Deutschlandbericht - begleiten!

Hallo!

Nå er jeg sinnsykt sliten. Skjønner ikke hvordan det er mulig. Det verste er vel at leksemotivasjonen er så utrolig liten. Jaja, jeg kommer vel til å bli desperat når det virkelig gjelder, noe som antakelig skjer allerede i morgen.

Forrige uke gikk utrolig fort. Mandagen hadde vanlig skoledag. Den gikk fort og normalt for seg. Tirsdag hadde vi OD-dag. Da var jeg hjemme og skulle liksom lese litt lekser og sånn, men det ble det ikke så mye av. Det hadde jeg heller ikke forventa at jeg kom til å gjøre. Onsdagen var jeg så sliten at jeg nesten sovna i historietimen. Skjønner ikke hva det kommer av. Jeg sov skikkelig og alt var helt ok.

Torsdagen var jeg på Gardermoen i ellevetida. Der møtte jeg Maria (ei som går i andre på samme skole som meg) og Elisabeth. Henne kjenner jeg ikke noe særlig, men ble bedre kjent med henne. Det var utrolig lang kø foran innsjekkinga, men vi fikk da omsider sjekka inn, og vi var klare for turen til Berlin.

Da vi var framme; var det bare å skynde seg til bussen, komme seg til hotellet og å rekke å spise før vi skulle til byen. Det rakk vi nesten ikke.

Turen i byen var ganske lang, nesten to timer. Men vi hadde det utrolig koselig! vi skulle egenlig bruke GPS og lytte til en stemme som fortalte Berlinmurens historie. Det var få i gruppa vår som gjorde det; så jeg droppa det jeg også. gikk sammen med ei jeg ble kjent med på Gardermoen, Maja Müller. Hun er halv tysk og er utrolig koselig jente. vi har masse til felles. Pratinga ble i alle fall veldig fin.

Da vi kom tilbake igjen, skulle vi installere oss på rommene. Det rakk vi ikke før vi dro. Og gjett hvem som fikk et lite sjokk da vi fant ut at vi skulle dele rom med tyskere? Jo, tenk, det var meg det! Hehe. Jeg klarte å ta meg inn igjen temmelig fort heldigvis. romkameraten min het Madeleine. Jeg skjønte fort at jeg ikke hadde mye å frykte. Hun er ei utrolig skjønn og pratsom jente. vi fikk mange koselige kvelder på rommet sammen. Hun gjorde at tysken min flyter lettere. Det var det selvfølgelig mange andre som sørget for også.
I alle fall; vi spiste litt og hadde åpning. så kom vi inn i den store gruppa vi hadde meldt oss inn i. Jeg var med i ”Sprache und Kreativität”. Etter det delte vi oss inn i enda mindre grupper. Jeg var med i ”Erzählerworkshop”. Der skulle vi lage fortellinger og ellers utvikle vår kreativitet i fortellerkunsten. vi gjorde ikke så mye i gruppa den kvelden. vi presenterte bare de gjenstandene vi hadde tatt med oss. vi skulle ta med noe som identifiserte oss. Jeg tok med en bok og forklarte om punktskrift og hva jeg likte med det. Det var en ganske spennende runde med alt fra bøker til bilder til sjokolade.

Jeg ble sittende sammen med ei koselig jente, Sina. vi satt inne på musikkrommet sammen med noen andre folk og sang og hørte musikk. Jeg var sykt trøtt av reisen og ellers lite søvn; så var i seng rundt tolv.

Var sånn halvvåken da vi sto opp dagen etterpå. men tror det gikk rimelig bra. Jeg skal virkelig si dere: Hvor sykt vanskelig det kan være at norsk ikke er det første språket du snakker når du våkner. Det er skikkelig merkelig. Jeg kan ikke helt beskrive det, men dere skjønner det sikkert hvis dere opplever det en gang.

Etter frokost dro vi til ambassaden (tror jeg). Der hørte vi på en del foredrag. Vet ikke helt hva jeg syns om dem, men vet at det siste var mest interessant. Der var det en som fortalte om hvordan det var å leve i DDR-tiden. Det har jeg alltid likt å lese og å høre om.

Etter lunsj hadde vi grupper igjen. Det var så sinnssykt interessant. Vi hadde mange forskjellige fortellerformer. vi ble kjent med hverandre, laga historier om hverandre. snakka om noen som hadde gjort det mulig for oss å ”gå gjennom veggen”. Jeg valgte Louise Braille. Jeg følte at vi ble godt kjent med hverandre gjennom disse øvelsene.

