksepteres Ja, nå hørtes jeg vel helt sprø ut igjen, men dette vet jeg faktisk at er ganske sant.

Noe annet som vi har drevet med de siste ukene, og som også tar en del plass i livet mitt, er et prosjekt i politikk og menneskerettigheter. Det er et skoleprosjekt mellom flere skoler der vi skal representere land i FNs Sikkerhetsråd. Siden vi er vertsskole skal vi ha flest land, altså fem. Nå skal vi først ha framføring for alle som går i klassen vår, før vi skal møte resten av folka 10.november å lage en FN-resolusjon sammen. Jeg gleder meg, til tross for at det er ganske tungt arbeid. Men vi har godt av en del utfordringer. Alt kan ikke gå på skinner bestandig.

Mandag etter skolen møtte jeg Daniel. Han dro til Florida på tirsdag. Det er litt merkelig. Vi møttes hver eneste dag i fjor, og jeg syntes det var merkelig at vi ikke møttes så ofte i år, men hvis vi ville møtes kunne vi bare ta en telefon eller noe sånt, og så kunne vi møtes nesten med en gang. Nå sees vi sikkert ikke på et år. Det er skikkelig merkelig, men jeg gleder meg så klart på hans vegne. Alle mennesker trenger nye erfaringer. Det skader ikke å komme seg ut av lille Norge og se litt mer av den store verden.

På torsdag møtte jeg igjen Anna (Ho som har blitt støttekontakten min). Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men nå har jeg i alle fall gjort det. Vi sykla en tur, gikk en tur, og satt inne og prata. Ho fikk møte folka, og vi hadde tre hyggelige timer. Jeg gleder meg til vi skal møtes igjen. Noe som imidlertid er litt synd er at ho skal reise til Hawaii etter jul, så jeg får ikke beholde henne så lenge. Vi får nyte den tida som er.

Nå tror jeg ikke at jeg har noe særlig mer å skrive. Begynner å få vondt i hendene av skrivingen. Har skrevet samfunnsfagnotater fra 40 sider i dag, og da syns jeg man fortjener å få litt fred. Vet ikke hva som skjer framover, men oppdatering kommer en eller annen gang. Nå akter jeg å spise litt tysk sjokolade, drikke kveldskaffe og høre litt musikk.
En ting som for øvrig kan nevnes sånn helt til slutt, var at lørdagen var en merkedag i livet mitt. 22.oktober i fjor var jeg i Berlin "aleine". Det er et stort skritt på vei mot selvstendighet, og dagen feires så klart! :D
Nyt lørdagskvelden snille mennesker!
Det fortjener dere.