Tirsdag - Har ikke så masse å si.

Hei!

Ja. Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe sist. Og det har ikke noe med at jeg ikke har villet. Nei. Jeg har bare følt at det innlegget jeg skrev var tidenes innlegg. Det var det også, både lengste og beste. Og jeg følte også at det burde få lov til å stå som det var.

Mandagen etter at vi kom tilbake starta jeg tidlig. Det kunne ikke vært verre. Følte meg sjukt elendig, både trøtt og lei. Men det var vel ikke annet å vente heller. Sånt skjer når man reiser og kommer tilbake sånn uten videre. Men jeg angrer fortsatt ikke. Jeg er fortsatt av den oppfatning at jeg har opplevd en av tidenes beste turer! Men jeg stakk bort på tilrettelagt en tur, bare or å føle at det fortsatt var sant. Men sånn som folk snakka, skjønte jeg at det fortsatt var sant. Det hjalp.
Resten av uka skjedde det egentlig ingenting. Jeg føler at det er helt tomt inni hodet mitt når jeg prøver å tenke etter. Hm... Jeg kan ikke skjønne at det må ha skjedd noe. Men jeg føler da faktisk at det har det.
Tjo, uvesentlig nok. Jeg øvde til historieprøve hele onsdagen. Men selvfølgelig ble det ikke prøve. Ærlig talt! Nå er det faktisk to uker igjen. Men føler nå at jeg kan det så det blir ikke noe øving. Jaja. Det var det som skulle sies om historie.
Og btw: Jeg kom ikke opp skriftlig. Ikke overraskende. Jaja. Da er det bare å vente på muntlig da. Jeg får bare ta det som det kommer. Gleder meg til å bli ferdig.
På torsdagen sendte jeg en massemail til Chemnitz. Alle fikk tydeligvis ikke mailen. Men jeg tenkte jeg skulle vente og se hva som kom til å skje. Jeg behøvde så absolutt ikke vente lenge. Fredag ettermiddag lå en mail i innboksen min. Den kom fra Diana. Hun var en av dem jeg ble best kjent med. Jeg ble så glad i henne og ble utrolig glad da det kom mail fra henne! Vi har mailet helt siden fredag. Vi mailer fortsatt, flere ganger om dagen. Det er utrolig koselig. Jeg føler allerede at jeg har blitt bedre i tysk også!

I går hadde jeg framføring om turen. De andre hadde hatt skuespillprosjekt mens jeg var borte. De skulle gjenfortelle eventyr, tror jeg. Det var utrolig koselig å høre. Men min framføring gikk utrolig bra. Fikk 6- så jeg føler ikke at jeg har så veldig mye å klage på!

17.mai føler jeg at det ikke er så mye å si om. Jeg brukte en del av dagen på å øve til tysken, som jeg so dere forstår ble veldig fornøyd med. På ettermiddagen var jeg på Jessheim og så på russetoget. Det var utrolig koselig å se at alle menneskene var ute og nøt 17.mai. Sola skinte for oss følte jeg. På kvelden grillet jeg sammen med folka og noen venner. Det var utrolig koselig. Jeg la meg ganske tidlig, ettersom jeg ble sliten.

I dag har det ikke skjedd noe som er vesentlig å nevne. Jeg har vært litt sliten enda. Men det begynner å komme seg. Jeg gleder meg til fridagen på torsdag og til helga generelt.

Hm. Har vel egentlig ikke så veldig mye mer å si. Jeg vet at det har skjedd en del, men hodet mitt er helt tomt. Vi får heller snakkes når jeg egentlig er i bloggskrivingshumør.

Jo, forresten: Jeg var i avisen i dag. Haha. Det følte jeg virkelig ikke var noe stas. Jeg er så lei av den samme leksa om og om igjen!
Og:
Gratulerer så masse med dagen, Bjørn! Du holder deg sannelig godt enda!