torsdag 22. juli 2010

Torsdag - en liten oppdatering.

Hei!

Nå er det torsdag og jeg begynner å bli lei varmen allerede. Det er utrolig godt med sol, men det får da være grenser.

Vi kom til Bosnia på mandagen. Reiste sånn i femtida på morgenen. Vi mellomlanda i Wien, Østerrike. Der venta vi i sånn cirka fire timer. Jeg synes det var en koselig flyplass, og for å toppe gleden fant jeg tysk sjokolade, MMMMM! Da vi reiste med flyet fra Wien til Sarajevo fikk jeg sikkerhetsbrosjyre i punkt. Det lir jeg veldig glad for. Det burde etter min mening være en selvfølge på fly. Blinde har vel like mye rett til å tilegne seg sikkerhetsinformasjon akkurat som andre folk, og på samme måte. Den var til og med på tysk og det er første gangen jeg har sett det. Da ble jeg enda gladere.

Jeg hadde store planer om å sove lenge da vi kom fram, men det ble det ingenting av. Når man døgner har man gjerne lyst til å sove litt lenge, men det klarte familien å ødelegge. Haha. Alle velta inn sånn i sjutida. Men det var koselig likevel. Tror vi satt og prata til ellevetida.

Disse dagene har ikke bestått av så veldig mye. Vi har heldigvis fått nett, så det er mulig å holde kontakt med verden. Det synes jeg er godt. Det er slitsomt å stikke innom internettkafféen for å komme seg på nett. Det har likevel ikke blitt så mye data i dag, heldigvis. Vi har vært en tur i byen, sett litt på saker og ting og spist. Det har vært veldig koselig.

I slutten av uka, eller starten av neste uke, reiser vi en tur til besteforeldra mine. Der skal vi overnatte på kveldene i tillegg til å reise til Kroatia å bade på dagen. Gleder meg masse! Tror faktisk det er på tide at jeg får litt farge også. Det skader ikke. Vi er jo så bleike hele vinteren.

Jeg har egentlig ikke så veldig mye mer å skrive om, sjøl om jeg har litt lyst.Sitter og hører ”Det tapte symbol” av Dan brown, ei bok jeg for øvrig anbefaler på det sterkeste, og spiser tysk sjokolade. Jeg synes faktisk ikke at man kan kreve mer av en slik nydelig kveld. For meg er dette fullkomment, selv om det kanskje høres ubeskrivelig kjedelig ut for andre.

Vi får snakkes mer når jeg finner på noe fornuftig å skrive om.
Kos dere videre, folkens!

Ingen kommentarer: