Søndag - Hodet er som en bikube.

Hei!

Nå er det tidlig på morgenen, og jeg burde definitivt sovet. Har brukt de siste timene til å snakke med Lena, absolutt ikke noe dumt å bruke tida på!

De to siste dagene har vært hektiske. På torsdag hadde vi forberedelse til rettslære. Da satt vi inne på et rom og noterte litt om de stikkordene som var oppgitt på forberedelsesarket. Jeg fikk imidlertid ikke gjort så mye, men gjorde det på kvelden da. Jeg er også veldig glad for at jeg ikke hadde noen spørsmål til det som var på arket, for ellers kunne det ha blitt litt stress, særlig hvis man kom på ting utover kvelden. Vi er nemlig fortsatt i streik.

På fredag hadde vi eksamenen. Den var ikke så ille som jeg hadde trodd. Var skikkelig nervøs hele natta. Sov nesten ingenting, men det kunne absolutt gått verre. Jeg skal ikke klage.

Lørdagen har ikke blitt brukt så mye, mest musikk, prating, nett og lydbok. Det har vært en veldig god og avslappende dag. Ja, jeg vet veldig godt at jeg burde forberede et foredrag til engelsken, og også bli helt ferdig med søknaden. Men her er min tendens til å være så ubeskrivelig treig. Jaja. Ta meg som jeg er!

Forresten: I dag ble det avgjort at Marita kommer hit og blir her fra 23.-25.juni. Ho har aldri vært her, så det gleder jeg meg veldig til! Vi har ikke møttes på evigheter, og får nok ikke noen muligheter ellers. Det er så absolutt best å ta initiativet sjøl. Jeg gleder meg i alle fall veldig!

Som jeg sa; er vi fortsatt i streik. Vi merker det en del også Nå mandag skal det tildeles muntligeksamener, men det kan for så vidt bli avlyst. Det er både fint og trist. Fint fordi man slipper å grue seg, og trist fordi man har jobba opp mot det i tre år og ikke får vist det man har lært i løpet av disse tre årene.

En annen ting jeg også har tenkt på, og som jeg for så vidt også har diskutert med to av mine kjære venner, er temaet for streikingen. Jeg ser så absolutt det positive i de drastiske tiltakene som er iverksatt. De kommer selvfølgelig til å gagne oss som skal ta over om ikke så mange år. Da er faktisk likestilling et viktig tema. Det er veldig viktig at begge kjønn har de samme rettigheter og plikter. Det burde selvfølgelig være et viktig mål å nå. Det er noe samfunnet har kjempet mot i mange år, og også kommer til å kjempe om i mange år til, tror i alle fal jeg. Jeg tenker helst på en enda mindre og mer utsatt gruppe: Nemlig mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er så klart naturlig at jeg tenker en del på våre samfunnsforhold, ettersom jeg kan betegnes som et menneske med nedsatt funksjonsevne. Men jeg anser meg også som et rimelig oppegående og aktivt menneske. Jeg kan og vil utrette mye. Det vil nok også veldig mange andre! Det jeg vil fram til, er at jeg savner noe rundt det. Det snakkes om å sikre framtiden til den yngre generasjonen. Er ikke vi også en del av den framtiden? Har ikke vi like mye rett til arbeid på lik linje med alle andre?

Dette er tanker som har summetrundt i hodet mitt i noen timer nå. Jeg har som sagt delt dem med noen, men jeg deler dem gjerne med flere. Jeg liker diskusjoner om viktige ting. Jeg kjente også at det var godt å få det nedskrevet. Evnen til å formulere tankene mine har ikke sviktet meg enda. Det er jeg veldig glad for. Den bærer jeg i meg hele tiden og bruker den både i skriftlige og muntlige sammenhenger.

Nå som jeg har fått ned en del av tankene mine, føler jeg at det blir lettere å gå til ro. Jeg kjenner som sagt at det var godt å få satt ord på det som surrer rundt der inne.


Nyt siste dag av helga, folkens!
Vi snakkes.