På ettermiddagen hadde vi ”lærekarusell”. Hm, finner ikke noen annen god oversettelse. Der ble vi informert om ulike muligheter for å komme oss til tyskland. Det syns jeg var utrolig spennende. Jeg følte at jeg hadde mer lyst til å reise til tyskland. gleder meg sykt til å starte prosessen.

Jeg rakk så vidt å spise middag før vi skulle reise til klatringa. Følte seriøst at jeg ikke fikk spist skikkelig. Haha. Men sånn var det i alle fall. Jeg var litt engstelig med tanke på at lederne i gruppa var litt skeptiske. Føler ikke at jeg fikser ting hvis ikke andre har litt tro på meg også. Jeg satt i bussen sammen med Ayse, ei koselig jente på atten fra Tyrkia. Jeg har fått mailen hennes og gleder meg sykt til vi skal mailes. Vel. Vi dro i hvert fall sammen. Da vi kom skulle vi varme opp med en slags reflekslek. Vi skulle holde hverandre ei hånda, så skulle noen prøve å trekke seg unna, mens vi skulle prøve å få tak i dem igjen. Har aldri skjønt det der, men grei oppvarming i grunn.
Vi begynte med hinderløye. Det var kjempegøy å klatre opp på tau og balansere. Jeg følte at jeg fikk masse trening ut av det. fikk litt hjelp, men genialt var det. Etterpå klatra vi i klatreveggen. Kom opp begge gangene. Jeg var rimelig fornøyd, men ble flau fordi jeg fikk så masse skryt. men; det er alltid koselig å høre koselige ting fra skjønne mennesker.

Jeg var vannvittig sliten da vi kom tilbake. La meg til å sove i tolvtida.

På lørdag hadde vi enda en lærekarusell på morgenen. Da prata vi om enkelte yrker. Jeg syns det var kult at journalist var blant dem. Fikk høre hvordan man kunne bli journalist i Norge og eventuelt i Tyskland. Hørte også på en som var tolk og en som holdt på med diplomatisk tjeneste. Skjønte ikke helt det siste der, men det gjorde ikke noe. Satt å skravla med noen folk så føler ikke at det var det helt store tapet. tolketjenesten var imidlertid veldig interessant!

Etter hvert dro vi til byen igjen. vi bodde faktisk til i utkanten så måtte kjøre en del buss. Gruppa vår gikk gjennom en del gater og lyttet til en dame som fortalte historier om Berlin. Det er noe av det mest spennende historieopplegget jeg har vært med på. Nå vet jeg litt mer om opphavet til Berlin, og det er litt viktig nå som man har vært der.

På ettermiddagen hadde vi mer gruppearbeid. Da forberedte vi oss på framføringer. to i gruppa mi skulle fortelle hver sin historie, også skulle vi fortelle en sammen. Det var kult! Jeg ble nervøs, men det gikk bra.

På kvelden hadde vi framføring. Å! Helt seriøst. for noen fantastiske og kreative mennesker. Jeg likte virkelig alle framføringene. Jeg visste ikke at man kunne få t il så mye kreativt på fire dager. Jeg kjente hvor glad jeg var i gruppa mi. Herlige skjønne mennesker! Jeg savner alle så sykt masse allerede!

Etter avslutningen dro vi til et sted og hadde party. Det var greit nok. Vet ikke helt hva jeg skal si om det. Liker ikke så godt høy musikk, så satt inne på et rom med lite lyd. Satt sammen med ei jente fra Stavanger, Eirin. Snakka også med en del andre folk. en vellykka kveld ble det uansett.

Da jeg kom tilbake lå jeg i senga og skravla med Madeleine i to timer. Seriøst. Jeg gikk faktisk gjennom veggen når det gjelder tysk. Jeg klarte å snakke i vei i to timer uten problemer. Wow. Jeg er skikkelig fornøyd.

På søndag hadde vi en slags kaffélek. vi skulle bytte bord hvert tjuende minutt og svare på noen spørsmål. Var ganske trøtt, men tror det gikk greit. vi fikk klarhet i en god del ting da, også fikk vi se resultatet etterpå.

Vi dro til flyplassen etter lunsj. Dessverre ble flyet forsinka, så vi ble værende på flyplassen i over fire timer. Seriøst. Det var virkelig langweilig.

Jeg føler i grunn at jeg kunne sakt så mye, mye mer. Men føler ikke for å beskrive alt med ord bestandig. Enkelte ting skal føles; og man skal beholde det i sitt indre. Her har dere meg.

Denne uka har gått utrolig fort. Har hatt end el å gjøre og ikke hatt tid til å blogge. Men tenkte jeg skulle publisere dette snart. Tror jeg får skrive mer om ting som skjer framover senere. Har skrevet rettslæreoppgave, og har skikkelig vondt av å skrive.

vi snakkes, søte mennesker! Nyt helga.