Søndag - Fint vær, men ikke solskinn.

Hei!

Nå er det søndag. Den siste dagen i helga. Den er typisk merkelig. Jeg har alltid en sånn slitsom følelse søndager. Jeg kan ikke beskrive den, men det er bare en følelse som forteller deg at det snart er å trekke pusten og slåss mot ei ny uke. Det er som om det er et uhyre vi slåss mot også må vi ikke bryte sammen før fredags ettermiddag. Mitt uhyre er for så vidt ganske lite denne gangen, eller ja, hva man nå skal si. På mandag og tirsdag skal jeg ha lesedag fordi jeg ikke har noen tentamener. Og det passer bra. Jeg er bare nødt til å fikse tysken rimelig greit på onsdag. På torsdag skal vi ha hovedmål og det går egentlig greit nok. På fredag har vi fri fordi det er 1.mai.

Resten av den uka som nå har gått ble ikke brukt på så veldig mye. Jeg slappa av på onsdags ettermiddag, sjøl om jeg egentlig burde lest til rettslære. Jaja, det er typisk meg. Jeg gjør det så klart ikke før dagen før. Og da ble det gjort til gangs. Jeg leste hele dagen, praktisk talt. Og det hjalp på. Rettslære gikk kjempebra! Muntligoppgavene vi lagde var helt greie og vi hadde mange kommentarer til de andre gruppene. Prøva gikk nokså greit vil jeg tro, svarte i alle fall på alle spørsmålene.
Men tidlig på morgenen den torsdagen fikk jeg en tlf fra skolen. Det var prosjektleder for Tysklandsprosjektet som ringte. Han hadde fått mail fra skolen i tyskland som vi skal besøke. De kom opp med et forslag om at jeg skulle besøke blindeskolen i nærheten. Det ligger i Chemnitz. Hva tror dere? Selvfølgelig svarte jeg jaaaa! Jeg trodde ikke man kunne glede seg så mye som jeg gjør. Men det gjør jeg altså.

Denne helga ble ikke brukt til så utrolig mye. Jeg var og sykla med Jon i går. Vi sykla bort til bensinstasjonen, fylte dekkene på sykkelen min og spiste is. Det var utrolig koselig. Jeg liker godt å sykle og er utrolig glad for at jeg får gode muligheter for dette i år. På kvelden snakka jeg med Marita og så film. Det var herlig! Vi har ikke snakka så ofte i det siste. Det skjer så mye. Og meg og film blir det heller ikke så ofte. Så det er godt når det faktisk går en film på TV som jeg har sansen for.
I dag har jeg bare slappa av, vært litt på nettet og tenkt på å lese tysk. Det skulle ikke forbause meg om jeg begynner med den på mandagskvelden. Det er så irriterende. Men jeg har nærmest lovt meg sjøl at det skal bli lesing i dag. Det tenkte jeg at jeg skulle holde. I alle fall skal det leses i morgen.

Egentlig er det ikke så veldig mye mer å si. Jeg skulle gjerne skrevet ned noen interessante tanker, men føler ikke for det akkurat nå. Tvungen bloggskriving funker sjelden. Det har du rett i, Natalie!
Så jeg får heller ta det igjen når jeg er i bloggskrivingshumør. Nyt den siste dagen av helga.
Vi prates, skjønne mennesker!